Redd språksamlingene ved Universitetet i Oslo

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 1 2000


Debatt:

Ledelsen ved HF-fakultetet ønsker å skille seksjonene for norsk leksikografi, norsk navnegransking og norsk målføregransking fra Institutt for nordistikk og litteratur til tross for en sterk motvilje hos et stort flertall av fagpersonalet både i disse tre seksjonene og ved moderinstituttet. En slik overkjøring er i seg selv meget betenkelig.

Forslaget innebærer at en livpulsåre mellom de fagmiljøene som har ansvar for forskning, dokumentasjon og undervisning i det norske språket, blir kuttet brutalt over. Det kan se ut som om saken har versert så lenge i de behandlende organer at tiden er moden for en endelig avgjørelse. Men slik er det ikke, for fakultetsledelsen har hele tiden endret saken ved at nye formål og begrunnelser stadig har kommet til uten at fagmiljøet er gjort løpende kjent med planene eller har hatt mulighet til å innvirke på dem. Det foreligger heller ikke nå noen konkrete planer for hvordan omorganiseringen skal foregå.

Utgangspunktet for hele saken var en voksende bekymring for språksamlingenes framtid hos fagpersonalet der i og med at midler til enhetene først og fremst ble tildelt i samsvar med studenttallet. For fag som ikke har undervisning, men forskning og dokumentasjon som en av sine hovedoppgaver, var det problematisk, særlig fordi fakultetet gjennom en årrekke hadde trukket inn stillinger fra de samme miljøene: I 1988 døde landets eneste professor i navnegransking, og i 1997 gikk en professor i leksikografi av for aldersgrensen. Ingen av disse professoratene er blitt lyst ut. I tillegg har ett av de tre professoratene i leksikografi stått ubesatt i seks år på grunn av permisjon. I 1995 ble en av de to vitenskapelige stillingene på målføreseksjonen omdisponert til et professorat i litterær pedagogikk.

Til tross for trange økonomiske kår og vakanser har språksamlingsmiljøene frembrakt flest doktorgrader i språkvitenskap ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap i de seinere år (fire siden 1996), og man har utviklet det eneste undervisningstilbud i leksikografi i landet, et opplegg av en kvalitet som har vakt oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. Det er stadig flere studenter som tar leksikografi eller navnegransking som emnekrets i sitt hovedfag i nordisk, og det skrives stadig flere hovedoppgaver i fagene, og interessen for mellomfagstillegget i navnegransking har økende oppslutning. Dette viser at fagmiljøet er aktivt og faglig på høyden. Men manglende ressurser går ut over hovedaktiviteten med innsamling og forskningsmessig bearbeiding av det norske språk, særlig med progresjonen av de største og tyngste prosjektene, f.eks. Norsk Ordbok.

En av hovedbegrunnelsene fra ledelsen ved HF for å skille språksamlingene fra moderinstituttet er manglende faglig styring. En slik påstand føles urimelig når man samtidig har latt lederstillingene stå ubesatt gjennom en årrekke. HF-ledelsens ønske er at språksamlingene skal organiseres som et senter, slik at styringen blir bedre. Sentermodellen innebærer primært en sterkere administrativ styring, dermed blir språksamlingene som vitenskapsfag ytterligere svekket. Et moment som særlig er vektlagt av HF-ledelsen, er at språksamlingene trenger mer administrasjon for å holde kontakt med oppdragsgivere, dvs. kjøpere av tjenester som fagpersonalet skal levere. Slik skal man i større grad bli selvfinansiert. Dette er et alvorlig slag mot fagene som vitenskapsfag, og det er absolutt ikke noe som har ligget i de vedtak som Stortinget i sin tid fattet da de enkelte fagene ble opprettet som universitetsfag.

Tvert imot skulle de sørge for å dokumentere det norske språket som en del av kulturarven, og bedrive grunnforskning samt tilrettelegging av forskningsmateriale for resten av fagfeltet, både nasjonalt og internasjonalt. Disse viktige kulturoppgavene kan best utføres som en del av Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, slik en klar majoritet av de faglig ansvarlige selv mener. Utvikling av kommersielt interessante ordbøker eller navnebøker bør overlates til de norske forlagene.

Når HF-ledelsen velger å overhøre majoriteten av de faglig ansvarlige på språksamlingene, og dekanen velger kun å ta hensyn til et lite mindretall som støtter en sterkere administrativ styring, er det grunn til å slå alarm overfor Kollegiet som en appell til de akademisk ansvarlige ved Universitetet i Oslo.

Representantene for samlingsseksjonene i styret ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap,
Botolv Helleland, Ruth Vatvedt Fjeld, Laurits Killingbergtrø


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 1 2000

Publisert 27. jan. 2000 17:25 - Sist endra 1. sep. 2014 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere