Nettsider med emneord «Feature»

6000 liter olje lak ut i Ole-Johan Dahls hus i Gaustadbekkdalen i nyttårshelga då pumpene til dieselaggregatet ikkje stansa etter at den normale straumforsyninga var komen i gang igjen.

Eit kontor fylt av norsk og utanlandsk kunst dekorert med benkar og veggur frå 1700-talet. Eit kontor fylt opp av bøker frå vegg til tak og med ein heilfigur av John Wayne i papp i kontorhjørnet. Begge desse forskarkontora finst på Universitetet i Oslo. Uniforum har besøkt dei.

Folk husker dem fra den gang de satt på bakerste benk og vekselvis kyssa og vekselvis stilte intrikate spørsmål til foreleser. Siden har de forsket sammen og publisert sammen og fått priser sammen. Og kyssinga - den har de selvfølgelig fortsatt med.

Mange av Universitetet i Oslos bygninger er oppkalt etter kjente vitenskapsmenn og vitenskapskvinner. I Universitetshistorisk fotodatabase (UFO) finner du fotografier av mange av dem. Denne gang har prosjektkoordinator Anne Vaalund funnet fram til bilder av Peter Andreas Munch, Ragnar Frisch, Helga Eng og Harriet Holter.

Mange av Universitetet i Oslos bygninger bærer navnene til vitenskapsmenn og vitenskapskvinner som på forskjellig vis ruver ekstra høyt i universitetets snart 200-årige historie. Hvordan så de ut egentlig ut, disse storhetene? I Universitetshistorisk fotodatabase finner du fotografier av blant andre Kristine Bonnevie, Vilhelm Bjerknes, Sophus Lie og Sophus Bugge.

I 1817 kunne legen Frederik Holst disputera for den medisinske doktorgraden med ei avhandling om radesjuken. Han var dermed den aller første som tok doktorgrad ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Avhandlinga blei skriven på latin, og først no er den omsett til norsk takka vera samarbeidet mellom doktorstudent Anne Kveim Lie og omsetjaren Stig Oppedal.

Da Kong Frederik 6. bestemte at Norge skulle få sitt eget universitet, var det Kongsberg og ikke Christiania han forestilte seg som universitetsby. I Kongsberg kunne man nemlig forene det nye universitetet med Bergseminaret, landets eldste naturvitenskapelige utdanningsinstitusjon. - Hadde kongen holdt fast ved sin beslutning, ville Norge ha fått sitt Uppsala eller Oxford, og naturvitenskapene ville ha fått en mer framtredende plass, tror direktøren for Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg, Liv Håskoll Haugen. I desember i fjor overtok museet bygningene til det gamle Bergseminaret.

Etter ti års oppussing og like mange millioner kroner, er Universitetets biologiske stasjon i Drøbak nå ferdig oppgradert til en moderne og godt fungerende biologisk feltstasjon. Ildsjelen bak er biologen Hans Erik Karlsen, som har vært bestyrer her siden 1994.

Jan Erlvangs kjennemerke er eit halssmykke som alltid er synleg fordi han aldri knepper igjen dei to øvste knappane i skjorta. På Noregs nasjonaldag fylte han 75 år. I ein mannsalder var han administrativ leiar ved Matematisk institutt. I dag brukar han tida til å gå på kunstutstillingar.

Med ein sykkel og ein Colt-pistol under jakka blei Milorgmannen Bjarne A. Waaler sendt opp Karl Johan for å finna ut kvifor ingen hadde inntatt Slottet i maidagane 1945. - Frå ei vaktbrakke bakom Slottet kom det ut to tyske soldatar i nattøy som ville overgi seg. Elles var det tomt. Seinare har eg sagt at eg erobra Slottet åleine, smiler UiOs gamlerektor som 18. april fylte 80 år.

Universitetet i Oslo hyllet de deporterte studentene under markeringen av at det er 60 år siden tyskerne stengte universitetet og sendte 650 studenter til fangeleire i Tyskland. - UiO bestod prøven under krigen, sa historikeren Jorunn Sem Fure.

- Det er fascinerande med dei som aldri sluttar å leika, men held fram med å kle seg ut som cowboyar eller vikingar lenge etter at dei er blitt vaksne. Det seier den norsk-britiske fotografen Lill-Ann Chepstow-Lusty ved Universitetets kulturhistoriske museum. Ho har nyleg kome ut med boka Absolutt viking .

Rundt eit bord på restaurant Proffen sit seks menn i 80-åra og pratar om det som skjedde den 30. november 1943. Då blei dei saman med 1200 studentar og ein del universitetslærarar arresterte av tysk politi og tyske soldatar og samla i Universitetets Aula.

Universitetsbiblioteket og Informasjonsavdelinga er i gang med å oppretta eit biletarkiv som kan dokumentera UiOs historie. No ber dei alle fagmiljø og andre einingar om å gå gjennom bileta sine.

Pensjonisten og UiO-studenten, Gunvor Bøgseth, debuterer i høst med lyrikksamlingen "Tilsynelatende".

Det mener Arne Næss og Ivar Mysterud. Uniforum møtte filosofen og økologen til samtale om, ja, nettopp tverrfaglighet - og dessuten om evolusjon, miljø og filosofi.