Biologisk stasjon i Drøbak ferdig oppusset etter ti år

Etter ti års oppussing og like mange millioner kroner, er Universitetets biologiske stasjon i Drøbak nå ferdig oppgradert til en moderne og godt fungerende biologisk feltstasjon. Ildsjelen bak er biologen Hans Erik Karlsen, som har vært bestyrer her siden 1994.

Universitetets biologiske stasjon ligger i båthavnen i Drøbak. Bygningen fra 1894 er nyoppusset og oppgradert til en moderne biologisk feltstasjon.
Foto: Ola Sæther

- Dette må være Norges høyeste énetasjes hus, sier Hans Erik Karlsen. Han er bestyrer for Universitetets biologiske stasjon på tolvte året, eneste ansatte og har vært den kreative drivkraften i oppussingen.

Ti års oppussing

Den særegne stasjonsbygningen med sine to piper og vanntårn på taket kalles lokalt bare for "Biologen". Den ligger få meter fra Oslofjorden og glir godt inn i kystlandskapet i Drøbak. Stasjonen ble innviet sankthansaften 1894 og ble i 2003/2004 på nytt malt i sine opprinnelige unionsgule farger. Universitetet fikk i sin tid kun tillatelse til å bygge en énetasjes stasjon. Denne har en grunnflate på 130 kvadratmeter og omfatter en kjeller med akvarier og laboratorier, en hovedetasje med ytterligere laboratorier og kurssal, samt en tredje etasje, som er et innredet loft med kjøkken, stue, kontorer og gjesterom.

- Begge hovedbygningene ved stasjonen var i en elendig forfatning da jeg overtok som bestyrer i 1994. De har derfor blitt kontinuerlig oppgradert de siste ti årene, forteller Karlsen.

Han roser den positive holdningen og gode støtten fra Teknisk avdeling, som har vært avgjørende for at UiO igjen har en operativ og fungerende feltstasjon i Drøbak. I tillegg har stasjonen de siste årene fått mye nytt utstyr takket være bidrag fra forskningskolleger ved Biologisk institutt og støtte fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

- Ingenting kommer imidlertid uten egeninnsats. Det er først i de siste årene at jeg virkelig har hatt tid og infrastruktur til egen forskning, innrømmer Karlsen, som har fungert som både vaktmester og byggmester, i tillegg til å være daglig leder. Han avslører mange 60 timers arbeidsuker.

De første årene han var her, oppklarte Karlsen også eiendomsgrensene til forskningsstasjonen. Det var et lokalt initiativ som gjorde at han måtte gjennomgå gamle dokumenter og grunnbøker. Han fant da ut at UiO eide mer enn man var klar over. Etter mange års forhandlinger mellom Drøbak kommune og universitetet, kom man endelig fram til en minnelig løsning i 2001. Den førte blant annet til at allmennheten ble sikret ytterligere friarealer i Badeparken nord for stasjonen, og at Drøbak kommune betalte stasjonen 600 000 kroner, som gikk til oppussingen.

Forsker på hørselssansen

Karlsen har en allsidig bakgrunn i biologi, men er primært sansefysiolog og zoolog, og han er spesielt opptatt av fiskens og krepsedyrenes hørselssans. I kjelleren har han innredet sitt eget laboratorium til dette formålet med et såkalt "vugge-oppsett", som er en pleksiglasskasse med vann opphengt som en vugge i tynne stålvaiere. Inni kassen plasseres ulike arter av fisk og krepsedyr før kassen vibreres på en kontrollert måte og atferden til dyrene registreres med ulike typer videokameraer.

- Vi kan simulere vibrasjonsstimuli fra en predator, en rovfisk, og så registrere responser. Hørselsorganene hos fisk og mennesker har faktisk store likheter, og på cellenivå er forskjellene ofte minimale. Fisk oppfatter lyder både som vannbevegelser og trykkendringer. Ved å tolke disse to fenomenene på likt, vet fisken i hvilken retning den skal rømme. Hele analysen skjer automatisk og i løpet av brøkdelen av et sekund, forteller Karlsen, som mener at vi nå har fått ny viten om fiskenes retningshørsel.

Kursdag på Tollboden

"Tollboden" er stasjonens kurs- og konferansesenter med plass til 21 overnattingsgjester. Det treetasjes huset er bygd rundt 1860 og ligger noen hundre meter lenger sør i båthavnen. Huset ble gitt av Tollvesenet som gave til UiO i 1962.

Uniform treffer her en klasse fra Greåker videregående skole som skal overnatte til neste dag. Elevene har nettopp vært på fjorden med forskningsskuta Bjørn Føyn, oppkalt etter en av Karlsens forgjengere, og skrapt havbunnen for å få med seg noe liv fra havet som de kan studere. Karlsen forsøker å overbevise de lett skeptiske greåkerjentene om at kongssneglene de har fått med seg, både er interessante dyr og en av havets delikatesser.

- Vi har skolebesøk tre uker om våren og tre om høsten. Dette er siste uka i år. Vanligvis er det en stipendiat i marinbiologi fra Blindern som underviser, men i dag måtte jeg trå til alene, sier Karlsen - og spretter opp på en krakk og krøker seg for å illustrere oppbygningen av et bløtdyr for de smilende elevene.

- Stasjonen har tilbudt skolebesøk i over 30 år, og det er noe både Biologisk institutt, fakultetet og UiO sentralt ønsker at vi skal prioritere, forteller han. Interessen for slike kurs er stor, og Karlsen har nylig fått en forespørsel fra rektorene i Frogn kommune og omegn om et fast skolekurssamarbeid for ulike klassetrinn.

Karlsen har sin utdanning fra Blindern og var selv student ved stasjonen i Drøbak tidlig på 80-tallet. I 1989/90 tilbrakte han to år her som doktorgradsstipendiat. Han er født og oppvokst på Nøtterøy, vente seg tidlig til båtlivet og trenger nærheten til havet. Han har også vært sju sesonger på Svalbard for å studere sjøfugl.

- Vi har i år 1340 gjestedøgn med overnatting og rundt 2500 dagsbesøk. Dette er langt mer enn de fleste andre utestasjonene til UiO, fremhever Karlsen, som gjerne skulle hatt ytterligere hjelp med driften av kurssenteret.

Åpent hus

Biologisk stasjon ble i sin tid opprettet på initiativ fra blant andre Fridtjof Nansen. Han hadde vært på den marinbiologiske stasjonen i Napoli og blitt inspirert. Men alt på 1770-tallet kom den danske naturforskeren Otto Fredrik Müller hit, en samtidig av svensken Carl von Linné.

- I Drøbak giftet Müller seg med den rike enkefruen Anne Carlsen fra trelasthandler- og skipsrederfamilien Carlsen. Det var Müller som oppfant trekantskrapen som benyttes den dag i dag til å ta prøver fra havbunnen. Han beskrev under sin tid i Drøbak også en rekke dyrearter for første gang, herunder drøbakkråkebollen, forteller Karlsen. Han holder nå på å skrive en bok om forskningsstasjonens historie og dens tilknytning til Drøbak by.

Til forskjell fra tidligere bestyrere har Karlsen alltid hatt en åpen linje ved stasjonen og bestreber seg på å ha et godt forhold til alle besøkende og til Drøbaks befolkning i særdeleshet.

- På Drøbaks "kråkebolledag", som er en lørdag midt i juni, er det åpen dag på stasjonen, og vi har da hatt inntil 500 mennesker innom. Folk får omvisning på stasjonen, barna blir traktert med pølser og alle virker svært fornøyde, sier Karlsen.

Emneord: Feature, Naturfag, Renovering, Rehabilitering, Oppussing på UiO Av Lars Hoff
Publisert 14. nov. 2005 13:33 - Sist endret 10. des. 2008 14:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere