Universitetet feiret sine helter fra krigen

Universitetet i Oslo hyllet de deporterte studentene under markeringen av at det er 60 år siden tyskerne stengte universitetet og sendte 650 studenter til fangeleire i Tyskland. - UiO bestod prøven under krigen, sa historikeren Jorunn Sem Fure.

KRIGSSTUDENTENE: Fra venstre: Rolf N. Nettum (nordisk litteratur), Knut Erik Skinnemoen (farmasi), Elling Kvamme (medisin), Asbjørn Eidnes (filologi ) og Aage Magnus Kveim (jus).
Foto: Ola Sæther

Minnemarkeringen den 29. november ble avholdt i Universitetets aula hvor de norske studentene 60 år tidligere hadde blitt stuet sammen av tyske soldater. Den 30. november 1943 ble 1200 mannlige studenter arrestert av tyske soldater over hele hovedstaden i en storaksjon og sendt til militærleiren i Stavern. Universitetet ble stengt for resten av krigen. 650 av studentene ble sendt videre til fangeopphold i Tyskland. 17 av dem kom ikke hjem i live.

Rektor Arild Underdal takket de deporterte studentene for deres faste holdning under oppholdet i Tyskland og for å ha forsvart universitetets verdigrunnlag. - Før eller siden vil det kreves av oss igjen. Vi må styrke de institusjonene som holder verdiene om rettsstat, demokrati og menneskeverd i hevd, og universitetet er en av dem, sa han.

Applausen var taktfast og hjertelig da et 50-tall av de gjenlevende heltene toget ned den samme midtgangen som rikskommissær Josef Terboven, hjernen bak aksjonen, 60 år tidligere hadde marsjert opp og ned mens han mønstret de tilfangetagne studentene. Tyske soldater med ladde våpen hadde stått oppstilt langs veggene og ved utgangen.

Sterk motstandsvilje ved UiO

Påstander etter krigen om at universitetet forholdt seg passivt i motstandskampen, ble behørig tilbakevist i de to seminardagene forut for minnemarkeringen. Kun to professorer og et 50-tall studenter ble medlemmer av NS. I september 1941 ble universitetets autonomi avskaffet, og rektor Didrik A. Seip fengslet. Den nye NS-rektoren Adolf Hoel skulle styre universitetet etter førerprinsippet, og NS-folk ble plassert i styringsorganene ved alle fakulteter.

Men dekanene sto imot presset om nazifisering av universitetet. Det var strid mellom denne "dekanlinjen" og "aksjonslinjen" til det illegale Aksjonsrådet som ble ledet av psykologiprofessor Harald Schjelderup. Han mente at dekanene var for forsiktige i forhold til NS-ledelsen ved UiO og at universitetet burde ha vært stengt. 15. oktober 1943 ble han, 11 andre professorer og 70 studenter arrestert av tyskerne og sendt til Grini.

Mye av den illegale pressen ble produsert på UiO. Det var stadig underskriftskampanjer mot NS-ledelsen ved universitetet. Halvparten av UiOs ansatte satt fengslet i perioder av krigen, og i alt 100 studenter og universitetsfolk falt i motstandskampen. Kjernen i etterretningsorganisasjonen XU bestod av realfagsstudenter fra Blindern. Dekanene greide å forhindre at NS-medlemmer og frontkjempere skulle gå foran andre søkere på lukkede studier. Og ikke minst viste de 650 deporterte studentene sin motstandsvilje mot nazi-diktaturet.

Omvendelse ikke mulig

"Jedem das seine" (fritt oversatt: Enhver skal få sin bekomst) stod det å lese over jernporten til konsentrasjonsleiren Buchenwald. Men de norske studentene var privilegerte. - Vi skulle ikke utryddes, men omvendes, som formannen i Buchenwaldforeningen, professor emeritus Elling Kvamme, uttrykte det.

Fangene i SS-leiren St. Andreas ved Sennheim i Elsass ble sendt på tyske universiteter i nærheten for å indoktrineres i den nazistiske raselæren, mens de i Buchenwald fikk besøk av professorer fra Universitetet i Jena i samme ærend. Prosjektet ble oppgitt etter et halvår, og studentene overført til vanlig arbeidstjeneste.

Livslangt samhold

- Vi lærte at vi kunne tåle meget, fysisk og psykisk. Samhørigheten var vår store styrke og har vært det til den dag i dag. Den binder oss sammen. Det har vi merket disse tre dagene vi har vært sammen, sa høyesterettsdommer Hans M. Michelsen i sitt foredrag om dagliglivet i Buchenwald og Sennheim.

Elling Kvamme, som leste fra sin dagbok fra konsentrasjonsleiren, var forferdet over avhumaniseringen i Nazi-Tyskland. - En kulturnasjon, som hadde vært ledende innen vitenskap og kunst, ble på få år forvandlet til en SS-stat. Men også vi ble avhumanisert, vi ble ufølsomme overfor andres lidelser. Det er vår plikt å vitne de få årene vi har igjen, sa han.

- UiO kom styrket ut av krigen

Historiken Jorunn Sem Fure sa at mens tyske akademikere i stort antall hadde støttet opp om det nazistiske prosjektet, så kom Universitetet i Oslo styrket ut av prøvelsen.

- Bekjennelsen til det liberale demokrati og en humanistisk tradisjon hvor kritisk tenkning, erkjennelsestrang og åndsfrihet er idealet, ble grunnfestet under krigen. Men dette er en daglig kamp. Den ble ikke vunnet en gang for alle i 1945, avsluttet hun.

Bak arrangementet sto Forum for universitetshistorie, Informasjonsavdelingen ved UiO og Buchenwaldforeningen.

Emneord: Universitetshistorie, Studentsaker, Feature Av Lars Hoff
Publisert 2. des. 2003 17:21 - Sist endret 10. des. 2008 16:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere