Ansiktene bak bygningene

Mange av Universitetet i Oslos bygninger er oppkalt etter kjente vitenskapsmenn og vitenskapskvinner. I Universitetshistorisk fotodatabase (UFO) finner du fotografier av mange av dem. Denne gang har prosjektkoordinator Anne Vaalund funnet fram til bilder av Peter Andreas Munch, Ragnar Frisch, Helga Eng og Harriet Holter.

BER OM TIPS: Anne Vaalund, prosjektkoordinator i UFO. har digitalisert tusenvis av papirbilder og negativer. - Tips om fotografier er til uvurderlig nytte, sier hun.
Foto: Ola Sæther

I forrige nummer av Uniforum presenterte vi fotografier av Kristine Bonnevie, Vilhelm Bjerknes, Sophus Lie og Sophus Bugge. Denne gangen er turen kommet til Peter Andreas Munch, Ragnar Frisch, Helga Eng og Harriet Holter.

- Jeg har bilder av disse forskerne, men forbausende få, innrømmer Anne Vaalund. Hun tilføyer at det ikke er så rart av universitetet har få bilder av historikeren Peter Andreas Munch (bildet til høyre).


- Han levde midt på 1800-tallet, og så gamle bilder er det sjelden jeg får tak i. Det er derimot underlig at universitetet ikke har flere bilder av Frisch, Eng og Holter, som alle døde i siste halvdel av 1900-tallet, sier hun.

Fotografier fra Informasjonsavdelingen

Anne Vaalund forteller at fotografiene av Frisch og Munch stammer fra en samling negativer som ble brukt under utstillingen Tradisjon og Visjon, som ble laget til UiOs 175-årsjubileum i 1986.

- Ut over dette har jeg ingen informasjon om disse bildene, men jeg vil anslå at bildet av Frisch er fra 1960-tallet, sier hun.
Negativene til utstillingen ble oppbevart i Informasjonsavdelingen ved UiO.
- Til sammen har jeg fått mange tusen dias, negativer og papirbilder fra 1960 til 1990-tallet fra Informasjonsavdelingen. Mye var materiale som Unni Bjørge hadde tatt vare på, opplyser hun og forteller at Unni Bjørge gikk av med pensjon i 2005, etter mer enn 40 år som informasjonsmedarbeider.
- Hun er en verdifull informant, sier Anne Vaalund, som er kommet omtrent halvveis i arbeidet med å skanne det store materialet.
- I denne samlingen er jeg sikker på at jeg vil finne mange flere skatter og fotografier av en rekke universitetspersoner som absolutt burde ha fått hus oppkalt etter seg, sier hun.


Godbiter fra universitetets historie
Fotografiet av Helga Eng stammer fra en fotosamling som tilhører NUPI-forsker Torild Skard.
- Samlingen inneholder hovedsakelig fotografier av hennes foreldre, psykologen Åse Gruda Skard og litteraturforskeren Sigmund Skard, og av hennes bestefar, historikeren og politikeren Halvdan Koht. Dette er virkelig en perle av en samling, legger hun til og forteller at den blant annet inneholder fotografier av Koht på kontoret i tre perioder av livet hans. Åse Gruda Skard er blant annet avbildet med et dukkehus og en sandkasse som hun brukte i forskningen sin. I alt dreier det seg om rundt 50 godbiter fra universitetets historie.
Det var blant disse bildene at det dukket opp et bilde av Åsa Gruda Skard sammen med Helga Eng. Helga Eng er damen til venstre på bildet.
- Jeg har ingen opplysninger om fotografiet, men jeg tipper at det er tatt på 1950-tallet, og det er noe ved stemningen på bildet som får meg til å tro at det er tatt under en eller annen slags feiring, sier Vaalund.


Etterlyser fotografier fra SV
Så vidt hun vet, finnes det ikke mange bilder av Helga Eng. Det samme gjelder Harriet Holter. Anne Vaalund finner fram et portrett av Holter fra rundt 1985, som hun har fått låne for å digitalisere av hennes sønn Øystein Gullvåg Holter.
- Jeg har ikke lyktes i å finne et eneste fotografi av henne på UiO. Det er rart universitetet ikke har flere bilder av en så samtidig forsker, bemerker hun og viser til at Holter døde i 1997.
- Det finnes i det hele tatt forbausende få fotografier på Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Det virker som om hele fakultetet er støvsugd for bilder, sukker Vaalund.
- Men kanskje skyldes det at jeg ikke har spurt de riktige menneskene, legger hun til og avslutter med å komme med en sterk oppfordring spesielt til ansatte på Det samfunnsvitenskapelige fakultet om å ta kontakt dersom de kjenner til fotografier som kan være interessante for Universitetshistorisk fotodatabase.


Peter Andreas Munch
P.A. Munchs hus ligger langs trikkeskinnene i nordenden av Blindernområdet og tilhører Det humanistiske fakultet. Bygningen er oppkalt etter 1800-tallets store norske historieforsker Peter Andreas Munch, som ble født i Kristiania i 1810. 24 år gammel avla han juridisk embetseksamen, og tre år senere ble han lektor i historie ved Filosofisk fakultet. I 1841 ble han utnevnt til professor i historie, en stilling han beholdt til sin død i 1863.

Sammen med Rudolf Keyser var Munch sentral i "den norske historiske skole". Som mange av sine samtidige, var Munch svært opptatt av å styrke og utvikle nasjonens liv. Sentrale begreper i historieforskningen hans var stammen og folket, og han benyttet en bred kulturhistorisk tilnærming for å utforske den norrøne folkestammes plass i nordisk og germansk sammenheng.

Munch var svært produktiv. Hovedverket hans var åttebindsverket "Det norske Folks Historie", men han favnet vidt og forsket også innenfor språkvitenskap, runologi, myteforskning og geografi.



Ragnar Frisch
Ved trikkesløyfa på John Colletts plass ligger Ragnar Frischs auditorium. Ragnar Anton Kittil Frisch ble født i Oslo 1895 og døde i 1973.Han skulle egentlig bli gullsmed som sin far, og begynte som lærling hos David Andersen. Ved siden av lærlingpraksisen studerte han økonomi, fordi det ifølge ham selv var det "korteste og letteste studiet" ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Her overgikk han snart sine lærere og måtte derfor reise utenlands for å få den utdannelsen han ønsket.

I 1928 ble han ansatt som dosent i statistikk og statsøkonomi ved Juridisk fakultet, og tre år senere utnevnt til professor. Kort tid etter grunnla han Sosialøkonomisk institutt, hvor han arbeidet til pensjonsalderen. Frisch utviklet økonomisk teori på mange områder. Det var han som innførte begrepene mikro- og makroøkonomi. Frisch stod bak et betydelig antall banebrytende arbeider innen økonometrien. I 1969 ble han belønnet med nobelprisen i økonomi sammen med nederlenderen Jan Tinbergen. Prisen fikk han først og fremst for sin forskning på økonomiske konjunkturer. Frisch var en av de første sosialøkonomene som gikk inn for en aktiv konjunkturpolitikk. Under krigen utarbeidet han nye metoder for oppstilling av et nasjonalregnskap. Frisch utviklet i etterkrigstiden flere store økonomiske modeller som fortsatt benyttes i økonomisk planlegging.


Helga Eng
Helga Eng ble født i Rakkestad i 1875 og døde i 1966. Hun utdannet seg først til lærerinne og arbeidet noen år som lærer i folkeskolen. I 1903 gikk hun i gang med å studere barnepsykologi. Dette var et studium det enda ikke fantes noe miljø for i Norge, og Helga Eng reiste derfor til Tyskland. I 1913 tok hun doktorgrad ved Det Kongelige Frederiks Universitet på avhandlingen "Abstrakte begreper og tanker i barnets tanke og tale".

Eng var den tredje norske kvinnen som tok doktorgrad. I 1938 ble hun den første kvinnelige professor ved Det historisk-filosofiske fakultet. Her bygde hun opp Pedagogisk forskningsinstitutt. Eng forsket på barn og ungdoms læring og utvikling og var en pioner i bruk av psykotekniske prøver. Hennes mest kjente forskningsarbeid var "Barnetegning" - en studie av niesen Margrethes tegninger fra hun var ti måneder til hun var åtte år gammel. Studien viser barns framstillingsevne i sammenheng med deres begrepsutvikling, et arbeid som høstet internasjonal anerkjennelse. Eng ble pensjonist i 1940, men fortsatte etter oppfordring fra universitetet i stillingen fram til 1948.

Da Det samfunnsvitenskapelige fakultet ble opprettet i 1963, ble pedagogikkfaget flyttet dit. Der hørte faget hjemme til Det utdanningsvitenskapelige fakultet ble opprettet i 1996. I 1983 fikk lavblokka ved Eilert Sundts hus navnet Helga Engs hus. I 1994 overtok nybygget til Pedagogisk forskningsinstiuttt i Sem Sælandsvei navnet, og lavblokka ved Eilert Sundts hus ble senere omdøpt til Harriet Holters hus.


Harriet Holter
Harriet Holters hus tilhører Det samfunnsvitenskapelige fakultet, og bygningen huser i dag Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Harriet Holter ble født i 1922 og er den yngste personen som har fått en bygning oppkalt etter seg på universitetet. Hun var en pioner innen samfunnsvitenskapelig kvinneforskning og er en viktig grunn til at Norge i dag har en framtredende plass innenfor kvinne- og kjønnsforskning. Hun var utdannet samfunnsøkonom, ble senere dosent i arbeidspsykologi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og i 1973 professor i psykologi. Det meste av arbeidet hennes var imidlertid nært knyttet til sosiologien.

Makt var et gjennomgangstema i forskningen til Holter. Hennes første banebrytende arbeid handlet om prosesser i arbeidslivet, men hun kom etter hvert til å konsentrere seg om kjønnsperspektivet og kvinners situasjon. Doktorgradsavhandlingen hennes fra 1970 Sex, Roles and Social Structure høstet internasjonal anerkjennelse og var det første store samfunnsvitenskapelige arbeidet om kjønn i Norden.

Harriet Holters tverrfaglige arbeid og kvinnepolitiske engasjement gjorde at hun ble en viktig nettverksbygger og inspirator i framveksten av kvinneforskningen i norsk samfunnsvitenskap fra begynnelsen av 1970-årene.

Universitetshistorisk fotodatabase
Universitetshistorisk fotodatabase er sentral i formidlingsarbeidet til Museum for universitets- og vitenskapshistorie, men benyttes også av andre avdelinger ved UiO, forskere, museer og andre interesserte.
Kontaktperson er Anne Vaalund, telefon: 22 84 42 47, e-post: anne.vaalund@muv.uio.no

Emneord: Feature Av Grethe Tidemann
Publisert 2. mai 2006 09:32 - Sist endret 10. des. 2008 19:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere