De gav sine navn til bygningene

Mange av Universitetet i Oslos bygninger bærer navnene til vitenskapsmenn og vitenskapskvinner som på forskjellig vis ruver ekstra høyt i universitetets snart 200-årige historie. Hvordan så de ut egentlig ut, disse storhetene? I Universitetshistorisk fotodatabase finner du fotografier av blant andre Kristine Bonnevie, Vilhelm Bjerknes, Sophus Lie og Sophus Bugge.

PÅ MYSUSETER SOMMEREN 1931: "Det er bare i feriene dr. Bonnevie kan arbeide med sine vitenskapelige studier", skrev Folkebladet i et portrett i 1912. Foto fra Universitetshistorisk fotodatabase

Vi er på jakt etter bilder av personer som har gitt navn til bygninger ved Universitetet i Oslo, og henvender oss til Anne Vaalund, som er prosjektkoordinator for Universitetshistorisk fotodatabase (UFO) ved UiO.
- Jeg har ikke alle, men ganske mange og kan sikkert skaffe flere, sier Anne Vaalund, behjelpelig.

Skatter i gamle album


- Jeg har for eksempel noen fine fotografier av Kristine Bonnevie og Vilhelm Bjerknes, forteller hun og røper at hun fikk tak i disse bildene da en ansatt på Det juridiske fakultetsbiblioteket satte henne i kontakt med sin svigermor Ellen Bonnevie Seip, som viste seg å være en niese av Kristine Bonnevie.

- Ellen Bonnevie Seip hadde tre flotte fotoalbum fra sin tid som student og aktivt medlem i Kvindelige Studenters Sangforening, og det var innimellom disse fotografiene at det dukket opp feriebilder av Kristine Bonnevie og Vilhelm Bjerknes. De fleste er fra Mysuseter, Kristine Bonnevies feriested i Rondane. Hennes niese minnes at tante "Tinnie" stadig inviterte med seg studenter til hytta i universitetsferiene, slike som ellers kom til å sitte kalde og sultne igjen i byen, kan Anne Vaalund fortelle.

- Vi er svært glade for å få låne slike private fotosamlinger, legger hun til.

Vaalund viser fram flere bilder av Bonnevie og Bjerknes på Mysuseter. Samlingen inneholder også et fotografi av Kristine Bonnevie på jernbanestasjonen på Otta på vei til Mysusseter påsken 1933 og et av Vilhelm Bjerknes og sønnen Kristian på toget fra Oslo til Otta den samme påsken.

- Vilhelm Bjerknes var gift med Honoria, søsteren til Kristine Bonnevie. Hans tilstedeværelse på bildene skyldes at han etter Honorias død i 1928 delte husholdning med Kristine Bonnevie, forteller hun.

Carl Størmers berømte spionbilder


Både Kristine Bonnevie og Vilhelm Bjerknes har gitt navn til bygninger ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. To av fakultetets øvrige bygninger er oppkalt etter matematikerne Niels Henrik Abel og Sophus Lie. Er disse også representert i fotodatabasen?
- Niels Henrik Abel døde allerede i 1829, og ble aldri fotografert, påpeker Anne Vaalund.

- Derimot har jeg noen morsomme bilder av Sophus Lie, som Carl Størmer tok i 1890-årene, sier hun og finner fram et rart rundt fotografi av Sophus Lie spaserende på Carl Johan sammen med geologiprofessor Amund Helland. Lie er den skjeggete mannen til høyre.

- Mens Størmer var student tok han bilder på Karl Johan med et Stirn Geheim-kamera. Det var et flatt, rundt kamera med runde glassplater som han gjemte under jakken, og bildene tok han ved å dra i en snor.

Anne Vaalund forteller at hun kom i kontakt med Carl Størmers barnebarn via jungeltelegrafen. Han hadde kopier av bestefarens spionbilder, eller knapphullsbilder som de også kaltes, og lånte velvillig ut de av bildene som hadde universitetshistorisk interesse.


Gjenglemt portrett

- Carl Størmer ble siden professor i ren matematikk. Hvis jeg ikke husker feil, har han også fotografert Sophus Bugge, bemerker Vaalund og gjør et nytt søk i databasen. I tillegg til ett av Carl Størmers spionbilder, dukker et flott portrettbilde av Sophus Bugge opp på skjermen.
- Dette fotografiet er vanskelig å tidsbestemme, men han var 67 år gammel i 1900, så rundt forrige århundreskifte er kanskje en grei tidsantakelse, sier hun og forteller at portrettet ble funnet liggende løst i en hylle i et av UiOs lagerrom.
- Sannsynligvis har det hengt innrammet på en vegg i mange år, til noen har flyttet eller sluttet og latt fotografiet gå en usikker framtid i møte, sier hun.

Heldigvis ble dette portrettet tatt vare på, i likhet med tusenvis av andre fotografier som Anne Vaalund har skannet og arkivert. Men ennå er det mange fotografier som venter på å bli bevart for ettertiden.
- Skal vi bygge opp et fotoarkiv som representerer hele universitetet, er vi helt avhengig av hjelp fra UiOs ansatte. Tips om fotografier av interesse er til uvurderlig nytte, understreker Vaalund.


Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor
Bygningen til Biologisk institutt er oppkalt etter zoologen Kristine Bonnevie (1872-1948). I 1912 ble hun Norges første kvinnelige professor, men for at det skulle skje, måtte Stortinget først gjøre et vedtak om at kvinner kunne ha embetsstillinger. Kristine Bonnevie begynte sin karriere ved universitetet som konservator og bestyrer på Zoologisk laboratorium. I 1916 var hun med på å opprette Universitetets institutt for arvelighetsforskning, som hun bestyrte til hun gikk av med pensjon i 1937. Bonnevie var svært engasjert i studentvelferd, og tok blant annet initiativ til opprettelse av studentkantiner og studenthjem.

Vilhelm Bjerknes, meteorologiens far (fotografiet til venstre)
Vilhelm Bjerknes'hus tilhører Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vilhelm Bjerknes (1862-1951) var professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Universitetet i Oslo i to perioder, men er mest kjent for sin forskning innenfor meteorologi ved Bergen museum. Der bygde han opp den såkalte Bergensskolen, forskningsmiljøet hvor den moderne meteorologien vokste fram.

Sophus Lie, en stor matematiker
Sophus Lie (1842-1899) har gitt navn til Sophus Lies auditorium ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Ved siden av Niels Henrik Abel er han det største navnet i norsk matematikk. Lie grunnla en ny matematisk disiplin, teorien for transformasjonsgrupper, som i dag kalles teorien for Lie-grupper og er et stort og sentralt område innenfor matematikken. Etter fjorten år som professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet tok han i 1885 imot et professorat i Leipzig. Først i 1898 kom han tilbake til Norge, hvor han døde av en blodsykdom året etter.

Sophus Bugge, en allsidig filolog


Sophus Bugge (1833-1907) har gitt navn til en av bygningene ved Det humanistiske fakultet. Mest kjent er han for sin innsats innenfor norrøn filologi og for sine studier av runeinnskrifter, men hans vitenskapelige virke spente vidt. Sophus Bugge gransket og utgav norske folkeviser. Han skrev om norske og svenske dialekter, om gammellatinske komedier, om middelalderlitteratur, om steds- og personnavn og om keltisk tradisjon og kultur. Ved Det Kongelige Frederiks Universitet ble han ansatt som ekstraordinær lektor i sammenliknende indoeuropeisk språkvitenskap i 1864. I 1866 fikk han et ekstraordinært professorat i sammenliknende indoeuropeisk språkvitenskap og oldnorsk, som han beholdt fram til sin død i 1907.

Universitetshistorisk fotodatabase (UFO)
Universitetshistorisk fotodatabase er sentral i formidlingsarbeidet til Museum for universitets- og vitenskapshistorie, men benyttes også av andre avdelinger ved UiO, forskere, museer og andre interesserte.
Kontaktperson er Anne Vaalund: telefon: 22 84 42 47, e-post: anne.vaalund@muv.uio.no

Ansiktene bak navnene
I et senere nummer av Uniforum vil vi presentere flere fotografier av menn og kvinner som har fått bygninger ved Universitetet i Oslo oppkalt etter seg.
Emneord: Feature Av Grethe Tidemann
Publisert 4. apr. 2006 11:40 - Sist endret 10. des. 2008 19:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere