- Kongsberg kunne blitt Norges Oxford

På Kirketorget i Kongsberg, rett overfor byens praktfulle barokkirke fra 1761, ligger Bergseminaret. Det ble opprettet i 1757, som det første høyere bergtekniske lærested i Europa. Det er også et av Norges første høyere læresteder. Bare Krigsskolen i Christiania, som ble grunnlagt i 1750, er eldre.

1700-tallets høyteknologi

Museumsdirektør Liv Håskoll Haugen forteller at bakgrunnen for etableringen var et ønske om å sikre rekruttering av kompetente driftsledere til Sølvverket på Kongsberg og til norske bergverk generelt.

- Teknologien som ble brukt ved bergverkene var den tids høyteknologi. For å drive bergverk trengtes kunnskaper om både geologi, kjemi, fysikk, tegning og matematikk, ja om alt mulig egentlig, sier hun.

De første årene foregikk undervisningen under kummerlige forhold i kjelleren til seminarets eneste lærer, bergmedicus J.H. Becker. I 1786 flyttet Bergseminaret inn i nye bygninger tegnet av en tidligere elev, Sølvverkets byggmester Hermann A. Holm. Med de nye lokalene fulgte en revitalisering av seminaret. Fagkretsen ble utvidet, og hele tre lærere ble fast tilknyttet institusjonen.

- Det ble undervist i fag som fysikk, kjemi, metallurgi, mekanikk, matematikk, lovkyndighet, tegning og arkitektur. Bergkandidatene var datidens sivilingeniører og geologer, og kunnskapene de fikk ved seminaret gjorde dem i stand til å tegne bygninger, bygge bruer, anlegge kanaler og konstruere maskiner, forteller Liv Håskoll Haugen.

I den tekniske eliten i nasjonsbyggingsepoken etter 1814, var det flere som hadde sin bakgrunn fra Bergseminaret. En av dem var slottsarkitekten Hans Ditlev Frantz Lindstow. Liv Håskoll Haugen trekker også fram Paul Steenstrup, grunnleggeren av Kongsberg Våpenverk i 1814.

Kongsberg eller Christiania?

Kampen for et norsk universitet tok for alvor til da Det Kongelige Selskap for Norges vel ble stiftet i 1809, med etablering av et eget norsk universitet som en hovedsak.

Danskekongen var til å begynne med svært skeptisk. I en hemmelig instruks til sin visestattholder i Norge skrev han: at opprette, som mange mene, et Universitet, er vist ei af Nytte; det vilde alt mer stadfæste den skadelige Tendents af Afsondring af begge Riger..-.

Men nordmennene fortsatte å mase, og Kong Frederik 6. skjønte etter hvert at noe måtte gjøres for å dempe presset. I 1810 foreslo han at det skulle opprettes professorater ved de norske katedralskolene, hvor studentene kunne følge forelesninger fram til annen eksamen, fordi som han uttrykte det, -- så kan det - ikke negtes, at det vilde medføre store Fordele for Vore norske Understaatter, om saadanne Foranstaltninger kunde træffes, at de hverken behøvede at sende deres Børn, som ønske at opofre sig for Videnskaberne, saa langt bort, førend de havde naaet en noget modnere Alder, ei heller at bekoste deres Underholdning her ved Universitetet i længere Tid end udfordres for til større Fuldkomenhed at uddyrke de høiere Videnskaber,..-

Et Akademi for de teknisk-oekonomiske Videnskaber

Forslaget ble umiddelbart avvist av regjeringens universitetsdireksjon. Det ville bli for dyrt, og dessuten var universitetsforberedende studier ikke hva nordmennene trengte. Det nordmennene hadde behov for, var en utdanning som kunne bidra til å fremme jordbruket, industrien og handelen, mente direksjonen. Den foreslo at man i stedet skulle etablere en høyskole, et -Akademi for de teknisk-oekonomiske Videnskaber-, med undervisning i matematikk, kjemi, naturhistorie, økonomi og teknologi.

Kongen bifalt forslaget og mente det ville være en god idé å omdanne Bergseminaret på Kongsberg til en slik høyskole. Et akademi var en idé i opplysningstidens ånd, og i Norge vant forslaget gehør i enkelte kretser. Det viste seg imidlertid at den rådende oppfatning var at landet måtte få et -Fuldstændig Universitet- i tråd med prinsippene til Wilhelm von Humboldt. Humboldt mente at karakterens dannelse var universitetsstudienes egentlige mål, og kjernen i dannelsesprosessen burde være studiet av klassiske språk og filosofi. Det nordmennene ønsket seg, var først og fremst en institusjon som kunne utdanne deres egne embetsmenn.

Universitetsbyen Kongsberg

I februar 1811 ble universitetsforkjemperen Grev Hermann Wedel Jarlsberg kalt til København for å beskjeftige seg med universitetssaken. Fikk Norge et fullstendig universitet, ville det -blive modtaget med aabne Arme, blive yndet, søgt og understøttet, og end mer binde Nationens Hjerter til den Konge, som stiftede det-, påpekte greven, og kongen gav til slutt etter.

I et reskript av 2. september 1811 bestemte han at det skulle opprettes et fullstendig universitet i Norge. Det skulle ligge på Kongsberg, og Bergseminaret skulle inngå som en del av en egen avdeling for -Ustuderede-. Kongen ville nemlig ikke gi helt slipp på tanken om en teknisk-økonomisk høyskole. Ved universitetet skulle man i tillegg til å utdanne embetsmenn, også gi undervisning i -almeennyttige Videnskaber for saadanne Ustuderede, hvis nærmeste Formaal er at vinde praktisk Duelighed for det borgerlige Liv-.

Det var både praktiske og politiske årsaker til at kongen ønsket at universitetet skulle ligge på Kongsberg. Universitetet kunne bruke Bergseminarets bygninger og utstyr, og det ville bli billigere å innlosjere studenter og lærere her enn i Christiania. Byen trengte dessuten sårt til ny sysselsetting etter nedleggelsen av Sølvverket i 1805. At Kongsberg lå lengre vekk fra svenskegrensen, spilte nok også en rolle for kongen.

Den finere Levemaades Hovedsæte

I to hundre dager kunne Kongsbergs innbyggere glede seg over kongens beslutning. I mellomtiden presset Christiania-lobbyen på for å få kongen til å frafalle sin beslutning.

-Skal Universitetet- meest fordelagtig virke paa Sæderne, saa kan dette ikke skee, med mindre dets Virksomhed gaar ud fra samme Sted, som tillige er den fælles Regierings, den finere Levemaades og i en vis Henseende endog Fordannelsens Hovedsæde..- skrev Niels Treschow i et brev til kongen. Fredrik av Hessen støttet Treschow og påpekte at Kongsberg -har en mørk, høist melankolsk Beliggenhed-.

Det endte med at kongen skiftet mening, og universitetet ble etablert i Christiania. Opprettelsen av universitetet kom til å bety slutten for Bergseminaret.
- Egentlig ble seminaret aldri nedlagt. Det opphørte å fungere da professor Jens Esmark i 1814 tok med seg boksamlingen og steinsamlingen og reiste til Christiania for å undervise ved universitet som professor i bergfag, forteller Håskoll Haugen.
- Fram til 1851, da graden cand.real. ble opprettet, var cand.min. den eneste naturfaglige eksamen ved universitetet, påpeker hun.

Via Sølverket og Heimevernet

Kongsberg fortsatte imidlertid å ha en plass i undervisningen helt fram til 1912. Etter teoretisk eksamen måtte bergkandidatene avlegge en praktisk prøve på Kongsberg. Bergseminarets bygninger gikk over i Sølvverkets eie, da det ble gjenåpnet i 1816. Her innredet sølvverket kontorer og bolig til direktøren. Det stilte også hybler og tegnesal til disposisjon for bergverkskandidatene som var på Kongsberg for å avlegge praktisk prøve.

I 1958 ble Sølvverket nedlagt og bygningene ble ervervet av det militære, som brukte dem til kontorlokaler for Telemark Heimevernsdistrikt og til leilighet for regimentssjefen på Heistadmoen.
- Da forsvaret i fjor takket for seg, kjempet vi hardt for å få overta bygningene, forteller Håskoll Haugen.

Kampen ble kronet med hell. Nå skal bygningene restaureres, og arbeidet er allerede godt i gang. Liv Håskoll Haugen tar oss med på en omvisning. Hovedbygningen er en stor hvitmalt toetasjes laftet tømmerbygning med tegldekket mansardtak i klassisistisk stil.
- Det var et forbausende stort bygg for sin tid, bemerker museumsdirektøren. Hun forteller at målsettingen er å restaurere bygningen tilbake til den opprinnelige planløsningen og fargesettingen.

Lag på lag med maling og tapeter er skrellet av.
- I første etasje hadde Bergseminarets leder leilighet. I disse rommene er det avdekt vakre stormønstrede tapeter, mens undervisningsrommene gjerne ble malt, forteller hun.
Vi registrerer at fargene er sterke og fargekombinasjonene dristige, i pakt med den tids moteidealer.

Seminarer og formidlingsarrangementer

Vi beveger oss videre opp i andre etasje og inn i Sahlen, som er det største av undervisningsrommene.
- Dette rommet vil vi bruke til seminarer og formidlingsarrangementer. Kongsberg har et aktivt musikk- og kulturliv, og jeg ser for meg at vi også kan bruke dette flotte rommet til mindre konserter. Det kan bli byens storstue, tror Håskoll Haugen.

I andre etasje hadde regimentssjefens leilighet.
- Disse rommene vil vi i første omgang innrede til kontorer, men etter hvert vil vi også restaurere og tilbakeføre disse rommene til kulturformål, sier hun.
- Ganske snart, legger hun til, og forteller at hun føler at rommene har begynt å leve sitt eget liv. De formelig skriker etter å bli brukt til noe annet enn kontorer.

På baksiden av hovedbygningen ligger to mindre bygninger, forbundet til hovedbygningen med en svalgang. Den ene er en toetasjes trebygning. I murbygningen vegg i vegg ligger Norges eldste vitenskapelige laboratorium.

- Tanken er å innrede det til et klassisk kjemilaboratorium som vi blant annet vil bruke til å undervise barn og ungdom i klassisk kjemi og bergteknikk, forteller museumslederen. Hun røper at skolelaboratoriet på Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo er interessert i et samarbeid.

Liv Håskoll Haugen uttrykker stor glede over museets nyervervelse.
- Bergseminarets bygninger er et kulturminne med stor kulturhistorisk verdi og stor symbolverdi. Disse bygningene er for naturvitenskapens historie som Eidsvoll-bygningen for den politiske historien. Den beste kulturforvaltningen vil være å bruke bygningene til kultur- og vitenskapsformidling i samsvar med deres opprinnelige funksjon.