UiOs nye «miljøsjef»: – Må være tålmodig for å få endringene man ønsker

Lise Kolberg har ledet store prosjekter før. Hun blir først ut i stillingen som er omdøpt fra «miljøsjef» til «miljøkoordinator» for Eiendomsavdelingen.

VIL GJØRE EN FORSKJELL: Miljøkoordinator i Eiendomsavdelingen, Lise Kolberg, har ansvaret for at EAs miljø- og klimastrategi følges opp. Hun skal også bidra inn i UiO sentralt, blant annet ved å lede arbeidet med mobilitetsplan. 

 

Foto: Ola Gamst Sæther

– Dette er en stilling hvor det er stort potensial til å gjøre en forskjell, forklarer Kolberg til Uniforum etter spørsmål om hvorfor hun søkte. 

– UiO sitter på en veldig stor bygg- og eiendomsmasse, hvor det er mange ting som kan gjøres for å øke klima- miljøprestasjonen. Jeg vil være med på de prosjektene og følge dem fra start til slutt. Vi kan få frem konkrete eksempler som også andre i bransjen kan gjøre nytte av, det synes jeg er veldig spennende.

Hun tiltrådte 1. september som miljøkoordinator i Universitetet i Oslos Eiendomsavdeling (EA). Der blir hun på sett og vis etterfølger av Øystein Liverød, som høsten 2020 sa opp stillingen som miljøsjef der. 

– Jeg er nokså ny i denne jobben som jeg sitter i her, sier Kolberg, men hun er langt fra fersk i gamet. 

 • Les mer: Miljøsjefen på UiO seier opp jobben på grunn av manglande klimatiltak

Ikke redd for å lede store prosjekter

Kolberg har jobbet med klima og miljø hele sitt yrkesliv, siden hun i 1990 ble ferdigutdannet sivilingeniør i kjemi ved NTNU. De siste sju årene har hun befunnet seg som miljørådgiver i privat sektor, der hun har hjulpet offentlige og private virksomheter med klima, miljø og avfallsrelaterte oppgaver. Aller først jobbet hun ti år i Miljødirektoratet, før hun i 14 år bevegde seg gjennom flere ulike stillinger som ansatt i Oslo kommunes renovasjonsetat. 

Hos kommunen ledet hun blant annet etableringen av nytt kildesorteringssystem i Oslo, der plast og mat skulle skilles ut fra restavfall og kastes for seg. 

– Vi var avhengig av at innbyggerne i Oslo endret adferd og ble med på å ta i bruk det nye systemet. Det var en veldig spennende oppgave, men krevende på den måte at resultatet av arbeidet var en konsekvens av at mange endret adferd. 

Det er nok erfaring som kan komme til god nytte i en organisasjon som ofte sammenlignes med et stort skip det tar lang tid å vende.  

– Du er ikke fremmed for å holde oversikt over store, kompliserte prosjekter?

– Jeg er ikke så redd for å påta meg og lede den type prosesser, men jeg er veldig ydmyk overfor at resultatene ikke kommer med mindre man får med seg folk. Da stiller det store krav til hvordan man rigger slike prosjekt oppgaver, med tanke på medvirkning, forankring, og å skape en modenhet. 

– Ikke bare ett triks for store endringer

Kolberg har så langt fått godt inntrykk av universitetet. 

– Det er veldig bra med arbeidet for å lage en overordnet strategi, hvor det skal nedfelles mål og strategier for klima- og miljøarbeidet. Jeg opplever at det er vilje til å få det på plass, vi har et godt verktøy for å operasjonalisere det og gi konkrete tiltak som skal føre oss frem til vedtatte mål. Det framstår som en god prosess. 

Ut fra hva hun kan fortelle Uniforum så dukket hun ikke opp på jobbintervjuet med noen klare beskjeder om hva universitetet kan gjøre bedre. Nå har hun også vært i jobben for kort tid til å gi noen dom. 

– Fra mitt ståsted føles det veldig riktig at vi får på plass denne strategien først, så legges premissene der. Så kan jeg jobbe sammen med mine folk, og nødvendig involvering for å jobbe under de rammene som settes. At vi får tydelige mål og rammer synes jeg er bra, og det opplever jeg at det er det jobbes med. 

Kolberg tror det mest krevende blir å få til en god logistikk, for både varer og personer. 

– Det er sikkert en krevende oppgave som forutsetter at både studenter, ansatte, leverandører og brukere finner det praktisk hensiktsmessig å innordne seg med det regimet, sier Kolberg. 

Hva er hennes tilnærming til å endre mange folks vaner for å skape store forbedringer?

– Det er ikke bare ett triks der. Man må skape forståelse for hvorfor endringen må gjøres, og på en tydelig måte beskrive hva man ønsker å oppnå av klima- og miljø-effekt. Så må en tilrettelegge godt nok, så det blir praktisk og brukervennlig. Så må en erkjenne at dette handler om holdningsendringer som tar tid. En må være tålmodig for å få de resultatene man ønsker. 

– Har de føringer jeg trenger

Kolberg opplever at EA har tatt et «godt tak» på klima- og miljøarbeidet. 

– EA har laget seg en strategi, satt seg målsetninger, og det virker som at avdelingen virkelig vil gjøre tiltak som gjør en forskjell, sier Kolberg, som er glad for å ha muligheten til å være med på arbeidet. 

Kolberg skal sørge for at EAs miljø- og klimastrategi følges opp. 

– Så har UiO rigget seg med mer sentrale prosesser som går, og jeg bidrar inn i dem som en fagrådgiver fra EA. Stillingen er litt annerledes enn den miljøsjefstillingen var tidligere, sier Kolberg. 

Kolberg ser et stort potensial for å gjøre en forskjell, men det gjorde også hennes forgjenger, Øystein Liverød, som i fjor høst sa opp i protest. Han mente klima- og miljøarbeidet ved universitetet gikk for treigt. 

– Hvordan tolker du det?

– Jeg kjenner bare til det helt overfladisk, og kan ikke uttale meg om det som skjedde flere år før jeg kom. Nå jobbes det med en strategi, det er ikke lenge til den skal være på plass og vi får de føringer vi trenger for å gjøre klima- og miljøarbeid på systematisk måte, tenker jeg. 

– Jeg må bare forholde meg til sånn ting er nå. Jeg opplever at stillingen er tydelig definert, og at universitetet vil komme med tydelige mål og strategier når den prosessen ferdigstilles på nyåret. Jeg opplever at jeg har de rammene og føringene jeg trenger for å gjøre jobbe min, sier Kolberg.

UiO har siden Liverøds oppsigelse også vært første norske universitetet ut til å ansette en viserektor for klima, miljø og bærekraft. 

Ny tittel, skal fremdeles bidra inn i sentrale prosesser

På spørsmål om hvordan rollen er blitt endret, svarer universitetsdirektør Arne Benjaminsen at tidligere miljøsjef rapporterte direkte til eiendomsdirektør John Skogen, og dermed ikke var del av de underliggende enhetene ved EA. Miljøkoordinatoren skal nå være del av seksjon for bygningsteknikk. 

– Da forrige miljøsjef sluttet i 2020 ble det gjort en evaluering av dette, og det ble konkludert med at det var mer hensiktsmessig at miljøkoordinatoren var en del av et større relevant fagmiljø, sier Benjaminsen, og da ble det naturlig å flytte stillingen inn i seksjonen for bygningsteknikk. 

Der jobber det fagingeniører innenfor blant annet bygg, elektro og energi. 

– Miljøkoordinatoren er fortsatt også en viktig rådgiver for eiendomsdirektøren innenfor dette feltet, sier Benjaminsen. 

Om tittelskiftet sier Benjaminsen dette: 

– Tittelen «Miljøkoordinator» beskriver bedre ansvar og oppgaver enn «Miljøsjef», da hovedoppgaven er å følge opp Miljø- og klimastrategi for UiOs eiendomsvirksomhet, noe som handler mye om å være faglig ressurs/rådgiver og koordinere mellom ulike enheter i Eiendomsavdelingen, samt til UiO sentralt. Stillingsbeskrivelsen er i store trekk den samme som tidligere, men noe mer konkret rettet mot ulike miljøtiltak innenfor for eksempel renovasjon og avfall.

– Hvordan skal du bidra inn i sentrale prosesser? Kommer du til å bidra inn i arbeidet med å oppnå målsatt reduksjon i mengden flyreiser, for eksempel, spør Uniforum Kolberg. 

– Jeg har fått i oppdrag å sørge for at det blir laget et klimaregnskap for hele UiO 2020, og ser også på 2019. Jeg må sørge for at det blir metodisk likt. Flyreisene er derimot knyttet til vitenskapelig arbeid, og det ligger ikke til min stilling å vurdere nytten og omfanget av det, sier Kolberg. 

Mobilitetsplanen for reiser til og fra campus er imidlertid et annet eksempel på prosjekter hun skal lede for UiO sentralt. 

 

 • Les mer om klima og miljø i Uniforum:

Protesterte på UiOs omtale av "Nedre Blindern bærekraftsenter 

Fagforening frykter omorganisering blir snikinnført med ny klimastrategi

DEBATT: Klimastrategien, akademisk frihet og fanden

– Nei, vi leser ikke klimastrategien som fanden leser Bibelen

SUM vil bygges ut til å bli "Oslo bærekraftsenter", Hessen er uenig: – Burde bygges opp fra "scratch"

UiO anbefales om ikke å gå inn i prosjekter som ikke er bærekraftige

Bier og humler skal reddast for å redda oss

Sveinung Rotevatn: Menneskeleg påverknad er årsaka til klimaendringane

FNs klimapanel advarer mot dramatiske klimaendringer

Miljøsjefen på UiO seier opp på grunn av manglande klimatiltak

Universitetene og høgskolene skal konkurrere om å være grønnest

Flyreiser utgjer 20 prosent av klimagassutsleppa til UiO

Studentar og forskarar vil ha berekraft og klima inn som tung trend

Universitetenes bidrag til klimakampen

Uklar framtid for Grønt UiO

 

Emneord: Klima. Miljøpolitikk Av Joachim Waade Nessemo
Publisert 29. okt. 2021 04:30 - Sist endra 29. okt. 2021 11:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere