– Nei, vi leser ikke klimastrategien som fanden leser Bibelen

Halvparten av UiOs fakulteter er usikre på klimastrategiutkastets forenlighet med akademisk frihet. Høringen avdekker også skepsis mot å utdanne endringsaktører.

TVETYDIG: – Det holder ikke å skrive ett sted i teksten at det skal være full akademisk frihet, dersom man samtidig legger inn føringer et annet sted som skaper tvil om det samme utsagnet, sier TF-dekan Aud Tønnessen (t.h.). Fra venstre dekanene Frode Helland (HF), Anne Julie Semb (SV) og Ragnhild Hennum (JUS) som har lignende innvendinger i sine høringssvar.

Foto: Ola Gamst Sæther

Utkastet til helhetlig klima- og miljøstrategi for UiO har vekket engasjement både på og utenfor universitetet den siste tiden.

Strategien har foruten Uniforum vært innom blant annet Klassekampen, Morgenbladet og Dagsnytt 18. På lederplass i Dagens Næringsliv er utkastet blitt omtalt som en koko-strategi som ikke bør overleve høringsrunden.

Nå har også UiOs fakulteter og enheter sagt sitt. Høringssvarene er gjennomgående positive til at universitetet skal ha en klimastrategi. Samtidig viser svarene fra humsam-fakultetene at de enkeltstående kritikerne som tidligere har problematisert utkastets forhold til akademisk frihet, ikke er alene om sine meninger.

Helhetlig klima- og miljøstrategi på vei
* Universitetsstyret har besluttet at det skal lages en helhetlig klima- og miljøstrategi for UiO.
* Strategien skal være en brobygger mellom Strategi 2030 og mer konkrete tiltaksplaner har leder for strategiarbeidet, UiO:Energi-direktør Vebjørn Bakken tidligere forklart i Uniforum. 
* Arbeidsgruppen leverte sitt utkast til strategi i juni. Utkastet har vært på høring med frist 8. oktober.
* Et revidert forslag til strategi skal etter planen opp til diskusjon i Universitetsstyret i desember 2021 og som vedtakssak i februar 2022.
Les mer på UiO.no

Innvendingen avfeid

Samme dag som UiO arrangerte debattmøte om klimastrategien, påpekte professor Carl Henrik Knudsen i intervju med Uniforum at flere av formuleringene i strategiutkastet kan forstås til å kollidere med akademisk frihet. Han fikk støtte for sitt syn blant annet av Dagens Næringsliv.

Biologiprofessor Dag Olav Hessen – som har blitt arbeidsgruppens ansikt utad – har derimot avfeid innvendingen tvert både i Morgenbladet og Klassekampen. Til begge aviser har hans respons på tilbakemeldingen vært at de som forstår utkastet slik, har lest det «som fanden leser Bibelen»:

– Vi skriver eksplisitt i strategien at det skal være full akademisk frihet. Det står svart på hvitt. Leser man utkastet som fanden leser Bibelen, forstår jeg riktignok at dette kan misforstås, poengterte Hessen i Morgenbladet.

Uniforums gjennomgang av fakultetenes høringssvar viser altså at minst fire av de syv fakultetene som har svart, problematiserer utkastets omgang med akademisk frihet. Det samme gjør Forskerforbundet UiO.

TF: – Teksten må kunne leses i sammenheng

Blant dem som ifølge Hessens avisuttalelser leser klimastrategien som fanden leser Bibelen, er dekan Aud Tønnessen på Det teologiske fakultet.  

TF skriver i sitt høringssvar at «strategiens forhold til akademisk frihet stedvis fremstår som problematisk. Dette gjelder for eksempel punktet om at UiO ikke skal gå inn med egenandeler etc. i bestemte typer av prosjekter. (…) Vi ser at forskningsprosjekter best kommer i stand av de vitenskapelig ansatte selv uten særlig styring ovenfra».

Har TF lest klimastrategien slik fanden leser Bibelen?

– Arbeidsgruppen har uttrykt seg uklart. Det er nok riktig som Hessen sier at det ikke er intensjonen å begrense den akademiske friheten. Men når det er slik at gruppen ikke mener dette, er de også nødt til å formulere seg på en måte som sørger for at det ikke skapes usikkerhet. Derfor er det viktig å påpeke språklige uklarheter. Så nei, vi leser ikke klimastrategien som fanden leser Bibelen, svarer teologidekanen.

– Som Hessen sier, så står det i strategien at det skal være full akademisk frihet. Hvorfor er ikke dette nok for dere?

– Det holder ikke å skrive ett sted i teksten at det skal være full akademisk frihet, dersom man samtidig legger inn føringer et annet sted som skaper tvil om det samme utsagnet. Her er det viktig å være tydelig og teksten må kunne leses i sammenheng, sier Tønnessen og slår fast:

– Når mange mottakere av utkastet påpeker dette, har man ikke lykkes godt nok. Det må avsender ta ansvar for og se på budskapet en ekstra gang.

HF: – Kan true strategiens forankring i fagmiljøene

Også høringssvarene fra HF, JUS og SV har innvendinger til utkastets behandling av akademisk frihet.

HF gjør det klart at «Fakultetet er opptatt av at UiO fortsetter å være en solid forsvarer av den akademiske friheten og at det ikke produseres strategitekster som gir inntrykk av noe annet.»

De ber derfor om at formuleringer som er uklare på dette punktet, lukes ut og skriver: «Formuleringene om intern pengebruk bør særlig justeres, slik at de ikke etterlater et inntrykk av at det nærmest skal være en forutsetning å drive med bærekraft-relaterte ting for å få en del av UiOs strategiske midler og at miljøer som ikke befatter seg med slikt i praksis vil straffes ved mindre midler.»

HF legger til at «Flere formuleringer i strategiteksten kan tolkes slik, noe som neppe kan være intensjonen og som kan true strategiens forankring i fagmiljøene.»

SV, ved dekan Anne Julie Semb skriver i likhet med TF at «strategiens forhold til akademisk frihet stedvis fremstår som problematisk. Dette gjelder for eksempel punktet om at UiO ikke skal gå inn med egenandeler etc. i bestemte typer av prosjekter».

Videre spør fakultetet: «Hvem skal avgjøre hva som ikke er forenlig med klima- og miljøstrategien, og hva skal til for å havne i et slikt selskap? At det legges opp til omfattende reisevirksomhet til USA i regi av prosjektet? At en stipendiat ønsker å forske på mer klimavennlige måter å drive oljeproduksjon på?»

UV etterlyser debatt om ny forståelse av akademisk frihet

Det juridiske fakultet merker seg at «Strategien legger i flere formuleringer opp til å styre universitetets forskning i retning av spesifikke temaer og perspektiver. Disse formuleringene kan leses som en styring av faglig virksomhet som ikke er forenelig med den friheten alle våre forskere har til selv å velge tema».

Juristene forklarer at de «mener denne typer formuleringer fort støter an mot akademisk frihet og at det uansett ikke er en god strategi for UiO å spisse sin forskning inn mot et fåtall problemstillinger. UiO har alltid vært et breddeuniversitet. Dette er en av UiO sine sentrale kjennetegn og det som gjør oss faglig sterke.»  

UV-fakultetet åpner for at klimatrusselen kan kreve en ny forståelse av akademisk frihet.

De skriver i høringssvaret at akademisk frihet «er en umistelig verdi for et universitet, men spørsmålet er hvordan den skal forstås i en tid der livsvilkårene på kloden er truet. Denne debatten kunne en slik strategi med fordel ha initiert».

Uniforum har bedt dekan Rita Hvistendahl utdype hva fakultetet sikter til her. Har UV et forslag til hvordan akademisk frihet skal forstås «i en tid der livsvilkårene på kloden er truet»?

– Vi har ikke svaret, men ønsker at UiO diskuterer dilemmaet og synliggjør det i strategien, svarer Hvistendahl på e-post til Uniforum.

IKKE BEKYMRET: – Nesten hver gang det skal satses på noe, reiser noen spørsmålet om satsingen kommer i konflikt med akademisk frihet. Spørsmålet om akademisk frihet er viktig, men vi mener altså at den ikke trenger å være truet av denne satsingen, sier forskningsdekan på MN Bjørn Jamtveit. (foto: Ola Sæther)

MN: Ikke i konflikt med akademisk frihet        

MN-fakultetet går motsatt vei sammenlignet med flertallet av fakultetene – og påpeker innledningsvis at satsingen ikke er i konflikt med akademisk frihet.

I høringssvaret derfra heter det: «Vi mener at vi som Norges fremste forskningsintensive breddeuniversitet er forpliktet til å iverksette effektive tiltak for å bidra til å løse dagens globale bærekraftsutfordringer. Vi mener også at en slik satsning er av avgjørende betydning for UiO’s fremtidige omdømme og ikke er i konflikt med hensyn til grunnforskning og akademisk frihet.»

– Dere presiserer at strategien ikke kommer i konflikt med akademisk frihet. Er det på grunn av kritikken som er kommet mot utkastet?

– Ja, for å eksplisitt si fra at vi mener det ikke er tilfelle, sier forskningsdekan Bjørn Jamtveit til Uniforum.

– Er kritikken mot utkastet på dette punktet urettferdig, synes du?

– Jeg skjønner hvorfor den kommer. Nesten hver gang det skal satses på noe, reiser noen spørsmålet om satsingen kommer i konflikt med akademisk frihet. Spørsmålet om akademisk frihet er viktig, men vi mener altså at den ikke trenger å være truet av denne satsingen.

– Så ordlyden i utkastet trenger ikke justeres for deres del?

– Nå har jeg ikke ordlyden foran meg, men i det store og hele ser jeg ikke at akademisk frihet er utfordret her, sier Jamtveit på telefon fra flyplassen i Tromsø.

OD: – det kan være utlysninger der UiO rett og slett ikke skal søke

OD-fakultetet understreker i sitt høringssvar at det fortsatt må være full akademisk frihet for vitenskapelige ansatte.

Samtidig slår odontologene fast at en bærekraftig omstilling på UiO, som fakultetet støtter, innebærer at «det handlingsrommet universitetet har, i form av frie midler og rekrutteringsstillinger, må styres bort fra forskning som ikke er forenlig med målsetningene i denne strategien».

OD skriver videre at: «UiO bør imidlertid ikke gå inn med egenandeler i prosjekter som opplagt ikke er i tråd med en bærekraftig utvikling. Konkret innebærer dette at det kan være utlysninger der UiO rett og slett ikke skal søke og bidra med finansiering.»

Det medisinske fakultet har – etter det Uniforum forstår – ikke levert noen høringsuttalelse innen fristen 8. oktober.

Forbauset over innvendingen

Uniforum har bedt Dag Olav Hessen kommentere at over halvparten av fakultetene som har besvart høringen, ifølge hans tidligere uttalelser har lest strategien «som fanden leser Bibelen». Det gjelder altså både TF, HF, SV og JUS.   

Arbeidsgruppen bak utkastet er nå ferdige med sitt oppdrag, og Hessen understreker at han uttaler seg på vegne av seg selv.

– Vi skriver eksplisitt at det skal være full akademisk frihet. Så det forbauser meg litt om noen virkelig mener at strategiutkastet er i konflikt med akademisk frihet. Men jeg tar det til etterretning og skal ikke beskylde fakultetene for å lese slik fanden leser Bibelen, sier Hessen som selv ikke har lest alle høringssvarene.

Han er åpen for at ordlyden i utkastet kan ha godt av å endres enkelte steder, og sier at det er viktig å være obs på formuleringer som kan misbrukes. Men slik han selv leser teksten han har vært med på å utarbeide, er akademisk frihet godt ivaretatt.

– Det eneste konkrete jeg kan se som kan bryte med akademisk frihet er punktet som sier at interne forskningsressurser «ikke benyttes til opplagt ikke-bærekraftige prosjekter», sier Hessen, og nevner forskning som forlenger petroleumsutvinningen i Nordsjøen som eksempel.

INSISTERER IKKE PÅ «ENDRINGSAKTØR»: – Det kan hende UiO bør bruke et annet ord enn endringsaktør. Kanskje det bør omformuleres til at UiO skal utdanne studenter som er bevisste sitt samfunnsansvar. Det står jeg inne for at vi skal, sier Dag Olav Hessen fra arbeidsgruppen bak utkastet. (foto: Yngve Vogt/ Apollon)

Generelt oppfatter professoren stor velvilje på UiO til at universitetet skal ha en egen klima- og miljøstrategi. Og når UiO først skal lage en slik, er det viktig at den ikke blir «slapp og uforpliktende», poengterer han.

– Strategien skal være motiverende og bidra til bevisstgjøring. Det er nødvendig at vi reflekterer rundt hvordan vi som universitet kan fremme en god utvikling og at vi anerkjenner at vi har et ansvar. Men det er ikke slik at alle nå skal jobbe med bærekraft, eller at dette skal inn i alle emner. Vi foreslår heller ingen juridiske virkemidler eller sanksjoner, eller konkrete flyrestriksjoner, framhever han.

Hessen åpen for å droppe «endringsaktør»

Strategiutkastets delmål om å gi studentene såkalte «generiske ferdigheter» til å bli «en endringsaktør» i klimaet og miljøets tjeneste er også kritisert av flere. Det ikke minst i Dagens Næringsliv, der lederen minner om at «Blekkulfklubben var det noe som het før i tiden. Der kunne barn melde seg inn og bli miljødetektiver» og fortsetter «Nå kan Blekkulfklubben gjenoppstå i ny og tvungen drakt. Ved Universitetet i Oslo. Der har den ikke noe å gjøre.»

Hessen understreker overfor Uniforum at det ikke har vært meningen å lage en aktivistisk strategi. Tvert om skal den være kunnskapsbasert. Men han tar det til etterretning dersom mange oppfatter det slik.

– Det kan hende UiO bør bruke et annet ord enn endringsaktør. Kanskje det bør omformuleres til at UiO skal utdanne studenter som er bevisste sitt samfunnsansvar. Det står jeg inne for at vi skal, sier Hessen.

Høringssvaret fra Hessens eget fakultet, MN, går ikke inn på begrepet «endringsaktør». Men på spørsmål fra Uniforum sier forskningsdekan Bjørn Jamtveit at han ikke ville valgt ordet selv.

– Jeg ville ikke valgt det begrepet selv. Men det er viktig at studentene får kompetanse relevant for de store utfordringene verden i dag står ovenfor, både innen klima og miljøområdet, og innen andre bærekraftsområder, framhever Jamtveit.

Skeptisk til den «ivrige bruken» av endringsaktør

HF, SV og TF møter alle ideen om studentene som «endringsaktører» med skepsis.

HF skriver: «selv om klima- og miljøutfordringen er vår tids største utfordring betyr ikke det at det er vår rolle å mate studentene med de rette holdningene i ulike samfunnsspørsmål. Vi er også skeptiske til den ivrige bruken av ordet endringsaktør. Vårt fremste bidrag som akademisk institusjon vil fortsatt være å gi studentene våre både forståelse for og redskapene til kritisk tenking og argumentasjon, verktøy som har relevans for alle vår tids utforinger og den debatt i offentligheten som følger med dem.»  

SV skriver at de antar målsetningen om å gjøre studentene til «endringsaktører» spiller tilbake på UiOs Strategi 2030, der det heter at «universitetet skal utdanne studenter med kunnskap, evne og vilje til å skape en bedre verden». Fakultetet poengterer at «Mens kunnskap og evne er universitetets ansvar, mener vi at vilje handler om frihet til å velge hva man vil gjøre, en frihet som universitetet skal være ytterst forsiktig med å innskrenke med forsøk på styring av studentenes tanker eller handlinger i bestemte retninger.»

– kan ikke være UiOs oppgave

TF slår fast at «Det kan ikke være UiOs oppgave å skulle revidere alle studieløp for å gi målrettet undervisning som gjør alle studenter til endringsaktører. Derimot er det UiOs oppgave å utdanne studenter som gjennom sine utdanningsløp får mulighet til å utvikle ferdigheter, kunnskap, holdninger, dømmekraft. Utdanning er også dannelse, og til det hører evnen til kritisk tenkning, prøving av kunnskap og ferdigheter og det å ta kunnskap i bruk og bidra som medborgere i samfunnets utvikling.»

TF understreker videre at «Vi avviser ikke at program og studieløp er ulike og at det i noen sammenhenger vil være relevant å anlegge et endringsperspektiv, men verken forskning eller utdanning skal kun tjene “missions”, slik det gjennom enkelte formuleringer kan synes som om man her vil legge opp til.» 

Av Helene Lindqvist
Publisert 14. okt. 2021 14:37 - Sist endra 14. okt. 2021 14:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere