FNs klimapanel advarer mot dramatiske klimaeendringer

Vi kan oppleve år med 1,5 graders oppvarming allerede på 2030-tallet og ekstremvær kan komme oftere og sterkere. Det er konklusjonen i første del av FNs sjette klimarapport som ble lagt fram i formiddag. 

NÅR ISEN SMELTER: Hva skjer når isen smelter? Det er et av spørsmålene utstillingen i Klimahuset kan gi svar på. I dag lanseres første del av FNs klimapanels sjette rapport i Klimahuset ved Naturhistorisk museum på UiO.  (Arkivfoto)

Foto: Ola Gamst Sæther

Senere i dag lanseres rapporten i Klimahuset på Naturhistorisk museum. Da får klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn overrakt rapporten.  Da vil også norske forskere som har bidratt til den første delen av FNs klimapanels sjette rapport, være til stede. Også klimaforsker Trude Storelvmo som er professor ved UiO vil være på plass.  Hun har de siste fem årene også arbeidet med bidrag til innholdet i den første delen av FNs klimapanels sjette rapport. 

Klimaendringer skjer over alt på kloden og dagens endringer er større enn på tusenvis av år. I første del av den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel som lanseres mandag 9. august, konkluderer panelet med at vi kan komme til å oppleve år med 1,5- graders oppvarming allerede på 2030-tallet og at ekstremvær vil bli både hyppigere og sterkere, skriver CICERO Senter for klimaforskning i en pressemelding

Den viser til at panelet understreker at selv om det nå skal mye til å holde temperaturøkningen under 1,5 grader, kan vi fremdeles unngå de mest alvorlige klimaendringene. All ytterligere økning av oppvarmingen vil føre til at ekstremvær blir kraftigere. For eksempel vil hver halve grad med oppvarming forårsake en merkbar økning i hetebølger, styrtregn og tørke.

Dersom dagens nivå av klimagassutslipp fortsetter, vil vi passere 2-graders oppvarming rundt midten av århundret. Da kan vi oppleve omfattende endringer i værsystemer som for eksempel den indiske monsunen, mer omfattende skogbranner og vannmangel. Forskerne kan ikke utelukke enda mer alvorlig endringer som havnivåøkning på inntil halvannen meter før slutten av århundret, går det fram av pressemeldingen. 

For at oppvarmingen med stor sannsynlighet ikke skal overstige 1,5 grader, kan vi fra og med 2020 ikke slippe ut mer enn 400 gigatonn CO2. Det tilsvarer cirka ti år med dagens utslipp.

 

– Å stabilisere menneskeskapt oppvarming vil kreve netto null utslipp av CO2. I tillegg vil kraftige reduksjoner i metanutslipp kunne bidra til å begrense oppvarmingen, sier Jan Fuglestvedt.

Rapporten som lanseres mandag 9. august er første del av FNs klimapanels sjette hovedrapport. Tre CICERO-forskere har levert omfattende bidrag til rapporten som det har tatt fire år å produsere.

Jan Fuglestvedt er en av nestlederne i arbeidsgruppen som har skrevet rapporten

Bjørn Hallvard Samset er ansvarlig for det første kapittelet av rapporten

Jana Sillmann har er en av hovedforfatterne til kapittelet om regionale klimaendringer og -risiko

I tillegg har Kari Alterskjær og Marianne Tronstad Lund bidratt

Rapportene til FNs klimapanel vurderer og sammenstiller allerede publisert forskning. Til sammen har over 200 forskere og eksperter fra hele verden gjennomgått og vurdert over 14.000 forskningsarbeider. De neste delene av rapporten blir utgitt i 2022.

Denne sommeren har vi opplevd store og dramatiske konsekvenser av ekstrem nedbør og ekstrem varme.

— Rapporten beskriver ikke disse hendelsene direkte, men konkluderer at det er et etablert faktum at episoder med ekstremvær, spesielt hete, har blitt mer intense og opptrer hyppigere som følge av menneskeskapt oppvarming, sier Bjørn Samset.

 

I rapporten skriver forskerne at koblingen mellom klimagassutslipp og ekstremvær som nedbør, tørke og orkaner, er styrket siden forrige hovedrapport.

 

Temperaturøkningen vil tangere 1,5-grader i løpet av de neste ti årene  

— Oppvarmingen er høyere enn tidligere beregnet. Mesteparten av økningen skyldes forsterket oppvarming i årene etter 2012. I tillegg forklares en mindre andel av økningen av at metodene for beregning av historisk oppvarming er forbedret og oppjustert, sier Jan Fuglestvedt.

 

Som følge av våre utslipp har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med 1,1 grader siden førindustriell tid. Klimapanelet har vurdert fem ulike scenarier for fremtidige utslipp og samtlige viser at vi sannsynligvis vil oppleve enkelte år med 1,5-graders oppvarming tidlig på 2030-tallet. Panelet konkluderer dermed at gjennomsnittstemperaturen i perioden 2020 til 2040 vil ligge 1,5 grader over førindustriell temperatur.

 

— Avhengig av hvilket scenario samfunnsutviklingen følger, vil temperaturstigningen enten stabiliseres rundt 1,5 grader eller fortsette å øke, sier Fuglestvedt.

Av Martin Toft
Publisert 9. aug. 2021 11:01 - Sist endra 9. aug. 2021 13:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere