Vil ikke ha rektor i Kollegiet

- Det må bli et langt klarere skille mellom styret (Kollegiet) og den daglige ledelsen ved UiO. Rektor er universitetets klare leder og ansikt utad, men bør ikke være medlem av styret.

Det sa Borger A. Lenth den 3. oktober under Kollegiets behandling av UiOs høringsuttalelse til NOU 2000:14 Frihet med ansvar - Mjøsutvalgets innstilling om høyere utdanning og forskning i Norge. Borger A. Lenth er, sammen med Tove Veierød, Kollegiets eksterne representanter. Veierød deler Lenths synspunkter på universitetets organiseringen og tilknytningsform.

Ikke tilstrekkelig avstand til KUF

Universitetets tradisjon er selvstyre, med et valgt internorgan - Kollegiet - som øverste myndighet. - Svakheten ved denne ordningen er at internstyret ikke har maktet å markere tilstrekkelig avstand til departementet, og derved ikke har hatt tilstrekkelig frihetsgrader til egen styring, mener Lenth.
- Det kan også reises spørsmål om et så utpreget internorgan er egnet til å ta vanskelige beslutninger om omstilling og prioritering av ulike formål, når det ikke lenger er tale om rene tillegg til eksisterende virksomhet, påpeker han.

Færre medlemmer i styret

Siden 1996 har kollegiet hatt 13 medlemmer. I tillegg til rektor og prorektor representerer fem medlemmer det vitenskapelige personalet, to det teknisk/administrative personalet, to studentene mens to av representantene er eksterne.
- Selvstyretradisjonen bør universitetet få beholde. Men skal styret kunne få tilstrekkelig beslutningsstyrke og kunne frigjøre seg fra detaljstyring fra departementet, må sammensetningen endres og antall styremedlemmer reduseres, framholder Lenth. Han mener at UiO bør ha et styre som består av ni medlemmer, tre vitenskapelige, én fra de øvrige ansatte, én fra studentene og fire eksterne representanter.

KUF bør oppnevne styrets leder

Lenth mener at selvstyret og legitimiteten hos styret kan sikres gjennom demokratiske valg på de interne styremedlemmene. De eksterne medlemmene bør derimot oppnevnes av departementet. Blant de eksterne er styrets leder og nestleder. - Ved å legge vekt på tillitsforholdet mellom departementet og styreleder, vil departementet kunne holde seg tilbake i detaljstyringen av UiO, påpeker Lenth. Har ikke styrelederen lenger den nødvendige tillit i departementet, kan han skiftes ut.

Styret bør utnevne rektor

Rektor er universitetets leder og universitetets ansikt utad. Lenth mener at det er unaturlig at rektor bekler både styrevervet og den daglige ledelsen. - Det må bli et klart skille mellom styre og den daglige ledelse. Totalansvaret ligger i styret, men den daglige ledelsen må kunne arbeide med store fullmakter, så vel i faglige som i økonomisk/administrative spørsmål, sier han.

Rektor bør utnevnes av styret, etter en grundig nominasjonsprosess. - På denne måten er det mulig sikre at rektor har den nødvendige tilliten i de ulike miljøer på universitetet. Ansettelse kan skje på åremål, for eksempel for fem år, foreslår Lenth. Universitetsdirektøren på sin side, er rektors stedfortreder i økonomiske og administrative spørsmål. Han eller hun tilsettes av styret i fast stilling, uten åremål. - Slik sikres kontinuitet under skiftende rektorer.

Emneord: Universitetspolitikk Av Trine Nickelsen
Publisert 4. okt. 2000 12:46 - Sist endret 10. des. 2008 16:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere