Det sa Borger A. Lenth den 3. oktober under Kollegiets behandling av UiOs høringsuttalelse til NOU 2000:14 Frihet med ansvar - Mjøsutvalgets innstilling om høyere utdanning og forskning i Norge. Borger A. Lenth er, sammen med Tove Veierød, Kollegiets eksterne representanter. Veierød deler Lenths synspunkter på universitetets organiseringen og tilknytningsform.
Ikke tilstrekkelig avstand til KUF
Universitetets tradisjon er selvstyre, med et valgt
internorgan - Kollegiet - som øverste myndighet. - Svakheten
ved denne ordningen er at internstyret ikke har maktet å
markere tilstrekkelig avstand til departementet, og derved
ikke har hatt tilstrekkelig frihetsgrader til egen styring,
mener Lenth.
- Det kan også reises spørsmål om et så utpreget internorgan
er egnet til å ta vanskelige beslutninger om omstilling og
prioritering av ulike formål, når det ikke lenger er tale om
rene tillegg til eksisterende virksomhet, påpeker han.
Færre medlemmer i styret
Siden 1996 har kollegiet hatt 13 medlemmer. I tillegg til
rektor og prorektor representerer fem medlemmer det
vitenskapelige personalet, to det teknisk/administrative
personalet, to studentene mens to av representantene er
eksterne.
- Selvstyretradisjonen bør universitetet få beholde. Men skal
styret kunne få tilstrekkelig beslutningsstyrke og kunne
frigjøre seg fra detaljstyring fra departementet, må
sammensetningen endres og antall styremedlemmer reduseres,
framholder Lenth. Han mener at UiO bør ha et styre som består
av ni medlemmer, tre vitenskapelige, én fra de øvrige
ansatte, én fra studentene og fire eksterne representanter.
KUF bør oppnevne styrets leder
Lenth mener at selvstyret og legitimiteten hos styret kan sikres gjennom demokratiske valg på de interne styremedlemmene. De eksterne medlemmene bør derimot oppnevnes av departementet. Blant de eksterne er styrets leder og nestleder. - Ved å legge vekt på tillitsforholdet mellom departementet og styreleder, vil departementet kunne holde seg tilbake i detaljstyringen av UiO, påpeker Lenth. Har ikke styrelederen lenger den nødvendige tillit i departementet, kan han skiftes ut.
Styret bør utnevne rektor
Rektor er universitetets leder og universitetets ansikt utad. Lenth mener at det er unaturlig at rektor bekler både styrevervet og den daglige ledelsen. - Det må bli et klart skille mellom styre og den daglige ledelse. Totalansvaret ligger i styret, men den daglige ledelsen må kunne arbeide med store fullmakter, så vel i faglige som i økonomisk/administrative spørsmål, sier han.
Rektor bør utnevnes av styret, etter en grundig nominasjonsprosess. - På denne måten er det mulig sikre at rektor har den nødvendige tilliten i de ulike miljøer på universitetet. Ansettelse kan skje på åremål, for eksempel for fem år, foreslår Lenth. Universitetsdirektøren på sin side, er rektors stedfortreder i økonomiske og administrative spørsmål. Han eller hun tilsettes av styret i fast stilling, uten åremål. - Slik sikres kontinuitet under skiftende rektorer.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere