Medisinmennene hadde rett

Etter fire års intenst arbeid i Mali, Sveits og Norge er Drissa Diallo i havn med doktoravhandlingen som omhandler den medisinske effekten av utvalgte ville planter. Den gir full kreditt til de tradisjonelle medisinmennenes ervervede kunnskaper.

Drissa Diallo og veileder, professor Berit Smestad Paulsen ved Farmasøytisk institutt, er lykkelige over at Diallos doktoravhandling om effekten av medisinske planter er ferdig.
Foto: Grethe Tidemann

Selve disputasen ble avholdt ved Universitetet i Lausanne i Sveits i slutten av september. Rett etter satte imidlertid Diallo seg på flyet til Oslo og Farmasøytisk institutt på Blindern for å feire sammen med sin veileder professor Berit Smestad Paulsen og andre norske samarbeidspartnere og venner. Paulsen er koordinator for det NUFU-støttede samarbeidsprosjektet PRO 35/96 Contribution to phytochemical and pharmacological studies of 6 medicinal. (NUFU er Universitetsrådets komite for utviklingsforskning og utdanning.)

Diallo benyttet også anledningen til å legge fram resultatene av forskningen sin for et fullsatt auditorium av studenter og andre interesserte ved Farmasøytisk institutt. Med lysbilder fra Mali og med søyler og diagrammer forklarte han trinnene i forskningen - fra kontakten med de tradisjonelle maliske medisinmennene, som forvalter en stor del av kunnskapen om medisinske planter i Mali - til forsøk og uttesting i laboratoriet av de samme plantene - i Sveits og Norge. Som et resultat av samarbeidet med Universitetet i Oslo, er det nå bygget opp et laboratorium av høy kvalitet ved Universitetet i Mali - i hovedstaden Bamako - slik at avanserte forsøk for fremtiden kan foregå også der.

- I Mali, der det bare finnes én lege per 20 000 innbygger, er de tradisjonelle medisinmennene svært viktige for folk flest. 80 prosent av befolkningen benytter medisinske planter, forteller Diallo. Hans inntrykk av sin kjennskap til henholdsvis Sveits og Norge er at befolkningen i Sveits hittil har vært ivrigere brukere av medisinske planter, enn folk i Norge. Ved farmasistudiet i Sveits undervises det også langt grundigere i bruken av medisinske planter enn ved farmasistudiet i Norge. Dessuten støtter den sveitsiske industrien sterkt opp om forskningen på ville planter.

Bevare for ettertiden

En av Diallos viktigste motivasjoner bak doktorgradsarbeidet har vært å bevare viktig kunnskap for ettertiden. Like viktig har det imidlertid vært å bevise vitenskapelig hvilke medisinske planter som har en virkelig god effekt og hvorfor - ved å utvikle generell kunnskap til mer spesifikk og mer nøyaktig kunnskap.

Diallo har tatt for seg tre grupperinger av medisinske planter:
1. Planter med molluskicid effekt, det vil si planter som inneholder komponenter som tar livet av snegler som er mellomvert for den parasitten som forårsaker schistosomiasis eller bilharzia, en meget utbredt tropesykdom.
2. Planter som har sårlegende funksjoner (samarbeidet med Universitetet i Oslo har vært konsentrert om dette).
3. Planter som hemmer vekst av forskjellige mikrosopper.

Laboratorieforsøkene har vist at de aller fleste plantene i forsøkene har stor grad av aktivitet - og gir slik sett full kreditt til de tradisjonelle medisinmennenes ervervede kunnskaper. I Mali er allerede mange medisiner basert på ville planter blitt anerkjent og reseptbelagt. Diallo understreker imidlertid at hans doktorgradsarbeid bare er et skritt på veien fram mot dette. Han håper imidlertid at samarbeidet med Universitetet i Oslo vil få ny støtte fra NUFU i neste fire-årsperiode, slik at samarbeidet som har pågått siden 1988, kan videreføres.

I de fire årene arbeidet med doktorgraden har pågått, har sju cand. pharm. studenter fra Norge og 13 masterstudenter fra Mali deltatt i - og hatt glede av - prosjektet. En av de norske arbeider videre mot en dr.scient.-grad.
Professor Berit Smestad Paulsen er sterkt imponert over Diallos arbeidsinnsats.

I tre land

- For doktorander flest kan det være tøft å klare å holde seg innenfor det oppsatte tidsskjemaet. For Drissa, som flere ganger i løpet av hvert år har måttet farte mellom Sveits, Norge og Mali, har det vært spesielt krevende. Bare det å omstille seg til å være et nytt sted, tar jo vanligvis en viss tid, understreker hun. Hun forteller også at Diallos veileder ved Universitetet i Lausanne har vært sterkt imponert over kompetansen og arbeidsinnsatsen hans.

Diallo kan bekrefte at doktorgradsarbeidet har tatt mesteparten av hans tid i fireårsperioden. 12 timers arbeidsdag har vært det vanlige, og frihelger har tilhørt unntakene. Han tror imidlertid ikke at han kommer til å hvile på sine laurbær når han vender hjem til Universitetet i Mali, heller. Diallo ønsker å gå videre med forskningen. Han er overbevist om at han vil holde tett kontakt - både med norske og sveitsiske kolleger. Og det er to store internasjonale kongresser om medisinske planter rett rundt hjørnet: i Lausanne i 2001 - i Bamako i 2002.
- For oss fra Norge har kontakten med Diallo gitt oss tilgang til kunnskap om medisinske planter og deres nytte, som er helt unik. I tillegg har de av oss som har vært så heldige å besøke Mali, falt fullstendig for landet, sier Smestad Paulsen, som ikke er i tvil om at hun kommer til å holde kontakten.

Emneord: Forskning Av Gro Lien Garbo
Publisert 19. okt. 2000 12:34 - Sist endret 10. des. 2008 15:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere