Blest om barn i byen

Et nytt Oslo vokser fram, hvor barn og unge møter en flerkulturell virkelighet. Det unge Oslo er mye mer etnisk mangfoldig enn det voksne Oslo. Velferdssamfunnets barn opplever nye sosiale ulikheter som ikke kan møtes med fortidens politikk.

Dette dannet noe av utgangspunkt for "Det nye Oslo" - konferanse om den nye barne- og ungdomsbyen som gikk av stabelen den 27. september i Georg Sverdrups hus på Blindern. Fremtredende norske og utenlandske forskere leverte sine analyser av den nye virkeligheten som barn vokser opp i. Det var "Osloforskning" ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og "Oslo 1000 år" som stod som arrangører for konferansen.

Mest mulig boliger

Lia Karsten, som er forsker ved Universitetet i Amsterdam, tegnet et bilde av barns oppvekstvilkår i sin hjemby. Amsterdam er, med sine 700 000 innbyggere, noe større enn Oslo. - De siste årene har boligprisene økt formidabelt. Boligbyggingen er i langt større grad enn før gjenstand for private investeringer. Målet er å bygge flest mulig boliger på det arealet en har til disposisjon, og dermed sitte igjen med maksimal avkastning, fortalte Karsten. Resultatet er at det offentlige rom er redusert svært mye både i nyetablerte boligstrøk i utkanten av byen og i de eldre etablerte bydelene i sentrum, hvor det foregår en stadig fortetting.

Ikke rom for barns lek

- Det er mindre plass tilbake og langt færre grønne områder. Det er barna som er de største taperne i denne utviklingen, de har ikke lenger steder å leke, sa Karsten.

Hun pekte på at jo lenger unna sentrum av byen, dess større del av befolkningen er under 12 år. I utkanten av byen er den store majoriteten innvandrere. - De aller fleste lekeplassene befinner seg i de gamle bydelene i sentrum og ikke i de nyere bydelene i utkanten av byen. Bare svært få friluftsparker har overlevd, og det er ikke blitt anlagt nye i bydelene utenfor sentrum der det bor flest barn. Barnas rom reduseres stadig. Omgivelsene er preget av mye trafikk og ingen private hager. Dermed skyves barna inn i sine private hjem.

Fritidstilbud - ikke for alle

- På en måte er barna glemt ved at det stadig blir mindre plass til dem i det offentlige rom. Men på den annen side får barna i dag en masse oppmerksomhet gjennom organiserte og profesjonaliserte fritidsaktiviteter, påpekte Karsten. Det finnes for eksempel en rekke kulturaktiviteter for barn, som teater og musikkskole. Men disse tilbudene, som kan sies å gjenspeile middelklassens kulturelle smak, befinner seg stort sett i sentrum. Barna er nødt til å reise.

- Innvandrerfamilier med mange barn og ofte uten bil, har ikke mulighet for å følge opp disse fritidstilbudene. Alle de nye mulighetene er rett og slett ikke for disse barna. Vi registrerer at barn fra ulike befolkningsgrupper i liten grad er sammen. Det foregår en segregering av barndommen, framholdt Karsten.

Fakta

"Osloforskning" er et samarbeid mellom Oslo kommune og Universitetet i Oslo som skal bidra til å fremme forskning som henter sitt tema fra Oslo. Universitetet ønsker å stimulere osloforskningsmiljøet og satser både på hovedfagsstudenter og etablerte forskere. Oslo kommune ønsker på sin side å nyttiggjøre seg universitetets kompetanse for å kunne drive fremtidsrettet styring. Osloforskning er organisert som et program. Programmet ledes og administreres ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.