Studentrekruttering: Internett enda viktigere

- Det er særlig to ting vi merker oss, nemlig at utdanningssøkerne i enda større grad bruker Internett som informasjonskilde og at våre utdanningsmesser er den viktigste informasjonskanalen for de yngste søkerne, sier studiedirektør Toril Johansson.

Nye studenter kommer inn på Universitetsplassen, august 2000.
Foto: Ståle Skogstad

For universiteter og høgskoler har store muligheter for selv direkte å påvirke søkernes utdanningsvalg. Det viser resultatene fra en undersøkelse blant søkere til høyere utdanning. Det er Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo som har gitt Opinion i oppdrag å gjennomføre undersøkelsen. I mai ble spørreskjema sendt ut til 1600 utdanningssøkere. 984 av disse svarte på skjemaet. Undersøkelsen er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse i fjor.

Stabilitet

- Det mest slående ved resultatene fra årets undersøkelse er at søkergruppa svarer veldig likt sammenliknet med i fjor. Det kan tyde på at undersøkelsen er solid, påpeker Johansson. - Vårt mål med undersøkelsen er å finne ut om det skjer endringer i søkernes preferanser og om de tiltakene vi gjør, treffer målgruppa.

Nærhet til hjemstedet

For dem som ønsker å studere ved Universitetet i Oslo, er nærhet til hjemstedet langt viktigere enn god faglig kvalitet på utdanningstilbudet. Hele 62 prosent av dem som helst vil til UiO, oppgir nærhet til hjemstedet som en grunn for å søke seg hit. Den faglige kvaliteten på utdanningstilbudet og ønsket om å bo i Oslo følger deretter. Hver av disse er nevnt av 36 prosent.

Søkerne til UiO legger mer vekt på nærhet til hjemstedet, ønske om å bo i Oslo og mange valgmuligheter/faglig bredde enn de som søker seg til andre studiesteder. De legger mindre vekt enn andre på godt sosialt miljø og god faglig kvalitet på utdanningstilbudet. Fjorårets undersøkelse ga det samme bildet av UiO-søkernes preferanser.

- Når så stor andel oppgir nærhet til hjemstedet som grunn for å velge Universitetet i Oslo, er det grunn til å spørre om en del av disse tar det for gitt at UiO har god faglig kvalitet på utdanningstilbudet sitt. Dette spørsmålet gir imidlertid ikke undersøkelsen svar på. Vi ønsker at faglig kvalitet skal være den viktigste beveggrunnen for å søke oss, understreker Johansson.

Interesse for faget

I valg av utdanning er personlig interesse for faget den klart viktigste årsak. 61 prosent av alle som svarte på spørreskjemaet, oppgir personlig interesse for faget som viktigste grunn til valget av utdanning. Et godt stykke etter følger yrkesmulighetene og det å holde mange muligheter åpne.

Sammenliknet med 1999 er venner og godt miljø på faget en noe viktigere årsak til valg av utdanning/fag i år for utdanningssøkerne generelt. Blant søkerne til UiO er det å samle tilleggspoeng blitt viktigere i forhold til i fjor.

Mange går til NTNU

Universitetet i Oslo ble vurdert som et aktuelt studiested av nesten to av tre spurte. Omkring en fjerdedel hadde UiO som førstevalg. Disse tallene er nærmest en blåkopi av resultatene for 1999. UiO har altså verken tapt eller vunnet "markedspotensial", ei heller når det gjelder den faktiske oppslutningen blant de utdanningssøkende.

Den viktigste årsaken til at de som vurderer UiO likevel velger et annet studiested, er ønsket om å bo i en annen by enn Oslo. 34 prosent oppgir dette som grunn. Boligsituasjonen i Oslo oppgis av 22 prosent, mens dårlig inntrykk av det sosiale miljøet nevnes av åtte prosent av UiOs "tapte" søkere. Mer enn én av fire av disse velger NTNU i Trondheim, 16 prosent vil studere i et annet land og 15 prosent vil helst til Universitetet i Bergen.

Boligtilbudet

Sammenliknet med søkere til andre universiteter, legger de som ønsker seg til UiO, klart mindre vekt på situasjonen på boligmarkedet. Blant dem som har vurdert Universitetet i Oslo som studiested, er boligsituasjonen den nest viktigste grunnen til ikke å studere ved UiO.
Godt boligtilbud var for øvrig et nytt svaralternativ i år. - Det er ikke tvil om at det er vanskelig for oss å rekruttere utenbys søkere. Den vanskelige bosituasjonen i Oslo skremmer bort mange. Vår drøm er at alle nye utenbys studenter skal få tilbud om studentbolig, sier Johansson.

Når det gjelder velferdstilbudet, tillegges dette mindre betydning blant dem som vil til Universitetet i Oslo sammenliknet med dem som foretrekker et av de andre universitetene i landet. Disse universitetenes velferdstilbud kan antas å virke som et større trekkplaster på søkerne enn velferdstilbudet ved UiO.

Internett viktig

Årets undersøkelse blant utdanningssøkere bekrefter inntrykket av at utdanningsinstitusjonene selv har stor direkte innflytelse over søkernes valg av utdanning. Informasjon fra universitetet og høgskoler oppgis av hver tredje søker som den viktigste kilden til informasjon når de avgjorde hvor de ville studere.
- Det er særlig to ting vi har merket oss. For det første at studentene i enda større grad enn før bruker nettet som informasjonskilde. Internett er den viktigste informasjonskanalen. Det betyr at vår satsing på brukernes behov på nettet må være riktig. Det er nå blitt mye enklere for utdanningssøkere og nye studenter å finne god og relevant informasjon på vårt nettsted enn tidligere, påpeker Johansson.

- Vi har dessuten spesielt merket oss at søkere til UiO i like stor grad som andre skaffer seg informasjon gjennom utdanningsmesser. Dette var ikke tilfellet i fjor. Våre utdanningsmesser i Bergen, Trondheim, Kristiansand og Oslo har åpenbart truffet mange av de yngre søkerne, sier Johansson. En større andel av søkerne til UiO kommer direkte fra videregående skole sammenliknet med i 1999.

- Vi klarer imidlertid ikke å lese ut av resultatene fra undersøkelsen om profileringskampanjen har virket. Men vi har god tro på at den har det, som en del av en langsiktig profilering av UiO, sier Johansson.

For øvrig er e-post blitt viktigere: Mer enn tre ganger så mange velger e-post framfor brev når de kontakter et lærested.

Når det gjelder søkernes inntrykk av UiO, er dette nærmest helt uforandret sammenliknet med i fjor. De fleste har ikke noe inntrykk. Dem som har en oppfatning om UiO, oppgir at de har et godt inntrykk av den faglige kvaliteten. Det sosiale miljøet har de derimot dårlig inntrykk av.

Hard konkurranse

Universitetet kommer på tredje plass blant lærestedene når det gjelder oppmerksomhetsnivå. 22 prosent av utdanningssøkerne har lagt merke til UiO i år. - NTNU og Handelshøyskolen BI får mer oppmerksomhet enn oss, men så markedsfører de seg også mye kraftigere enn det vi gjør, sier Johansson, og påpeker at behovet for aktivt å trekke til seg studenter er blitt betydelig større i løpet av de siste tre-fire årene. - Konkurransesituasjon er langt tøffere. Vi kjemper om de gode og faglig interesserte studentene. Målet er at en rimelig andel av våre studenter en dag skal bli dyktige forskere.

Budskapet om et mangfoldig tilbud

Studiedirektøren viser til at UiO fortsatt sliter med å få fram budskapet om den faglige spennvidden institusjonen kan tilby. - "Går det an å studere kjemi ved UiO?" var det en som spurte meg nylig. I den felles, nasjonale informasjonen er det én linje for hvert søknadsalternativ. Mens høgskolene gjerne ser det enkelte årsstudium som ett søknadsalternativ, er realfag samlet et søknadsalternativ hos oss. Det gjøre det vanskeligere for studentene å se det enkelte tilbudet hos oss. Vi får ikke godt nok fram overfor søkerne alt de kan studere ved å begynne ved UiO, påpeker Johansson.

Emneord: Studentforhold Av Trine Nickelsen
Publisert 4. sep. 2000 14:58 - Sist endret 10. des. 2008 15:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere