Revidert klimastrategi: UiO-ledelsen har lyttet til kritikerne

UiO ble latterliggjort for å ville gjøre studentene til «endringsaktører». Revidert klimastrategi viser at ledelsen enten var enige i kritikken – eller lot seg overbevise.

MINDRE OMFATTENDE: I ledelsens reviderte forslag skal ikke «all forskning» vurdere hensynet til klima og miljø. Bærekraft skal heller ikke være «en integrert del av alle utdanningsløp». Arkivfoto: Rektor Svein Stølen og universitetsdirektør Arne Benjaminsen på forrige UiO-styremøte.     Foto: Ola Sæther

Universitetsstyret skal i dag diskutere et revidert utkast av UiOs helhetlige klima- og miljøstrategi.

Viserektor Mette Halskov Hansen uttrykte i oktober at rektoratet og UiO-ledelsens forslag kom til å bli «ganske revidert» sammenlignet med utkastet som hadde vært på høring (se faktaboks).

Det har det også blitt. I antall sider er strategien kuttet ned fra 16 til åtte – dels fordi tiltakene er tatt ut av strategien og dels fordi teksten flere steder er skrevet grundig om.

Borte er de mest kontroversielle forslagene under «forskning» og «utdanning». Borte er også delmålet om at UiO skal etablere et bærekraftsenter.

Helhetlig klima- og miljøstrategi

* UiO er i ferd med å utarbeide en helhetlig klima- og miljøstrategi.
* Strategien skal være en brobygger mellom Strategi 2030 og mer konkrete tiltaksplaner.
* I juni leverte en arbeidsgruppe ledet av UiO:Energi-direktør Vebjørn Bakken sitt utkast til strategi.
* Et revidert forslag skal opp til diskusjon i UiO-styret i dag. Vedtakssaken er planlagt til februar 2022. 
* Ifølge UiOs egen oppsummering er følgende endringer gjort siden førsteutkastet:
* Tydeligere på akademisk frihet
* Endringsaktør fjernet
* Tilbud (ikke obligatorisk) klima/miljø i studier
* Mer åpen om Nedre Blindern/bærekraftsenter
* Tydelig på forhold klima/miljø og begrepet bærekraft
* Tydeligere kobling mellom utdanning og forskning av høy kvalitet
* Partsamarbeidet og tjenestemanns-organisasjonenes rolle trekkes frem

Fra slakt til skryt

Både gammelt og nytt forslag åpner med Strategi 2030-ambisjonen: «UiO skal føre an i miljøarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt, og være en rollemodell for andre institusjoner».

Derfra gikk de profilerte klimaskikkelsene bak førsteutkastet rett til slakt av UiOs foreløpige måloppnåelse.

Arbeidsgruppen slo fast at: «Nasjonalt ser man at andre universiteter har tatt en førende rolle i arbeid for bærekraftig utvikling, og markedsfører seg med sterke satsinger på klima og bærekraft. Med unntak av enkeltmiljøer, er status per i dag dessverre at vi på UiO hverken er verdensledende eller utmerker oss som rollemodell.»

Denne måten å starte UiOs klimastrategi på er ikke videreført.

I ledelsens reviderte strategi er det derimot blitt plass til noen linjers selvskryt: «UiO har i dag internasjonal ledende forskning om klima og miljø innen enn lang rekke fag, fakulteter og sentre, og vi tilbyr forskningsbasert undervisning relatert til klima og miljø på alle nivåer.»

Forsvarte strategien – men gjorde omtrent som kritikerne sa

UiOs klimastrategiarbeid har i løpet av høsten nådd både Dagens Næringsliv og Dagsnytt 18, i tillegg til flere andre nasjonale medier. På lederplass i Dagens Næringsliv ble det trukket paralleller til Blekkulfklubben og strategien ble kalt «en koko-strategi» som ikke burde overleve høringsrunden.

Kritikken utenfra gikk hovedsakelig på utkastets uklare forhold til akademisk frihet og planen om å gjøre studenter til endringsaktører.

Den samme kritikken kom innenfra.

Høringen internt på UiO avdekket at halvparten av UiOs fakulteter var usikre på klimastrategiutkastets forenlighet med akademisk frihet. De tre fakultetene HF, SV og TF møtte dessuten alle ideen om studentene som «endringsaktører» med skepsis.

Internt på UiO var det heller ikke utstrakt begeistring for pålegget om å inkludere bærekraft i alle studieløp.

Rektor Svein Stølen rykket ut med forsvar for strategien både i DN og i Dagsnytt 18 – men det meste av substansen i kritikken han fikk der ble altså fulgt opp av ledelsen likevel:

  • Studentene skal ikke gis «generiske ferdigheter til å bli en endringsaktør».
  • Bærekraft skal ikke være «en integrert del av alle utdanningsløp» – men et tilbud og en mulighet.
  • I innledningen på strategien presiseres det nå at UiO skal «utdanne faglig sterke, selvstendige, kritisk tenkende studenter som også er seg bevisst sitt samfunnsansvar.»
  • Forskere slipper å «Sikre at all forskning vurderer hensynet til klima og miljø, uavhengig av disiplin». Revidert forslag sier i stedet at de må «Vurdere mulige negative klima- og miljøkonsekvenser av forskningen der hvor dette er relevant.»
  • Det kritiserte tiltaket «Sørge for at interne forskningsressurser ikke benyttes til opplagt ikke-bærekraftige prosjekter» er tatt vekk.

Rektoratet har ellers tatt vekk formuleringen «Det understrekes at det selvsagt fortsatt skal være full akademisk frihet for vitenskapelige ansatte. UiO bør imidlertid ikke (…)» og understreker i stedet at «UiO skal leve opp til denne forventningen uten at det går på bekostning av den akademiske friheten. Vi er et forskningsintensivt, internasjonalt orientert breddeuniversitet, og den totale profilen er viktig.»

Det er også lagt til noen setninger for å tydeliggjøre relevansen for hele UiO. Det slås fast at strategiens klima- og miljøarbeid «ikke er avgrenset til bestemte fagfelt, metoder eller teorier. Den omfatter naturvitenskapelige perspektiver på klima og miljø, så vel som de omfattende sosiale, kulturelle, politiske, juridiske, medisinske og økonomiske dimensjonene av klima- og miljøkrisen. Den tar utgangspunkt i klima og miljø, men går i praksis langt inn i den bredere kritiske og analytiske forskningen og undervisningen om bærekraft som idé, begrep og politisk mål».

BEKYMRET ETTER SENTERKRITIKK: – Innlegget vårt var et svar på kritikken som har kommet mot forslaget om bærekraftssenteret, ut fra en bekymring om at dersom kritikken ble stående uimotsagt, kunne det føre til et press i retning av å skrinlegge planen, forklarer jussprofessor Beate Sjåfjell.
 Foto: Eilif Ursin Reed/UiO

Ikke lenger et delmål å delta i samfunnsdebatten 

Svært mye av teksten er endret fra førsteutkastet til revidert utkast. Det gjelder både hovedteksten og ordlyden i delmålene. Flere av kapitlene har også fått nye navn. Det minst gjenkjennelige av disse er «UiO i møte med samfunnsutfordringer» som har blitt til «Formidling og dialog».

Fra denne delen av strategien har det foreslåtte delmålet «Delta i samfunnsdebatten og bidra til kunnskapsbaserte samtaler og meningsdannelser»  blitt borte.

Framfor å debattere med omverdenen, vektlegges det i revidert forslag i stedet at UiO-forskere skal «formidle» sin kunnskap. Dette har fått plass i to delmål:

«Styrke formidling av viktig tverrfaglig forskning som kan bidra til kunnskapsgrunnlaget for det grønne skiftet, nasjonalt og internasjonalt.» og «Bruke egne formidlingsarenaer aktivt til å fremme forskningsbasert kunnskap om klima, miljø og bærekraft»

Helt nytt i dette delkapittelet er dessuten delmålet «Arbeide for at klima og miljø blir sentrale tema innen relevante nasjonale og internasjonale samarbeidsarenaer hvor UiO er partner.»

SUM er fjernet fra strategien

Ideen om å opprette et tverrfaglig bærekraftsenter på Nedre Blindern har det siste året dukket opp flere steder. Som Uniforum tidligere har skrevet er senteret både tegnet inn på kartet i Oslo Science City, det ble nevnt av ledelsen i forbindelse med UiOs budsjettinnspill til KD for 2023 og det ble satt opp som et delmål i førsteutkastet til klimastrategi.

Men senteret er verken drøftet med fagforeningene eller vedtatt av UiO-styret. Forskerforbundet på UiO har i høst gått hardt ut mot rekkefølgen ting har skjedd. Fagforeningen både frykter for framtiden til det overlappende Senter for utvikling og miljø (SUM) og har advart mot en uryddig prosess.

Kritikken er tilsynelatende blitt lyttet til. Det opprinnelige delmålet «Etablere Oslo Bærekraftsenter/Oslo Sustainability Centre» er i revidert strategi blitt til «Utrede mulighetene for en større bærekraftsatsing på Nedre Blindern.»

Samtidig: I klimastrategiens førsteutkast ble det innledningsvis vist til 30 år gamle SUM som et eksempel på hva UiO gjør på feltet i dag. Revidert strategi nevner ikke SUM i det hele tatt.

Bekymret for press for å skrinlegge bærekraftsenteret

Der noen frykter for SUMs videre eksistens, frykter andre for det ønskede bærekraftsenteret.

Jussprofessor Beate Sjåfjell var medlem av arbeidsgruppen bak klimastrategiens førsteutkast.

Fredag sto hun bak et debattinnlegg i Uniforum sammen med arbeidsgruppekollega, professor Dag Hessen. Tittelen var «Bærekraftsenteret: Hvor skal ellers tverrfagligheten skje?».

Debattinnlegget avsluttes slik: «de praktiske aspektene ved et bærekraftsenter må naturligvis utredes grundig. Det vil imidlertid være svært uheldig for UiOs tverrfaglige satsning på dette feltet om dette legges på is.»

– Er det noe som tyder på at denne senteretableringen legges på is? Hva da?

– Innlegget vårt var et svar på kritikken som har kommet mot forslaget om bærekraftssenteret, ut fra en bekymring om at dersom kritikken ble stående uimotsagt, kunne det føre til et press i retning av å skrinlegge planen, forklarer Sjåfjell og fortsetter:

– Vår tids enorme bærekraftsutfordringer stiller nye krav til forskningen og jeg tenker at nye typer for tverrfaglig samarbeid er nødvendig. Det er i dag svært vanskelig å planlegge og gjennomføre tverrfaglig forskning, undervisning og formidling. Det er flere etablerte miljøer som har gjort mye godt og viktig arbeid innenfor bærekraft, og forslaget om et nytt senter er ikke ment som en undervurdering av dette arbeidet. Tvert imot ser vi for oss at et nytt senter vil løfte opp eksisterende bærekraftsmiljøer og bidra til å fremme samarbeid på tvers av disse.

– Vil du helst ha «Etablere Oslo Bærekraftsenter/Oslo Sustainability Centre» tilbake i strategien som et delmål?

– Det viktigste for meg er at Oslo Bærekraftssenter blir en realitet, ikke hvordan det formuleres i strategien, understreker jussprofessoren.

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 7. des. 2021 05:40 - Sist endra 7. des. 2021 15:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere