Nå får han støtte til ideen om et helsefakultet

I 2019 sto fire dekaner bak et notat som vurderte et samordnet helsefakultet som aktuelt for UiO. To år senere er dekaninteressen borte – mens andre er positive.

TROR FRAMTIDENS TANNLEGER KAN VÆRE LEGER: – Kanskje en tannlege om 20-30 år har en ren medisinsk utdanning i bunn og i tillegg har gjennomført en spesialisering i klinisk odontologi, foreslår professor Pål Barkvoll.

Tiden er moden for å starte en diskusjon om et helsefakultet på UiO, hevdet professor og tidligere OD-dekan Pål Barkvoll i et debattinnlegg i Uniforum for noen uker tilbake. I innlegget argumenterer han for å samle alle helseprofesjonene ved UiO i ett fakultet (se faktaboks).  

Men hvorfor kom han med dette utspillet? Fordi han har søkt rektorstillingen på OsloMet? Eller kanskje på grunn av «det formidable budsjettunderskuddet han etterlot etter sin periode som dekan», foreslås det i et motinnlegg. Ved helsefakulteter i andre land er det ifølge et annet motinnlegg nesten bare «rike arabere» som tar doktorgraden. Medisinere har dessuten aldri vært greie mot fremmede, hevder en tidligere forskningsdekan på OD.

Debatten i etterkant av utspillet ble ikke så konstruktiv som Barkvoll hadde håpet. Nå vil han gjerne ha flere med i diskusjonen.

Han synes nemlig at dette er en god idé. Og for noen få år siden så det ut til at flere gjorde det samme.

Helseutdanningene ved UiO er hovedsakelig konsentrert i fire av fakultetene:
* Det medisinske fakultet har profesjonsstudiet i medisin samt sju masterprogrammer (Klinisk ernæring, Health Economics and Managment, Health Economics, Policy and Management, International Community Health, Interdisiplinær helseforskning, Helseadministrasjon, Avansert geriatrisk sykepleie) og ett bachelorprogram (Helseledelse og helseadministrasjon)
* Det odontologiske fakultet har profesjonsstudiet i odontologi,et bachelorprogram i tannpleie, samt fulltids spesialistutdanning i 7 odontologiske disipliner (3-5år)
* Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har profesjonsstudiet i farmasi
* Det samfunnsvitenskapelige fakultet har profesjonsstudiet i psykologi samt årsenhet, bachelorprogram og masterprogram i psykologi.  
KILDE: Notatet «Strategi 2030 – Helseområdet», dekanene for MN, MED, OD og SV i 2019

Fire dekaner med felles utspill i 2019

I april 2019 sto de fire dekanene Morten Dæhlen (MN), Ivar Gladhaug (MED), Pål Barkvoll (OD) og Nils Henrik von der Fehr (SV) sammen bak et notat om «Helseområdet» i forbindelse med utformingen av UiOs Strategi 2030. Mandatet de hadde fått inkluderte «En skissering av mulige fremtidige veivalg».

I notatet slår dekanene fast at «(…) På sikt vil derfor en samordning i ett helsefaglig fakultet kunne være aktuelt også ved UiO. Ved de andre universitetene i Norge som har profesjonsutdanning i både medisin og odontologi er disse fagområdene samlet i samme fakultet.» Om farmasi (MN) sin rolle i et slikt fakultet viser de til at «Farmasiutdanningen er kjemisk basert, men har også sterke berøringsflater til humanmedisinen». Psykologis plass i et helsefakultet var de mindre sikre på. Om dette skrev de fire at «Det kan således argumenteres for at psykologifaget foreløpig står noe fjernere fra en tilhørighet i et fremtidig helsefakultet enn de tre biomedisinske profesjonsutdanningene».

Disse tankene ble ikke inkludert i Strategi 2030, konstaterer Barkvoll i dag. De har heller ikke støtte hos dagens fire dekaner for de samme fakultetene.

I et kortfattet, felles svar til Barkvoll skriver Ivar Gladhaug (MED), Anne Julie Semb (SV), Tiril Willumsen (OD) og Solveig Kristensen (MN) at «Diskusjonen om et helsefakultet anses derfor nå som lite relevant».

Helsepersonellkommisjon på vei

– Jeg registrerer at de fire nåværende dekanene mener at dette ikke er relevant. Og det respekterer jeg selvsagt, sier Barkvoll.

Kanskje prosessen med å slå sammen fakulteter ikke er noe valgte dekaner ønsker å begi seg ut på? spekulerer han. Mange andre vil nok også kvie seg for å legge hodet på blokka, antar professoren.

Han mener likevel at diskusjonen bør tas nå, for slike prosesser tar vanligvis veldig lang tid.

– For meg handler dette om større grad av samhandling til pasientenes beste. Samhandling framfor søyler, både innen forskning og utdanning. Det er det som er mitt motiv, framhever Barkvoll og viser til et nylig oppslag i Dagens Medisin der helseminister Ingvild Kjerkol uttaler seg om en kommende helsepersonellkommisjon:

– Målet med helsepersonellkommisjonen er å treffe bedre med utdanning og rekruttering av helsefolka vi trenger. Vi skal sette sammen ansvarlige både fra universitets og høyskole-sektoren, partene i arbeidslivet og tjenesten, sier Kjerkol til avisen.

– Vi trenger en mer treffsikker analyse for å lykkes med å utdanne de vi trenger i fremtiden. Det blir et samarbeidsprosjekt mellom meg og min kollega Ola Borten Moe (Sp), som er forsknings- og høyere utdanningsminister, forklarer hun.

«Initiativet for å starte en slik prosess tror jeg må komme fra universitetsledelsen»  Pål Barkvoll

En nylig resolusjon fattet av WHO taler også for økt samhandling mellom helseprofesjonene, påpeker Barkvoll:

– Det er ikke ofte WHO fatter resolusjoner knyttet til oral helse alene. Men det gjorde de i våres, der de påpeker sterkt at oral helse må integreres tettere med primærhelsetjenesten både i utøvende praksis og i utdanningsløpet.

Gladhaug: – Neppe innenfor gjeldende UiO-strategi

Ivar Gladhaug var medisindekan både i 2019 og i dag. Han signerte dermed både strateginotatet som vurderte en samordning i et helsefakultet som aktuelt, og debattinnlegget som anser den samme diskusjonen som lite relevant.

Medisindekanen takker nei til et intervju om saken, men svarer på e-post via en kommunikasjonsrådgiver.

– Det aktuelle notatet ble skrevet våren 2019 på oppfordring fra daværende rektorat om momenter til UiOs Strategi 2030, beskriver Gladhaug.

KANSKJE SENERE? – Det kan naturligvis ikke utelukkes at denne diskusjonen kan komme opp igjen på sikt, skriver Ivar Gladhaug. (foto: Øystein Horgmo/ UiO)

– Nåværende rektorat har ikke signalisert noe behov for å endre fakultetsstrukturen på UiO. Ledelsen ved de fire aktuelle fakulteter ser heller intet aktuelt behov for dette, konstaterer han.

– Antar du at diskusjonen heller ikke vil være nevneverdig relevant de neste 10–20 år? Eller er det bare akkurat nå det er lite relevant?

– Det kan naturligvis ikke utelukkes at denne diskusjonen kan komme opp igjen på sikt, men neppe innenfor tidsrommet for gjeldende UiO-strategi. Det medisinske fakultet har et utmerket samarbeid med de tre øvrige fakulteter som har helseutdanninger, og vi ser ingen grunn til at dette samarbeidet ikke skal kunne utbygges videre innenfor nåværende fakultetsstruktur, skriver medisindekanen.

– Hvilke ulemper ser du for deg at en sammenslåing av MED/OD/farmasi ville kunne medføre på kort sikt og lang sikt?   

– Det er ikke nødvendigvis bare et gode med et så stort fakultet som et sammenslått helsefakultet på UiO eventuelt vil bli. Samspillet vi har nå, mellom fakultetene og de ulike helseutdanninger, kan opprettholdes som i dag på en god måte. Forblir vi separate fakulteter muliggjør det likevel en del felles undervisning slik det delvis er nå, skriver Gladhaug.

Allerede i dag eksisterer det tverrprofesjonelle læringsarenaer, framhever han:

– SamPraks tilbyr tverrfaglig samarbeid og tverrfaglig praksis for studenter innen medisin, odontologi, farmasi, psykologi og klinisk ernæring. Denne erfaringen gir klart muligheter for utvikling av tilsvarende læringsarenaer som er nyttige for studentene og som vil komme pasientene til gode.

Willumsen: – Ikke naturlig å utdype dette

Da Barkvoll delte debattinnlegget sitt på en lukket nettgruppe for tannleger kalt «oss tannleger imellom», fikk han ifølge seg selv kun «tommel opp». Også innad på fakultetet har han fått positive tilbakemeldinger, forteller han.

OD-dekan og tannlege Tiril Willumsen tilhører derimot dem som ikke er så interessert i å ta diskusjonen nå. Hun ser heller ikke noe behov for å gi noen utdyping av dette standpunktet, men skriver via en kommunikasjonsrådgiver:

«I debattinnlegget som du henviser til har vi og de andre aktuelle fakultetene allerede avvist diskusjonen. Det er ikke naturlig for vår del å utdype dette ettersom nåværende dekanat ikke var med på det omtalte strateginotatet til UiO, der dette var en diskusjon. OD har et velfungerende samarbeid med de aktuelle fakultetene, som vi bygger videre på.»

FÅR STØTTE: To av disse tre ser behov for å endre dagens fakultetsstruktur. Se enquête nederst i saken.

Argumenterte for det motsatte i 2013       

Som fersk dekan i 2013 var Barkvoll ifølge et intervju i Uniforum «heilt imot» å integrere OD i et eget helsefakultet. Da ville nok odontologi ha forsvunnet helt, slo han fast, og viste til hvordan det hadde gått med odontologifaget da det gikk inn i helsefakulteter i Århus og København.

Egentlig var han ikke så skråsikker som han hørtes ut, røper han i dag.

– De fleste som kjenner meg vet jo at begrepet «Munnhulen tilbake til resten av kroppen» har vært mitt mantra siden midt på nittitallet. Men jeg ville ikke jobbe for en sammenslåing av helsefagene i min første valgte dekanperiode. Jeg ville neppe blitt valgt med det på valgprogrammet, sier Barkvoll som den gang ikke hadde noen motkandidat.

– Jeg holdt mitt løfte til velgerne. Det vil også nåværende valgte dekan ved OD gjøre, noe jeg har stor forståelse for. Likevel mener jeg tiden nå er inne til å starte en diskusjon om tematikken.

«Det vil forundre meg om ikke universitetsledelsen griper muligheten til å foreta en så enkel fusjon med stor gevinst»  Frode Vartdal, tidligere medisindekan

Mye har skjedd siden 2013. Barkvoll er mye sikrere nå enn da på at opprettelse av et helsefakultet er rette veien å gå:

– En rekke politiske partier hadde oral helse på dagsorden ved Stortingsvalget. Det var krav om en tannhelsereform og at sykdom i munnhulen må behandles på samme måte som sykdom andre steder i kroppen, gjengir han.

I dag ligger universitetene i både Århus, København, Gøteborg, Stockholm og Helsinki, som alle er organisert med «Faculty of Health», foran UiO på de rangeringene som rangerer «Dentistry and oral health», påpeker Barkvoll.

– Jeg er ikke redd for at forskningen skal lide noen nød. Snarere tvert om. På OD har vi i dag enkelte fagmiljøer som er så små at jeg er bekymret for fagutviklingen. Men med økt samhandling på tvers kan vi få sterkere miljøer. Hva er for eksempel så spesielt med odontologisk farmakologi som gjør at det må være adskilt fra resten av det farmakologiske miljøet på UiO? Og på Gaustad ligger Institutt for oral biologi vegg i vegg med Institutt for medisinske basalfag. De tilhører to ulike fakulteter men har mye til felles, inkludert studenter.

Utredet sammenslått administrasjon i 2019 

I desember 2019 måtte Barkvoll ut i media og forsvare OD som eget fakultet. Universitetsdirektøren hadde den gang satt ned en arbeidsgruppe som skulle utrede mulige gevinster av å slå sammen administrasjonene på de to fakultetene OD og MED.

Fagforeningen NTL fryktet at dette kunne være første skritt mot sammenslåing av de to fakultetene, men Barkvoll svarte: «– Det odontologiske fakultet skal fortsette som eget fakultet. Det er en forutsetning for oss.»

– Var du helt ærlig da? Noen måneder tidligere hadde du spilt inn ideen om et helsefakultet til Strategi 2030?

– Ja det var jeg. Mandatet fra universitetsdirektøren for denne arbeidsgruppen var kun å utrede en mulig sammenslåing av administrasjonene, svarer Barkvoll.

Arbeidsgruppen frarådet en sammenslåing av administrasjonene. De vurderte at det med to fakultetsstyrer, to dekanater og separate budsjetter for de to fakultetene ville være vanskelig å oppnå de ønskede gevinstene ved felles administrasjon.

Året etter, i 2020, vedtok et Barkvoll-ledet fakultetsstyre at fakultetets nye dekan burde være tannlege. Noen i styret ville helst stilt krav om tannlegekompetanse, men siden dette ville ekskludert flere av fakultetets vitenskapelige ansatte fra å stille, hadde et slikt krav brutt med UiOs valgreglement.

– Klarer tannleger å samarbeide med andre?

– Selvsagt samarbeider tannleger med annet helsepersonell – men det kunne vært langt bedre. Det er likevel nok av eksempler i helsevesenet som viser at manglende samhandling i første rekke går utover pasientene. Men så lenge det eksisterer et eget odontologisk fakultet, så mente vårt fakultetsstyre i fjor at dekanen da burde være tannlege. Da har dekanen direkte styring og ansvar for tannlegestudiet, og bør kjenne utdanningen.

Tror framtidens tannleger vil være leger

UiOs odontologiske fakultet er det eneste av sitt slag i hele Norden med unntak av universitetet i Malmø, ifølge Barkvoll. Han nøler ikke med å kalle det avlegges.

– Da Norges tannlegehøgskole i sin tid ble opprettet var tannproblemer som tannråte et stort folkehelseproblem. I mange år var det helt nødvendig med et eget fakultet for å utvikle faget og få utdannet nok tannleger. Men så er det det at det er én pasient da. Og hva er så spesielt med sykdom i munnhule og kjever i forhold til sykdom i øyet eller øre-nese-hals området?

En forskjell er det riktignok at de andre spesialistene har medisinutdanning i bunn. Men i framtiden er det slett ikke sikkert at dette vil skille tannleger fra øre-nese-hals leger, tror professoren.

– Kanskje en tannlege om 20-30 år har en ren medisinsk utdanning i bunn og i tillegg har gjennomført en spesialisering i klinisk odontologi, foreslår han.

Behovet for tannleger kan nemlig være i ferd med å endre seg:

– Hvem er det som har behov for tannlege i dag? Jo det er i stor grad de som er født rett etter krigen. De fikk sine tenner før fluor kom på markedet. Men denne gruppen faller utfor stupet hver eneste dag og blir mindre og mindre. En studie fra vårt eget fakultet viser at 30 prosent av dagens 18-åringer ikke har ett hull i tennene.

– Det blir mindre bruk for vanlige tannleger?

– Ja det kan se ut sånn. Da må man tenke nytt.

– Så det er særlig odontologi som vil tjene på en sammenslåing til et helsefakultet?

– Det bør være vel så viktig for de andre helsefagene, sier Barkvoll og kommer med et eksempel:

– I dag er det sånn at blir du dement og havner på sykehjem, så er det stor sjanse for at du er tannløs i løpet av ett eller to år. Og hvorfor det? Jo, fordi kunnskapen er ikke der for alle helsepersonellgruppene. Men sånn burde det ikke være. Fordi dårlig oral helse påvirker også den generelle helsen. Det vil kunne påvirke næringsopptak og sånn sett gi opphav til annen sykdom, i tillegg til at det også vil være psykisk stigmatiserende ikke å ha tenner i munnen.

«Borgerkrig» på OD

UiO har liten tradisjon for å slå sammen fakulteter. Da er erfaringen større med sammenslåing og omorganiseringer av ulike enheter og avdelinger. Slike prosesser går imidlertid sjeldent helt konfliktfritt for seg. Det er Barkvoll godt forberedt på.

– Det er derfor jeg sier at dette er en prosess som vil ta mange år. Det er ikke snakk om noen «tvangssammenslåing» som det ble hevdet i et motinnlegg, understreker han.

Selv ledet Barkvoll på nittitallet arbeidet med å lage Institutt for klinisk odontologi av det som tidligere var 13 selvstendige enheter. Prosessen tok fire år:

– Det var selvsagt motstand, og antydning til borgerkrig mellom enkelte fagavdelinger.  Mange kunne overhodet ikke se noen fordel i å bli slått sammen. Men vi brukte god tid på dialog og forankring i organisasjonen. Vi lyttet til motforestillinger og diskuterte fram og tilbake, beskriver Barkvoll og fortsetter:

– Slik må også prosessen med å danne et helsefakultet være. Vi må ha ryddige prosesser, motforestillinger må på bordet og organisasjonene må være med. Initiativet for å starte en slik prosess tror jeg må komme fra universitetsledelsen.


TRE PÅ UiO:

«Synes du ideen om å etablere et helsefakultet på UiO er interessant og burde kikkes nærmere på?»   

 

Frode Vartdal – Tidligere dekan ved Det medisinske fakultet (2011–2018)

Foto: Ola Gamst Sæther


«Jeg er i all hovedsak enig med Pål Barkvoll, men tror det er best at man starter med en sammenslåing av Det medisinske fakultet (MED) og Det odontologiske fakultet (OD), fordi en fusjon av disse gir store faglige og økonomiske gevinster etter noen enkle grep. Det kan man best gjøre ved å slå sammen Institutt for oral biologi og Institutt for medisinske basalfag som holder til i nabobygg på Gaustad og som sammen er ansvarlig for undervisningen for de to første årene i profesjonsstudiene i odontologi og medisin. Så kan Institutt for klinisk odontologi (på OD), samt Institutt for klinisk medisin og Institutt for helse og samfunn (på MED) fortsette som før. Så må man ha ett felles dekanat, samt slå sammen og samlokalisere fakultetsadministrasjonene ved de to fakultetene. På denne måten kan mer enn 95 % av de ansatte fortsatt holde til på sin nåværende arbeidsplass. Det vil forundre meg om ikke universitetsledelsen griper muligheten til å foreta en så enkel fusjon med stor gevinst, særlig etter som odontologi og medisin er organisert i ett felles fakultet i de aller fleste universiteter i de nordiske land. Når fusjonen av odontologi og medisin er gjennomført, bør man vurdere å etablere et helsevitenskapelig fakultet ved fusjonere inn farmasi og psykologi.»

 

Linda Hildegard Bergersen – professor i fysiologi og tidligere forskningsdekan ved OD

Foto: Ola Gamst Sæther


«jeg mener det odontologiske fakultet bør være sammen med medisin på UiO- slik det er de aller fleste andre steder i verden. OD er et lite fakultet som lett blir sett på som tannlegehøyskolen – sammen med medisin et de en fagdisiplin som da kan dra nytte av alle de andre medisinske disipliner og tjene på en større administrasjonshjelp. og en tyngre akademisk tilnærming.»
 

Kathrin Bjerknes – Instituttleder, Farmasøytisk institutt (MN)

Foto: Martin Toft

«Farmasøytisk Institutt ved UiO er i dag plassert organisatorisk som en del av det matematisk naturvitenskapelige fakultet, der vi har godt samarbeid med de andre instituttene og fakultetsadministrasjonen. Som dekanene ved de aktuelle fakultetene har svart ut i innlegg i Universitas 8. november i år, så foreligger det ingen planer om å utrede endringer i organiseringen.
Farmasi er i seg selv tverrfaglig, og vi samarbeider derfor også godt med de andre helseprofesjonene på og utenfor UiO, i tillegg til helsetjenesten og andre deler av farmasøytisk bransje. Dette samarbeidet er det viktig å opprettholde og videreutvikle både når det gjelder forskning, utdanning og innovasjon. Vi ser derfor frem til å flytte inn i det nye bygget for Livsvitenskap, der tverrfaglig samarbeid er en av bærebjelkene i strategien.»
 

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 17. nov. 2021 15:49 - Sist endra 18. nov. 2021 08:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere