Første kvinnelige professor i statsvitenskap

Hege Skjeie er Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap. Det er Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo som endelig har mannet seg opp til å ansette en kvinne.

- Den totale mangelen på kvinner i vitenskapelige stillinger, ble etterhvert pinlig for instituttet, sier Hege Skjeie.
Foto: Ståle Skogstad

- Hva tror du er årsaken til at statsvitenskap først nå får sin første kvinnelige professor?
- Til langt ut på 1990-tallet var den totale mangelen på kvinner i faste, vitenskapelige stillinger ikke noen påtrengende problemstilling ved Institutt for statsvitenskap. Det bare var sånn - og handlet vel mest om at det var så langt mellom såkalte "kvalifiserte kvinner". Men etter hvert tror jeg det ble oppfattet som et problem - det ble nærmest litt pinlig i alle sammenhenger der likestillingspolitikk var på dagsorden.

- De siste tre-fire årene har det imidlertid skjedd mye positivt. Nå er det tre kvinner i faste, vitenskapelige stillinger ved instituttet. Det er tre kvinner i postdoc-stillinger, alle disse tre stillingene har hatt øremerkede utlysninger, to i gavepakken fra Kollegiet og én som instituttet selv har tatt initiativ til.

- Ta i bruk virkemidlene

Hege Skjeie tok doktorgraden i 1992 på kvinneintegrasjonen i toppolitikken. Blant hennes faglige interesseområder er nordisk likestillingspolitikk og politisk lederskap. Skjeie arbeidet ved Institutt for samfunnsforskning fra 1984 fram til 1997 da hun ble ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap. Nå er hun medlem av forskergruppa for Makt- og demokratiutredningen.

Skjeie mener at mye av forklaringen på fraværet av kvinner i forskerstillinger har å gjøre med rekrutteringspolitikken.
- Hvis man synes at det å ha både kvinner og menn i forskningsmiljøet er viktig - ja, så får en det til. Det går an å bruke virkemidler som både universitetsloven og hovedavtalen åpner for. Dette er virkemidler som Institutt for statsvitenskap har brukt mer aktivt de siste årene.

- Det er heller ikke slik mange synes å tro - at alle kvalifiserte kandidater bare går rundt og venter på å søke en ledig stilling. Det finnes kjempedyktige kvinner, men ikke alle kommer løpende så fort de ser en utlysning. Ofte hjelper det med en oppfordring om å søke. For den enkelte handler dette ikke bare om å tro på seg selv, men også om støtte i miljøet. Faglig anerkjennelse og verdsetting er selvsagt ikke noe man får til alene.

Manglende kvinneperspektiv

Skjeie mener at undervisningen på statsvitenskap lenge har manglet kjønnsperspektiv. - Enkelte har i perioder jobbet med feministiske spørsmål, men teoretisk har ikke dette vært dekket systematisk av den faste staben. Akkurat nå er vel dette mest min skyld - siden jeg har frikjøp fra undervisning så lenge jeg jobber med maktutredningen. Men det er altså ikke noe iboende i statsvitenskap som skulle tilsi at kjønn ikke er relevant som forskningsfelt. Det handler om hvilke perspektiver man legger til grunn, påpeker hun.

Mannsbastion for fall?

- At den første kvinnelige professoren nå blir ansatt, er et bidrag til å redusere mangelen på kvinnelige rollemodeller innenfor statsvitenskapen, mener instituttbestyrer Knut Heidar.

- Første kvinne i professorstilling på statsvitenskap blir nå utnevnt - er ikke det på høy tid?
- Det er viktig for statsvitenskapen i Norge at det endelig er en kvinne i professorstilling. Jo, det er på høy tid. Når dette skjer først nå, skyldes det blant annet at vi ikke har hatt stillinger å besette. Jo færre stillinger, dess vanskeligere er det å rekruttere i bredden. En stor andel av instituttets folk ble ansatt på slutten av 1960-tallet. De siste årene har mange av disse gått av med pensjon. Bare vi får stillinger å lyse ut, vil fordelingen mellom kvinner og menn bedre seg, tror Heidar.

Flertall kvinnelige studenter

På grunn- og mellomfag i statsvitenskap er om lag 60 prosent av studentene kvinner. Også på hovedfag er det et flertall kvinner. Likevel har kvinner fram til nylig vært fraværende i faste, vitenskapelige stillinger. Riktignok hadde instituttet på 1960-tallet én kvinne i en vitenskapelig mellomstilling. Men så skulle det gå 25-30 år før det kom en ny. I 1995 ble Karin Dokken ansatt, og i 1997 ble Hege Skjeie, og Janne Haaland Matlary ansatt i førsteamanuensis-stillinger. I tillegg var Helga Hernes ansatt som professor II ved instituttet før hun ble politiker.

- Det eksisterer åpenbart et misforhold mellom hvor mange kvinner instituttet utdanner og antall kvinner i vitenskapelige stillinger.
- Dette må settes i perspektiv. Det tar tid å kvalifisere seg til professorkompetanse. Det er først de senere år at kvinner har tatt doktorgrad ved instituttet. Fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til nå, har tolv kvinner disputert for doktorgraden. Effekten av at de kvinnelige studentene toget inn på instituttet fra 1980-tallet av, begynner å vise seg. Om noen år vil bildet se helt annerledes ut, mener Heidar.

Kvinnelige rollemodeller

- Hva betyr det at faget får sin første kvinnelige professor?
- Det er et bidrag til å redusere mangelen på kvinnelige rollemodeller innenfor statsvitenskapen generelt. Faget har klart en lang vei å gå, og kvinner trengs innen et bredt spektrum av statsvitenskapens fagområder: Både for å ta vare på alle dem som tar en utdanning innen statsvitenskap og dem som er i ferd med å etablere seg som forskere. Dessuten trenger vi talenter, som kan bidra til å utvikle faget videre - også kvinnelige talenter.

Emneord: Likestilling Av Trine Nickelsen
Publisert 13. des. 2000 16:04 - Sist endret 10. des. 2008 15:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere