Senteret, som driver et omfattende forskningssamarbeid med Russland, har i løpet av de siste årene vært gjenstand for flere økonomiske "redningsaksjoner". Senteret har hatt kriseplanene klare med innskrenkning og avlysninger av høstens aktiviteter, og ved utgangen av året ville senteret ha blitt lagt ned om ikke finansieringen hadde kommet på plass.
Men nå har altså Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tildelt 1 million kroner til UiO over inneværende års statsbudsjett som skal gå til finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva.
Fra hånd til munn
- Vi har levd fra hånd til munn, og det har derfor vært vanskelig å planlegge. Vi er glad for den ene millionen vi nå får, men håper at en permanent finansiering snart vil komme på plass. Først da kan vi planlegge på en rasjonell og fornuftig måte, sier professor dr.med. Sjur Olsnes ved Institutt for kreftforskning. Senteret støtter russiske forskere aktivt med driftsmidler og lønninger, og driver en utstrakt informasjonsutveksling mellom de medisinske miljøene i Russland og Norge. Olsnes har det overordnede ansvaret for veiledningen av senterets stipendiater.
Budsjett på 4,5 millioner
Moskva-senteret, som driver forskning innen molekylær biologi og genbiologi, har kontorer på Rikshospitalet i Oslo og ved Institutt for genbiologi ved Det russiske vitenskapsakademi i Moskva. For tiden har senteret 15 ansatte, 13 i Moskva og to i Norge.
I fjor høst ga Stortingets KUF-komité en enstemmig uttalelse om at den forutsatte at regjeringen ville sikre Moskva-senterets virksomhet. UiO har flere ganger vært i møte med KUF, Utenriksdepartementet og Helse- og sosialdepartementet, og fått aksept for at senterets drift skal sikres gjennom et "spleiselag" mellom de tre departementene for et budsjett på 4,5 millioner kroner. Det var meningen at embetsverket skulle fortsette diskusjonene om hvor mye som skulle komme fra hvert departement, kanalisert gjennom KUF og universitetsbudsjettet. Men diskusjonene stoppet opp, og UiO ble rådet til å reise saken på nytt på politisk nivå.
I brev fra KUF til UiO datert 25. oktober i år heter det at "Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om permanent finansiering av senteret".
Intellektuell tapping
Moskva-senteret ble opprettet i 1993 på initiativ fra
professor Frode Lærum. Målsettingen med senteret har hele
tiden vært å fremme forskningssamarbeidet mellom de
medisinske miljøene i Russland og Norge.
- Da Sovjetunionen falt og grensene ble åpnet, reiste mange
av landets framstående forskere til utlandet. Der er
ressursene, og dermed også mulighetene for forskning, større.
Hjemme opplever de å gå månedsvis uten å få utbetalt lønn.
Ferdig utdannede unge forskere går rett inn i
forskningsprosjekter i Vesten, og særlig i USA. I
virkeligheten er jo dette en kolossal sponsing av vestlig
forskning. Denne intellektuelle tappingen er skadelig for det
russiske samfunnet, som har bygd opp kompetanse over mange
år. Med den virksomheten vi driver ved Moskva-senteret,
ønsker vi å bidra til å motvirke en slik tapping av
intellektuelle ressurser, sier Olsnes.
Ti stipendiater
Senteret har ti stipendiater og én seniorforsker som har det
daglige tilsynet med stipendiatene. Stipendiatene er
tilknyttet to institutter, Engelhardt instituttet for
molekylær biologi og Institutt for genbiologi, som begge
tilhører Det russiske vitenskapsakademi. - Senteret bidrar
med økonomiske tilskudd som etter russiske forhold er meget
gode. Våre tilskudd gjør at forskerne kan fortsette i sine
egne prosjekter. Vi betaler for reiser til konferanser i
utlandet, og vi har dessuten sendt en del utstyr fra Oslo til
Moskva. Vi følger pengene helt fram til mottakeren, ingenting
blir borte på veien, sier Olsnes. Selv arbeidet han ved
Engelhardt instituttet for molekylær biologi i Moskva i
1968.
- Jeg har hatt kontakt med instituttet siden den gang. Jeg
kjenner mange der, vet hvem jeg kan stole på og hvem jeg bør
unngå. Vi har skaffet oss en rekke pålitelige kontakter i det
russiske helsevesenet.
Stor kursvirksomhet
Olsnes påpeker at Norge har et meget godt utbygd etterutdanningssystem for leger. - Gjennom etableringen av senteret så vi muligheten for å få russerne til å delta i liknende kurs som vi arrangerer i Moskva, og derigjennom å knytte kontakter og forbedre forbindelsen mellom UiO og russiske leger og forskere. Til nå har vi arrangert bortimot 30 kurs på ulike fagfelt, mest i Moskva, men også i en rekke byer i Russland og i det tidligere Sovjet. Vi har fått mye positiv respons både i Russland og her hjemme på disse kursene, forteller Olsnes.
Senteret arrangerer også symposier for russisk helsepersonell sammen med Sechenovakademiet i Moskva. - På våre symposier er det like mange russiske forelesere som norske. Det har ført til at viktige kontakter er etablert og har gitt mulighet for mange russiske leger og forskere å komme til Norge på besøk, samt at en rekke nordmenn har besøkt russiske sykehus. Til sammen har 4500 russiske leger og sykepleiere deltatt i senterets symposier.
Gjort inntrykk
- Vi har fått svært god respons på vår virksomhet i Moskva. Ledende forskere fra flere land som har vært invitert til senteret, har uttrykt at de er imponert over hvordan senteret fungerer og mener det er et godt tiltak som også andre universiteter burde følge. Det er ikke kjent at universiteter i andre land har opprettet noe liknende. Mange har startet opp ulike prosjekter i Russland, men ikke holdt ut. Vi har holdt på lenge. Det har gjort inntrykk på russerne - de vet at de kan stole på oss, smiler Olsnes.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere