Fortsatt Byssan lull og Bukkene bruse.

Til tross for en hektisk tilværelse, er småbarnsforeldre flinke til å synge og lese for barna sine. Mange legger vekt på å synge sanger og fortelle historier de selv hørte som barn. Men også foreldre som selv ikke ble sunget eller lest for, legger i dag vekt på å gi barna sine noe av det de selv gikk glipp av.

- Hva gir dagens foreldre videre av kulturopplevelser til sine barn?, spør førsteamanuensis i sosiologi Tone Schou Wetlesen.
Foto: Ståle Skogstad

Det kommer fram i boken Å gi videre. Kultur og oppdragelse i familien, som kom ut i høst på Fagbokforlaget. Forfatter er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Tone Schou Wetlesen. Funnene i boken baserer seg på en kvalitativ undersøkelse av (familier) foreldre med barn i førskolealder i en av de nyere bydelene i Oslo. 87 personer er intervjuet - det fleste av dem mødre, men også et lite utvalg fedre er med.

- For at materialet ikke skulle bli for omfattende, valgte jeg å konsentrere meg om opprinnelig norske familier og om den norske formen for kulturformidling mellom generasjonene. Men det kunne også ha vært spennende å se på kulturformidling i innvandrerfamilier, sier Wetlesen. Hun har tidligere vært opptatt av reproduksjonens vilkår i samfunnet- blant annet av fruktbarhet.

Tidsfase-klemme

- Målet med denne undersøkelsen var å se hva som skjer med småbarnsfamiliens samværsform i en tilværelse preget av mye jobbing og mediebruk. Det har vært mye snakk om at småbarnsfamilier befinner seg i en tidsfase-klemme og dermed naturlig å anta at mangelen på tid ville gå ut over hyggestundene med barna. Dette viste seg imidlertid ikke å stemme, forteller Wetlesen. Hun karakteriserer funnene i materialet sitt som positivt overraskende. Både fedrene og mødrene hun intervjuet hadde et stort engasjement i forhold til barna. De fleste opplevde at de lekte mer med sine barn enn hva deres foreldre gjorde med dem. Dessuten var tid til samvær med barna høyt prioritert. Folk som jobbet mye kunne bruke vel så mye tid til sang, lek og lesing for barna, som de som var hjemmeværende. Fjernsynet kunne imidlertid være en konfliktfaktor i enkelte hjem, der far som regel var gladere i påknappen en mor.

Det store flertallet av Wetlesens informanter var gift eller samboende. Det viste seg også at - til tross for at de fleste familiene var såkalte to-inntekts-familier - så arbeidet gjerne "mor" i noe redusert stilling så lenge barna var små.
Wetlesen påpeker at man ikke kan generalisere fritt ut ifra en kvalitativ undersøkelse som hennes, men mener likevel at den viser noen tendenser.

Demokratisering

- Jeg hadde for eksempel antatt at foreldre som selv hadde blitt lest og sunget for, ville være de "flinkeste" til å videreføre dette overfor sine barn, men så viste det seg at også de som ikke hadde opplevd den typen kulturformidling i barndommen, selv vektla å synge og lese for barna sine og skapte sine egne formidlings-tradisjoner, forteller Wetlesen. Sanger som "Byssan lull" og "Bæ bæ lille lam" og eventyret om "De tre bukkene bruse", er gjengangere blant Wetlesens informanter. Hun mener at det har foregått en utjevning og en demokratisering når det gjelder tilgangen på kulturgoder for barn.

- Fjernsynet med Barne-TV har bidratt til å gjøre forfattere som Astrid Lindgren og Anne Cath Vestly tilgjengelig for de aller fleste. Dessuten har bokklubber med gode tilbud gjort barnelitteratur, rim og regler, sangbøker - og ikke minst eventyrbøker - tilgjengelig for et stort publikum. Bibliotekene har også bidratt til demokratiseringen, mener Wetlesen.

I hennes materiale var det for eksempel en mor som selv var vokst opp i et hjem uten bøker og som hadde anskaffet et bindsterkt verk med barneorientert litteratur. Wetlesen mener at det har foregått en utjevning både kulturelt og økonomisk blant dagens mødre og fedre i forhold til foreldergenerasjonen. Mange av hennes informanter har bakgrunn fra trangere kår på landet, men har selv "avansert" til middelklasse i storbyen.

- De fleste jeg snakket med hadde faste ritualer med lesing og sangstund rundt leggetid. Det handler om å avslutte dagen på en fin måte og å skape en følelse av trygghet og ro. At forskjellige familier kan ha ulike måter å gjøre ting på er utmerket. Det viktige er at foreldre prioriterer å være sammen med barna på en måte som gjør at samværet i seg selv står i høysetet, sier Wetlesen.

Emneord: Forskning Av Gro Lien Garbo
Publisert 16. nov. 2000 11:49 - Sist endret 10. des. 2008 15:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere