Fadderordning for unge kvinnelige akademikere

Den såkalte "mentor"(den eldre erfarne) og "adept"(den yngre som skal opp og fram)-ordningen er et av flere likestillings-tiltak, som er nedfelt i Handlingsplanen for likestilling ved universitetet.
Mentor og adept skal være fra ulike fagmiljøer - helst også fra forskjellige fakulteter. Dette for å unngå at de i neste omgang støter på hverandre i forbindelse med evalueringer, søknader eller liknende. Mentoren er ikke ment å erstatte en faglig veileder, men skal snarere være en veileder inn til de mer uformelle regler og strukturer som gjelder i universitetssamfunnet.

Råd og støtte

- Det kan dreie seg om alt fra hvordan man skal takle et kollegialt samarbeid til hva man skal ha på seg ved en formell middag. Det er meningen at mentoren skal gi råd og støtte, kunne bidra til større trygghet og selvutvikling. Kanskje kan han også introdusere adepten til et større nettverk. Men det er viktig å understreke at det er adepten som skal styre det hele og bestemme hva hun ønsker å ta opp, sier likestillingsrådgiver Lise Christensen, som presiserer at det underliggende og langsiktige målet med ordningen er å få flere kvinner opp i høye faste stillinger i universitetssystemet.

- Universitetet har altfor mange flinke jenter som vi ikke tar godt nok vare på.
- Men hvorfor skal mentoren helst være mannlig? Kunne ikke en kvinnelig professor ha hatt vel så mye å gi?
- Vi utelukker selvsagt ikke kvinnelige mentorer, men faktum er at 85 prosent av professorene er menn. Det er de som dominerer oppover i systemet. Vi ønsker ikke å belaste de få kvinnene, som er kommet langt, for mye. Mentorene skal ha kommet så langt i sin karriere at de selv ikke lenger er på vei oppover. Mentor-adept-ordningen er dessuten tenkt som en læring begge veier. Hensikten er at de mannlige mentorene skal forstå mer av hva det betyr å være kvinne ved universitetet. Mange menn ved universitetet reflekterer ikke over sin egen mannlighet - og over hvor lett de plukker seg "unge prinser"- framfor å hjelpe fram yngre kvinner, understreker Christensen.

- Hvordan kan et mentor-adept-samarbeid mellom en professor i kunsthistorie og en stipendiat i matematikk fremme den kvinnelige stipendiatens karriere?
- Erfaring fra andre universiteter viser at det har mye for seg. Alle de uformelle kjørereglene er ofte lettere å snakke om når man har litt avstand til hverandres miljø. Dessuten vil prosjektet kunne fremme tverrfaglig tankegang - på tvers av tradisjonelle skiller. Dette er jo også noe universitetet ønsker. Erfaring fra svenske universiteter og fra NTNU i Trondheim, som allerede har praktisert ordningen, har gitt svært positive resultater. I Trondheim kom det, som følge av et mentor-adept-forhold, i stand et samarbeid mellom de to partene - uten at dette lå i kortene i utgangspunktet.

- Hva er kriteriene for å bli henholdsvis mentor og adept?
- For de kvinnene vi vil gi et tilbud til, er det tilstrekkelig å ønske seg en mentor og delta i prosjektet. Det vil nå gå ut en invitasjon til alle kvinnelige stipendiater og postdoctorer ved UiO. Men langt fra alle kan selvsagt komme med i første runde. Mentorene vil bli plukket nøye ut med hensyn til personlige egenskaper. I tillegg til å være på høyden av sin akademiske karriere og å ha et stort nettverk, er det viktig at de har interesse for andre mennesker og evnen til å lytte. Det nytter ikke å være mentor, dersom du er den doserende typen, sier Christensen.

Månedlig kontakt

I første omgang ønsker de at kvinnelige stipendiater eller postdoctorer som er interessert i å delta, melder seg. Når de som får delta i dette første prosjektet er plukket ut, vil det vil bli arrangert et oppstartsmøte for alle mentorer og adepter. Prosjektet vil vare i ett års tid. Det vil bli arrangert enkelte fellessamlinger underveis ut fra interesse og behov, og et avsluttende møte for å oppsummere erfaringer. Men kjernen i prosjektet er kontakten mellom den enkelte mentor og adept.
- Det er opp til hvert "par" å bestemme hvordan de vil benytte tiden og hvor ofte de vil møtes. De må imidlertid binde seg til å avsette tid til en samtale på et par timer én gang i måneden.

Interessert?

Kvinnelige stipendiater og postdoc som er interessert i mer informasjon om prosjektet eller ønsker å delta kan henvende seg til likestillingsrådgiver Lise Christensen på e-post: Lise.christensen@admin.uio.no eller på telefon: 22 85 50 40.

Mentorordning - viktig signal

- At Universitetet i Oslo setter i gang en mentoordning er et viktig signal i forhold til kvinnelige stipendiater som sliter og føler at de ikke strekker til, sier stipendiat ved Intermedia, Dagny Stuedahl.

Hun holdt nylig et innlegg om "den usynlige kulturen" på konferansen "Kvinner i Akademia" i regi av KUF. Selv har hun fartstid som delt stipendiat mellom Institutt for kulturstudier og Institutt for informatikk, før hun nylig fikk nytt stipend og flyttet til Intermedia, Senter for tverrfaglige studier av teknologi og kommunikasjon. Ifølge Stuedahl er det fortsatt de kvinnelige stipendiatene "som får barn" og som skriver på avhandlingen mellom ni og tolv hver kveld. Mannlige stipendiater ser ut til å klare skrivingen innen rammene av "legitimert overtid"- til tross for at også de blir fedre. Det er "mor" som holder fortet hjemme.

60-timers uke-idealet

Hvordan kvinnelige stipendiater generelt har det, er ellers avhengig av hvilket fagmiljø de tilhører, understreker Stuedahl.
- I enkelte miljøer er tempoet høyt. Det forventes at stipendiatene kommer raskt i gang med å publisere. Da er det ikke lett for en kvinnelig stipendiat å velge et annet tempo eller å fortelle at hun ikke "føler seg i toppform" - for eksempel i forbindelse med graviditet. Idealet er 60 timers arbeidsuker - hvordan skal man få til det med små barn?, spør hun
Ifølge Stuedahl har Institutt for kulturstudier et helt annet klima. Omkring halvparten av de ansatte er kvinner og "det kvinnelige språket" er vel så dominerende som det mannlige på arbeidsplassen. Det betyr blant annet at det er lov til å være en person med et liv- også utenom det faglige.

Nettverk viktig

Stuedahl understreker at det å ha et nettverk er alfa og omega for å klare seg som stipendiat.
Hvis du sitter nokså isolert og ikke kommer overens med veilederen din, blir ofte helsetjenesten og sykemelding neste skritt. Det å ha en mentor, vil kunne redde mange fra å havne i en slik situasjon.
Hun stiller seg imidlertid tvilende til verdien av å hente mentoren fra et annet fakultet enn "adepten."
Hvis mentoren ikke kjenner forskningsmiljøet "adepten" tilhører, kan resultatet bli at denne ikke evner å gi henne støtte for eksempel i forhold hvordan hun kan forholde seg til publiseringspress.

Om makt og menn

Stuedahl synes det er en god idé å bruke menn som mentorer, men understreker at "adeptene" også må få mulighet til å velge en kvinne.
- Ikke alle kvinner kan snakke med menn om makt - for det er makt mye handler om i universitetssamfunnet. Hvordan spille med, men likevel sørge for å få sine synspunkter igjennom, for eksempel. Kvinner kan ha andre strategier for dette enn menn, understreker Stuedahl.