Drog i ei snor, fekk frisk luft!

- Eg har slutta med allergimedisin som nasespray og antihistaminar etter at eg gjorde dette, fortel Walter Frøyen til Uniforum. Deretter gjorde han det same hos styrar Knut Tveit ved Pedagogisk forskingsinsitutt som også har fått frisk luft på kontoret sitt. Seinare gjorde Frøyen det same hos dei to tilsette i 5. etasje som var mest plaga av det dårlege inneklimaet. I dag har alle, bortsett frå stipendiaten Anne- Helene Utgaard, fått redusert allergiplagene. Ho har utvikla astma etter at ho byrja som stipendiat ved Pedagogisk forskingsinstitutt.

Hundekjøp

- Årsaka er det dårlege inneklimaet me har hatt, og astmaen må eg diverre stri med resten av livet. Då hjelper det ikkje meg så mykje at det no strøymer frisk luft inn på kontoret mitt, men det er ingen tvil om at inneklimaet er blitt mykje betre av at Frøyen drog i snora til ventilasjonsanlegget, seier Utgaard. Det var planen om å kjøpa hund som først fekk Frøyen til å allergitesta seg. Han fekk vita at han var den personen legen hadde oppdaga minst snev av allergi på av alle han hadde undersøkt. Dermed kunna han kjøpa seg hund. Men då han byrja som stipendiat ved Pedagogisk forskingsinstitutt, fekk han etter kvart allergiplager som kløe i augene og tett nase.

Støvallergi

- Dermed måtte eg ta nasespray, antihistaminar og Paracet Forte for å halda allergiplagene i sjakk. Då trudde eg først at eg hadde utvikla allergi mot hund, men legen fann ut at eg hadde utvikla ein kraftig støvallergi, fortel Frøyen. Han oppdaga også at det var mange av dei andre stipendiatane og tilsette som også sleit med allergi- og astmaproblem. Gjennom alle dei seks åra bygningen har vore i bruk, har HMS-seksjonen til UiO og Teknisk avdeling kome på mange forskjellige ekspedisjonar for å finna ut kva som var i vegen.
- Me møtte stor forståing, men det ser ut som om dei har gjort lite og ingenting for å finna ut kvifor lufta var så dårleg, seier Frøyen og Tveit. - Sympati er kortvarig medisin mot allergi.

Drog i snora

Det var heilt tilfeldig at Frøyen fann ut at inneklimaet kunne bli betre ved å dra i snora til ventilasjonsanlegget.
- Ja, eg gjekk inn på kontoret og såg litt nærare på tilluftsventilen. Eg la merke til at luka til ventilen peika oppover i staden for nedover. Dermed blei ikkje lufta pressa ned og ut i rommet. Difor tok eg ei saks og fekk opna luka. Det var då eg oppdaga at det låg ei snor der. Eg drog i snora, og straks fekk eg frisk luft rett i ansiktet, fortel Frøyen, som først tenkte ikkje å fortelja nokon om dette.

For dumt til å vera sant

- Eg syntest rett og slett det var for dumt til å vera sant. Men då det nokre timar etterpå var frisk luft på heile kontoret mitt, fann eg ut at eg måtte gjera det same på dei andre kontora. Og det same skjedde der.
Det kan både professor Britt Ulstrup Engelsen, stipendiat Anne-Helene Utgaard og styrar Knut Tveit ved Pedagogisk forskingsinstitutt stadfesta. Og for å visa det i praksis, tar Walter Frøyen med Uniforum på eit tomt kontor med stilleståande luft, opnar tilluftsventilen med ei saks, finn ei snor, drar i den, og med ein gong strøymer det frisk luft inn på kontoret.

Hårreisande

- Dei første klagene på inneklimaet i Helga Engs hus kom første dag etter opninga for seks år sidan. Dekan Bjørnar Sarnes har bede oss om å leggja ved legeerklæring når me sender inn klagene våre og det har me gjort. Like før Frøyen gjorde oppdaginga si, så vurderte me å ta kontakt med verneombodet sidan fire personar hadde fått allergiplager etter at dei hadde byrja å arbeida ved dette instituttet, fortel Tveit.
- Det er hårreisande at ingen frå Teknisk avdeling oppdaga kva som var årsaka til det dårlege inneklimaet før me sjølve fann det ut, meiner Tveit og Frøyen, som gjerne vil ha ei forklaring frå dei ansvarlege.

Overraska over sjukdom

Teknisk sjef Kirsten Lindberg hadde ikkje venta at dei tilsette i Helga Engs hus hadde blitt sjuke på grunn av inneklimaet. Ho viser til at det blei laga ein eigen rapport om temperaturar og luftmengder i kontora i 5. etasje og i andre delar av huset få år etter at huset blei opna i 1994.

- Rapporten er frå 1996 og konkluderer med at forholda er tilfredsstillande. Det er difor svært overraskande for oss i Teknisk avdeling at dei tilsette er på randen av sjukdomssamanbrot i dette nye huset. Me har mange gamle hus der me veit at forholda er direkte dårlege eller utilfredsstillande og prøver sjølvsagt å
konsentrera oss først og fremst om desse stadane, seier Lindberg, som ikkje er særleg glad for at dei tilsette i Helga Engs hus har byrja å dra i snorene frå tilluftsventilane for å få frisk luft.

Ikkje dra i snora!

- I tilknyting til kvar tilluftsventil er det eit spjeld som det er mogleg å justera luftmengda på. Under innreguleringa av ventilasjonsanlegget blir spjeldreguleringa utført ved å dra i snorene som heng saman med dette spjeldet. Når innreguleringa er ferdig, blir snorene lagde tilbake opp i kanalen. Når kvar og ein av dei tilsette no byrjar å dra i snorene og dermed opna spjeldet til sin ventil for fullt, då får denne personen rett nok meir luft, men naboen eller andre i nærleiken får mindre luft. Dersom mange gjer dette, så er anlegget til slutt heilt ute av balanse, seier Lindberg. Ho lovar likevel å setja i gang nye målingar i dei aktuelle kontora.
- Deretter vil me kalla saman brukarane til eit fellesmøte for å orientera dei om
forholda og kva dei kan gjera for å betra sin eigen situasjon.