I februar 2018 var «Kunnskapshovedstaden Oslo – målsettinger og prioriteringer» diskusjonssak i universitetsstyret.
Dette skal ha vært den første styresaken der betegnelsen «Oslo Science City» ble brukt. Spørsmålet til diskusjon var «Hvordan skal vi sammen med omgivelser, myndigheter og andre interessenter få til en attraktiv sone for forskning, studentliv og innovasjon?».
Ikke alle syntes det var like lett å gripe fatt i rektors presentasjon:
– Som styremedlem er det litt vanskelig å ta stilling til hvilke innspill du ønsker, for visjonen er veldig vid, poengterte eksterne Elisabeth B. Kvalheim den gang.
Fem år senere etterlyses fremdeles mer konkret informasjon. Uniforum har besøkt eiendomsavdelingen for å høre hva de jobber med i Oslo Science City-sammenheng.
Oslo Science City – Norges første innovasjonsdistrikt
* UiO-rektor Svein Stølen er styreleder og Christine Wergeland Sørbye er adm.dir.
* Etablert som medlemsforening i mars 2019 og offisielt åpnet i august 2020. I november 2021 ble en mulighetsstudie presentert.
* OSC strekker seg fra Majorstua via Marienlyst og Blindern til Gaustad og Ullevål stadion, samt Campus Radiumhospitalet.
* Innovasjonsdistrikter er ifølge satsingens nettside «geografiske byområder der kunnskapsinstitusjoner og kunnskapstunge virksomheter samler seg og samarbeider med gründere, inkubatorer, investorer og det offentlige for å fremme innovasjon, kreativitet og kommersialisering av idéer og kunnskap».
* De 15 medlemmene er: UiO, Oslo kommune, investeringsselskapet Ferd, Oslo Cancer Cluster, SINTEF, Forskningsparken i Oslo, Oslo universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst RHF, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Studentsamskipnaden SiO, Oslo Pensjonsforsikring, Opplysningsvesenets fond, Bertel O. Steen, Transportøkonomisk institutt og Norsk regnesentral
Vil ha tilgang til nye arealer
Eiendomsdirektør John Skogen og underdirektør Leif Johnny Johannessen deltar begge i foreningens felles arbeidsgruppe for områdeutvikling, som ledes av NHO-topp Idar Kreutzer.
En del av arbeidet her handler om å jobbe opp mot Oslo kommune forteller de:
– For oss handler det om å ivareta UiOs interesser på lang sikt, ved å skape rammer for noe som kan skje. Derfor gir vi blant annet innspill til kommuneplanens arealdel som er under revisjon, sier Johannessen.
Arbeidet med kommuneplanens arealdel og høyhusstrategi var foranledningen for at UiO i januar ba om et møte med byutviklingsutvalget i Oslo kommune. I forespørselen framhevet Skogen og universitetsdirektør Arne Benjaminsen at «Universitetets videre utvikling vil avhenge av tilgang til nye arealer og en helhetlig utvikling av universitetsområdene».
– Hva betyr dette? Hva slags nye arealer er det UiO må ha tilgang til?
– Vår jobb er å sørge for at universitetet kan gjøre jobben sin. Da må vi legge til rette for undervisning og forskning i et langsiktig perspektiv. Vi må tenke på hva som er de faglige satsingene, og hva som trengs av arealer for disse. Og vi må tenke på hva som kan transformeres, og hva som eventuelt må bygges nytt for å møte behovene vi har, forklarer Johannessen.
Rektor i 2018: «Vi har det arealet vi trenger»
– I februar 2018, da «Oslo Science City» første gang ble nevnt i styret, sa rektor at «vi er ikke ute etter å øke arealet til Universitetet i Oslo. Vi har det arealet vi trenger». Gjelder ikke det lenger?
– Med den virksomheten vi har i dag, så har vi sikkert nok kvadratmeter. I hvert fall når vi får med livsvitenskapsbygget. Likevel kan det være hensiktsmessig å få samlet arealene mer. For eksempel ved å flytte en del virksomhet nærmere campus, og ut av leide bygg og inn i eide bygg, påpeker Skogen.
– Inn i UiO-eide bygg som ikke er bygget ennå?
– Det er en mulighet. I masterplanen for UiOs eiendommer er det pekt på en rekke utviklingsmuligheter på eller rundt UiO, svarer Johannessen.
– Er det noen helt konkrete faglige satsinger dere ser at trenger nye eller større rom?
– Både Strategi 2030 og masterplan for eiendom angir tydelig hvilke faglige områder UiO skal utvikles innen. Det er helse, maskinbasert læring, IT-fag, de tverrfaglige satsingene og bærekraft. Så dette er noe som er definert av UiOs overordnete strategier og nedfelt i masterplanen, og delvis tatt inn i en mulighetsstudie, sier Johannessen.
- Oslo Science City: – Det er noe som skurrer her, for å være ærlig
– Rektor og universitetsdirektør var vel der?
Eiendomsdirektøren deltok ikke selv i møtet han og universitetsdirektøren ba om med byutviklingsutvalget. Og selv om det var UiO som sendte forespørselen på vegne av UiO, hadde delegasjonen som møtte opp en noe annen profil. Sammen med rektor og universitetsdirektør kom daværende adm.dir i Finans Norge, nå NHO-topp Idar Kreutzer og adm.dir i Oslo Science City Christine Wergeland Sørbye.
– Hvorfor kom Kreutzer og Wergeland Sørbye når UiO spurte om byutviklingsutvalget kunne møte UiO?
– Selv var jeg forhindret fra å komme den ettermiddagen. Men rektor og universitetsdirektør var vel der? Da var UiO representert på et så høyt nivå som mulig, poengterer eiendomsdirektøren og fortsetter:
– Svein har jo to roller i dette her: Han er rektor på UiO og styreleder i Oslo Science City. Jeg vet ikke hvordan det ble bestemt hvem som skulle delta i møtet, men det var nok et ønske fra rektoratet og ledelsen her på UiO. Christine Wergeland Sørbye favner dessuten alle grunneierne, inkludert oss.
Johannessen supplerer:
– Foreningen er etablert for å skape samarbeid og oppmerksomhet, men alle beslutninger om interesser og ressurser tas av den enkelte virksomhet.
– Når eksterne fører ordet på vegne av UiO i møter med kommunen, kan man lure på hvem som bestemmer her og hvem som leder an?
– Det er jo ikke noe å lure på da. Det er til syvende og sist universitetsstyret og universitetsledelsen som bestemmer. Ingen andre bestemmer over hva UiO skal gjøre med sine eiendommer. Det blir feil å si at det er andre enn universitetets styrende organer som bestemmer, argumenterer eiendomsdirektøren.
– behov for å belyse det som er gjort
At alt UiO foretar seg i Oslo Science City er solid forankret på universitetet, er åpenbart for Skogen og Johannessen. De trekker linjer både til Strategi 2020, Strategi 2030, rektor Stølens valgplattform og til revidert masterplan for eiendom fra 2021.
– Prosessene på UiO har vært brede, omfattende og forankret i alle relevante fora, framhever Johannessen.
Dessuten er Oslo kommunes enstemmig vedtatte Campusstrategi, der Oslo Science City foreslås opprettet, resultatet av et langsiktig arbeid med utdanningsinstitusjonene i Oslo, påpeker han.
– Hvis noen mener at Oslo Science City ikke er solid forankret på UiO, er det kanskje de selv som ikke har fulgt med godt nok?
– Vi kan ikke si noe om hvem som har fulgt med og ikke. Men det er kanskje behov for å belyse det som er gjort, få fram hele forhistorien, sier Johannessen.
Skogen minner om hensikten med det hele:
– Foreningens oppgave er å være et bindeledd mellom medlemmene. Å skape et nettverk som gjør at vi kan få til mer sammen enn som silo, slik at 1 pluss 1 blir mer enn 2.
Også for Oslo kommune blir det enklere å forholde seg til en samkjørt medlemsforening enn til en rekke enkeltaktører, peker han på.
- Eiendomsgigant vil bygge på UiO-områder: Dette vet vi om planene
Barnehager i veien for utvikling
Så kanskje, kanskje ikke blir det flere nye UiO-bygg relatert til Oslo Science City. Skulle behovet dukke opp, og økonomiske og andre forhold ligge til rette for det, har UiO flere forslag til plasseringer.
Innspillene UiO ga Plan- og bygningsetaten i 2020 i forbindelse med «steds- og mulighetsanalyse for Oslo Science City» gjelder fremdeles.
Den gang viste UiO til «potensial for høyhus ved Forskningsparken stasjon, utvikling av universitetets tomter langs Blindernveien og Moltke Moes vei, og flere muligheter for fortetting og påbygg på campus». Universitetet påpekte også at det inntil Blindern stasjon ligger store eiendommer som er lavt utnyttet. For eksempel har barnehagene som ligger der trolig ikke så stor nytte av en «såpass sentral beliggenhet», ble det argumentert.
Om Ring 3 vurderte UiO at «tiden er moden for å revurdere ringveiens klassifisert som motorvei, og heller se den med et fremtidsblikk som en høytrafikkert bygate».
– Hva er det UiO ser potensial for ved barnehagene ved Blindern stasjon?
– Vi må se på det her som en meny, forklarer Skogen og fortsetter:
– Vår jobb er å peke på hvor det kan være potensial. Så kan det hende noe av dette realiseres om fem år, ti år, femti år. Vi er midt inne i et område som har en begrenset vekstmulighet. Det er boliger på alle sider, og infrastruktur rundt som begrenser. Da må vi peke på hvilke muligheter vi har for å utvikle universitetet videre. Og det går hånd i hånd med hvordan universitetet utvikler forskningen og undervisningen, og ikke minst dette rundt innovasjon som har kommet med Oslo Science City.
Plass til dobbelt så mye på OD-tomten?
I 2015 kjøpte UiO Gaustadalléen 30 (Nemko) med tanke på utbygging av forsknings- og klinikkbygninger. To år senere anslo eiendomsdirektøren overfor Uniforum at nytt klinikkbygg for OD kunne stå klart i 2025. Det ligger det ikke lenger an til:
– Dette prosjektet ligger litt stille nå, i den situasjonen som Norge og verden er i. Det kan godt hende at det blir tatt opp igjen, men det er ikke noe vi jobber med. Oppdraget er gitt til Statsbygg, sier Johannessen.
Selv om det ikke skjer noe konkret for tiden, har eiendomsavdelingen likevel noen tanker. For kanskje er det plass til noe mer på tomten enn nytt klinikkbygg for OD?
– Dersom tomten får en normal utnyttelse, kan vi bygge et bygg til, eller legge til et tilsvarende areal som odontologi skal inn i, sier Skogen. Han viser til at UiO har framtidige plassbehov for helsefagene, inkludert en mulige utvidelse av opptak av medisinstudenter.
Tomta har en fantastisk beliggenhet i Oslo Science City-sammenheng, framhever han:
– Den er nabo til livsvitenskapsbygget, nabo til sykehuset, nabo til Sintef og ligger rett ved T-bane og trikkestopp.
Festetrøbbel på Nedre Blindern
En rekke av bygningene på Nedre Blindern står helt eller delvis på tomter som UiO fester av et annet Oslo Science City-medlem, nemlig Opplysningsvesenets fond (OVF). Som Uniforum har skrevet i flere saker, jobber UiO opp mot flere departementer for å få tatt disse ut av OVFs portefølje og overført til staten til selvforvaltning for UiO. Slik vil UiO kunne spare 162 millioner kroner mellom 2023 og 2040, når avtalen kan reforhandles. Selve avtalen er evig og uoppsigelig.
Så langt har UiO ikke kommet i mål med det. Og i et brev sendt Kunnskapsdepartementet i juli i fjor, viser universitetet til at deler av området er i ferd med å skifte hender:
«OVF har inngått avtale med Ferd v/Marienlyst Utvikling AS, som har kjøpt og skal utvikle NRK-tomta, om salg av to mindre deler av det området UiO fester, for et for UiO ukjent beløp og på vilkår UiO ikke kjenner. OVF forutsetter, ifølge dem selv, at de vil komme til enighet med UiO i saken».
Manglende transparens omtales som et problem for UiO:
«Det er fra UiOs side knyttet stor usikkerhet til hvilke rammebetingelser som gjelder i samhandlingen med OVF, f.eks. om Offentleglova gjelder slik at UiO kan få innsyn i avtaler som OVF har inngått med Ferd AS om tomtegrunn på Nedre Blindern, avtaler som også inkluderer den tomtegrunn som UiO fester, avtaler som OVF har bekreftet at foreligger men avviser å gi innsyn i».
Foreløpig har ikke Ferd kjøpt tomten, ifølge Skogen:
– Jeg har inntrykk av at de har inngått en form for en intensjonsavtale. Så det er en diskusjon mellom grunneieren, som er Opplysningsvesenets fond, og Ferd om å utvikle området. På et eller annet tidspunkt må man se på eierskap til tomten. Men det er ikke avklart og det er vi som fester den i dag.
– I brevet høres dere litt stresset ut?
– Vi er ikke noe stresset. Vi har en festeavtale med Opplysningsvesenets fond og hvis dette skal skje, må det være ut ifra kriterier vi setter, sier eiendomsdirektøren.
– Vil UiO helst ikke at Ferd skal overta disse to delene?
– Jo, vi er åpne for det meste. Samtidig jobber vi for en god og helhetlig utvikling av området.
– Alt går hyggelig for seg mellom dere og Ferd og Opplysningsvesenets fond?
– Ja, alle er med i Oslo Science City. Vi jobber jo sammen. Vi har god dialog med Ferd, og det er jo et langt løp det her, for de er jo også avhengige av at NRK skal flytte, påpeker Skogen.
(Arkivfoto: Yngve Vogt/Apollon)
Parkeringsplass kan ryke
Nok et hjørne av campus der ting er på gang, er parkeringsplassen ved Blindern Studenterhjem. I fjor sommer kunngjorde Blindern Studenterhjem og Aspelin Ramm Eiendom at de går sammen om å utvikle den 7000 kvadratmeter store tomten «i tråd med universitetets og Oslo Science Citys mål for området».
Hva som skjer her er heller ikke klart.
– Vi fester tomten fram til 2065, og per i dag er det jo parkering og det kommer det til å være fremover. Men de har startet en prosess med å se på hvordan de kan utvikle tomten i et langsiktig perspektiv, sier Skogen.
– Skal de vente til 2065 før de gjør noe med tomta?
– Dersom de skal bygge noe før det, må de i hvert fall ha en annen avtale med oss.
– Hadde UiO egentlig lyst til å utvikle noe der selv?
– Det er klart at tomten har en beliggenhet som gjør den sentral i utviklingen av universitetsområdet. Og kanskje er det mulig å få til et sambruk på et eller annet vis, for eksempel med næringsliv. Men dette er lange prosesser, og det er ikke tenkt så mange tanker rundt det enda, sier eiendomsdirektøren.
dScience: – Hvor stort og lite det skal være, vet vi ikke
Mulighetsstudien for Oslo Science City, som eiendomsavdelingen er involvert i å følge opp, inkluderer et spektakulært «dScience-senter» ved Blindern stasjon. Senteret foreslås å huse både MN-senteret dScience og SINTEF Digital og Norsk Regnesentral, i tillegg til teknologibedrifter og oppstartsmiljøer.
– I mulighetsstudien foreslås det at «dScience-senteret» kan være blant de første nye byggene. Har dere sett noe på det?
– Vi har et dScience-fagmiljø på UiO som i dag er lokalisert spredt utover. Litt avhengig av hva som skjer videre, vil de kunne ha et utviklingsbehov som må ivaretas. Når dette er konkret, må vi se på hvordan vi eventuelt kan løse det, sier Skogen.
Hittil har eiendomsavdelingen vært opptatt av å sikre lokaler for MN-senteret. Og tidligere i år ble deler av dScience samlokalisert i Forskningsparken sammen med Veksthuset for verdiskapning, UiO:Livsvitenskap og UiO:Energi og miljø.
– Hvor stort og hvor lite dScience skal være i framtiden, det vet vi ikke enda. Men det er jo et miljø som kan knytte til seg andre miljøer, gjerne private aktører, sier Skogen.
Hyret arkitekter
I januar i fjor kunne Eiendomsavdelingen plutselig presentere arkitekttegninger av en mulig høyblokk for studentdemokrati mellom Frederikke og idrettsbygningen.
– Er det noen tilsvarende prosjekter på gang nå, der et arkitektfirma har fått i oppdrag å tegne noe nytt på campus?
– Vi har ikke noen arbeider gående i UiO-regi nå, svarer Skogen og Johannessen.
- Rektor til UiO-styret: – Vi har fulgt spillereglene
Logg inn for å kommentere