NHO-toppen hjelper UiO med å utnytte potensialet i Oslo Science City

ChatGPT tror han er leder for det hele. Det er han ikke. Men tidligere eksternt UiO-styremedlem og nå NHO-topp Idar Kreutzer er tett involvert i Oslo Science City.

HAR TRE ROLLER: Som tidligere ekstern representant i UiO-styret sørget Idar Kreutzer for å få spritet opp masterplanvedtaket om Oslo Science City. Nå bidrar han til å oppfylle vedtaket fra utsiden.

Foto: Ola Gamst Sæther

Midt i Norges mest kunnskapstette område utvikles et pulserende område med plass til næringsliv og sterke økosystem for innovasjon og kommersialisering av forskning og ideer. 

Slik beskrives Oslo Science City på innovasjonsdistriktets egen nettside.

I tillegg til å være et definert område, er Oslo Science City også en medlemsforening bestående av både private og offentlige aktører. Det er imidlertid ikke bare medlemmene i foreningen som engasjerer seg.

Tidligere eksternt medlem i UiO-styret Idar Kreutzer er så involvert i Oslo Science City at ChatGPT hevder han leder det hele. Det stemmer ikke helt, men Kreutzer har arbeidet med innovasjonsdistriktet helt fra start og enda litt før det.

Oslo Science City – Norges første innovasjonsdistrikt

* UiO-rektor Svein Stølen er styreleder.
* Christine Wergeland Sørbye er administrerende direktør.
* Etablert som en medlemsforening i mars 2019 og offisielt åpnet i august 2020. I november 2021 ble en mulighetsstudie presentert.
* OSC strekker seg fra Majorstua via Marienlyst og Blindern til Gaustad og Ullevål stadion, samt Campus Radiumhospitalet.
* Innovasjonsdistrikter er ifølge satsingens nettside «geografiske byområder der kunnskapsinstitusjoner og kunnskapstunge virksomheter samler seg og samarbeider med gründere, inkubatorer, investorer og det offentlige for å fremme innovasjon, kreativitet og kommersialisering av idéer og kunnskap».
* De 15 medlemmene er: UiO, Oslo kommune, investeringsselskapet Ferd, Oslo Cancer Cluster, SINTEF, Forskningsparken i Oslo, Oslo universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst RHF, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Studentsamskipnaden SiO, Oslo Pensjonsforsikring, Opplysningsvesenets fond, Bertel O. Steen, Transportøkonomisk institutt og Norsk regnesentral

– Interessant for NHO

Inntil helt nylig var Kreutzer adm.dir i Finans Norge. Denne måneden startet han opp som områdedirektør i NHO, der han blant annet skal jobbe med internasjonalisering, digitalisering og bærekraft.

Selv om verken Finans Norge eller NHO er medlemmer i Oslo Science City, er innovasjonsdistriktet veldig interessant for begge, forklarer Kreutzer:

– De som kan bli medlemmer i Oslo Science City er de som har vesentlige aktiviteter i området, for eksempel grunneiere eller kunnskapsinstitusjoner. Vi er ikke i området, men Oslo Science City er satt opp som en arena for samarbeid mellom aktørene i området og næringsliv og samfunnsliv. Her representerer vel jeg næringslivet. Det er ikke helt unaturlig at næringslivets organisasjoner er engasjert i samarbeid med viktige kunnskapsinstitusjoner.

– Så når du opptrer i ulike roller i Oslo Science City, gjør du det ikke som privatpersonen Idar Kreutzer, men i regi av din arbeidsgiver?

– Ja, det stemmer.

Syntes UiOs vedtaksforslag var passivt

Omtrent det siste Kreutzer gjorde før han i juni 2021 forlot UiO-styret etter to perioder som eksternt medlem, var å sørge for å sprite opp formuleringen om Oslo Science City i styrevedtaket tilknyttet revidert masterplan for eiendom.

Formuleringen «UiO deltar i det videre arbeidet med oppfølging av mulighetsstudiet i regi av Oslo Science City» ble for passiv, mente Kreutzer og foreslo å legge til «UiO skal aktivt bidra til å utvikle og utnytte potensialet i Oslo Science City».

Rektor Svein Stølen – som også er styreleder i Oslo Science City – var ikke vond å be, og de andre styremedlemmene ga ingen mening til kjenne om akkurat dette punktet.

– Synes du UiO leverer på masterplanvedtaket?

– Ja, veldig godt, sier Kreutzer og omtaler UiO som «ankerinstitusjonen» i Oslo Science City.

Selv følger han altså opp vedtaket fra utsiden.

– Du er mye på UiO i forbindelse med Oslo Science City?

– Jeg har tre roller nå, sier Kreutzer og lister opp:

– Den ene er at jeg sitter i styret i Inven2. Der er det jo universitetet og Oslo universitetssykehus som er eier og som oppnevner, og jeg er da oppnevnt som medlem av styret. Det er nok med utgangspunkt i at jeg tidligere har hatt med universitet å gjøre som styremedlem.

– Det andre er at jeg har blitt spurt av styret i Oslo Science City om å lede en arbeidsgruppe som de kaller områdegruppen. Det er en arbeidsgruppe hvor alle medlemmene i Oslo Science City er med, og hvor vi samordner synspunkter på utviklingen av området.

– Det tredje, som er ganske nytt, er at jeg har blitt spurt om å lede et «advisory board» i den nye partnerskapssatsingen til dScience, som jo er veldig spennende.

– Har du noen roller hos noen av de andre medlemmene i Oslo Science City?

Ja, jeg har vært varamedlem til representantskapet i Sintef. I tillegg sitter jeg i styret i et av Sintef-selskapene, svarer Kreutzer.

BIDRO UTENFOR STYREMØTENE: ​​​​– Jeg ble spurt litt til råds om hvordan næringslivet ville forholde seg til en struktur som dette og om hvordan de tenker rundt samarbeid og samspill med kunnskapsmiljøer, sier Idar Kreutzer. På bildet ved rektors side på UiO-styremøtet i mars 2019. (arkivfoto: Ola Gamst Sæther)

Bidro i en svært tidlig fase

UiO-rektor Svein Stølen er styreleder for Oslo Science City mens Christine Wergeland Sørbye er administrerende direktør. Slik har det vært siden innovasjonsdistriktet ble åpnet i august 2020. Kunstig intelligens er imidlertid ikke helt enig i denne rollefordelingen. På Uniforums spørsmål «Hvem er Idar Kreutzer i Oslo Science City?» svarer ChatGPT at Kreutzer er leder.

– ChatGPT tar ofte feil, men tar heller ikke ting helt fra løse luften. Kan du gjette hvorfor den tror at du leder det hele?

– Det vet jeg ikke, det har jeg ikke noe synspunkt på. Det er styret som leder dette og Christine som er administrerende direktør og jeg hjelper til på de områdene hvor det er ønskelig, sier Kreutzer.

– Du har vært med helt fra starten av?

– Ja. Bakgrunnen for Oslo Science City er jo Oslo kommunes såkalte campusstrategi, der et av forslagene var å utvikle et innovasjonsdistrikt. UiO og Oslo kommune var de som først satt seg ned og ble enige om å etablere dette innovasjonsdistriktet. Dette var på en tid hvor jeg satt i universitetsstyret, så jeg har hatt gleden av å være med fra den tidlige begynnelsen.

– Da bidro du også utenfor UiO-styremøtene?

– Ja, litt i en tidlig fase. Jeg ble spurt litt til råds om hvordan næringslivet ville forholde seg til en struktur som dette og om hvordan de tenker rundt samarbeid og samspill med kunnskapsmiljøer. Og realiteten er jo at både offentlig sektor, viktige etater, viktige bedrifter og det norske samfunnet er veldig avhengig av den kunnskapen som utvikles på UiO og de flinke studentene som uteksamineres. Det å da finne hensiktsmessige samarbeidsarenaer er et spennende arbeid, så det engasjerte jeg meg litt i.

FINN FEM FEIL: I tillegg til at han ikke er leder for Oslo Science City, har Idar Kreutzer heller ikke vært toppidrettsutøver, oppklarer han i etterkant av intervjuet. – Det viser vel at kritisk tenkning er nyttig også i bruken av kunstig intelligens, slår han fast.  (skjermdump ChatGPT)

– En diskusjon som aldri vil ta slutt

NTL-leder på UiO Natalia Zubillaga har uttalt til Uniforum at «Universitetets rolle i Oslo Science City kunne med hell vært mer informert om og diskutert på ledelsens initiativ. Både i universitetsstyret, med fagforeningene og på resten av UiO.» NTLs største bekymring er universitetets og forskningens uavhengighet i møte med de sterke næringsinteressene i innovasjonsdistriktet.

Kreutzer ønsker diskusjonen velkommen:

– Slik jeg opplever det, er det mange ulike synspunkter på UiO om hvordan universitetet skal utvikle seg, hvem man skal samarbeide med og hvordan man samarbeider. Og det er akkurat sånn det skal være. Det er viktig å snakke sammen og stille de kritiske spørsmålene. Mer av det!

NHO-toppen konstaterer at når UiO har sterke kunnskapsmiljøer på områder som er viktige for det norske samfunnet, så vil mange ha lyst til å samarbeide og samspille.

– Risikerer UiO å bli forført og lurt av næringsinteresser de ikke helt kjenner «spillet» til?

– Jeg opplever at UiO er en institusjon som alle vil vel. Det er viktig for Norge at vi har et universitet som er i toppklasse i verden. Både samfunns- og næringsliv er avhengig av det, sier Kreutzer og fortsetter:

– Når det gjelder samarbeid med næringslivet, så er ikke det noe nytt. Man har samarbeidet i forskningsprosjekter og ulike initiativ i mange år og etter mitt syn har universitetet gode prosesser for å få til et sånt samarbeid. Men man skal alltid være opptatt av å ikke tråkke feil og av at man får det man ønsker ut av samarbeidet.

– Det er unødvendig å være urolig for forskningens uavhengighet i Oslo Science City?

– Jeg tror det er en diskusjon som aldri kommer til å ta slutt. Og jeg håper den aldri kommer til å ta slutt. Fri, uavhengig grunnforsking er hjørnestenen i alle autonome universiteter. Jeg opplever ikke det som kontroversielt i det hele tatt.

– Alle har sin begrunnelse for å være med

Med seg til Oslo Science City-samarbeidet tar medlemmene sine allerede vedtatte strategier og planer, og utvikler fellesplaner der hvor det er fellesinteresser, beskriver Kreutzer.

– Medlemmene har alle sin begrunnelse for å være med i fellesskapet, peker han på.

– UiO-styret har hatt få egne saker om Oslo Science City. De hadde en informasjonssak i februar i fjor og det er sagt at det skal komme en til i mai. Om du fremdeles satt i styret, ville du syntes at det var nok?

– Det må nesten styret og universitetsledelsen finne ut av. Jeg konstaterer at universitetet har prosesser på viktige spørsmål og utvikler sine strategier og planer, og at det er dette man tar med seg inn i Oslo Science City-sammenheng. Så må universitetet selv finne ut hvordan man kjører disse prosessene og tar de beslutningene som er nødvendige, sier Kreutzer.

Men når starter prosessene om hva UiO skal satse på? Og hvordan sikre at de faktisk går på UiO, og ikke i Oslo Science City?

Under ett år etter oppstarten av MN-fakultetets senter dScience, var «dScience-senteret» tegnet inn ved Blindern stasjon i innovasjonsdistriktets mulighetsstudie: «Vi ser for oss at dScience-senteret er et av de første nye elementene langs Loopen», heter det der.

På lanseringen av UiO:Demokrati, en av UiOs tre tverrfaglige satsinger under universitetsstyret, benyttet rektor tidligere denne måneden anledningen til å framheve dScience som en «fjerde satsing».

– Plutselig blir det uunngåelig å gjøre dScience til et prioritert byggeprosjekt på UiO, fordi satsingen allerede er «bygget opp» i Oslo Science City?

– Jeg tror ikke det er helt sånn, sier Kreutzer og utdyper:

– Gravitasjonsfeltene man har definert i Oslo Science City samsvarer veldig godt med universitetets satsingsområder. Noe som er naturlig, fordi universitetet er en ankerinstitusjon inn i dette. Sånn jeg oppfatter det så er dScience godt forankret både på MN-fakultetet og på universitetet.

– Når Oslo Science City skal presenteres internasjonalt, så vil dScience være et bevis på at man har fremragende kunnskap på digitaliseringsområdet. Derfor vil det også være en del av måten man presenterer hele innovasjonsdistriktet på. Det tror jeg er bra for universitetet og bra for hele området, framhever Kreutzer.

OVER 100 INNOVASJONSDISTRIKT I VERDEN:  – Vi er ikke alene i verden om å tenke gjennom hvordan vi kan etablere hensiktsmessige samarbeidsplattformer mellom sterke kunnskapsinstitusjoner og samfunnsliv, næringsliv og offentlig sektor, sier Idar Kreutzer. På bildet presenterer han deltakerne i dSciences nye partnerprogram.  (arkivfoto: Martin Toft)

Antallet kvinner i styret har doblet seg

I 2020 trakk Kreutzer seg fra vervet som medlem av representantskapet i den omdiskuterte herreklubben Norske Selskab, og meldte seg samtidig ut av klubben. I forkant hadde han blitt utfordret på om det var mulig å være for likestilling og mangfold, og samtidig være medlem av og ha verv i en forening som ikke åpner for kvinnelige medlemmer.

Styret i Oslo Science City er åpent for kvinner, likevel glimrer de med sitt fravær. Da Uniforum omtalte styresammensetningen i fjor, var de elleve menn og én kvinne. Siden den gang har antallet kvinner doblet seg. Nå er de to kvinner av 15 medlemmer, ifølge foreningens oversikt over styremedlemmer.

Kreutzers kommentar til styrets sammensetning er nokså lik den styreleder og UiO-rektor Svein Stølen ga til Uniforum i fjor. Den svake representasjonen av kvinner skyldes rett og slett at det er medlemsorganisasjonenes toppledere som sitter i styret:

– Det styret reflekterer er at vi har et stykke å gå i Norge når det gjelder å få kjønnsbalanse i ledende stillinger, konstaterer NHO-toppen.

– Så det er ikke noe Oslo Science City kunne gjort, for eksempel å heller ta nestlederen inn i styret?

– Nei, dette er fastsatt som en regel. Og det er en ganske klok regel, fordi medlemmene er profesjonelle, tunge institusjoner som møtes i styret for å identifisere felles interesser. Dette er det naturlig at øverste leder har ansvaret for.

– Bakgrunnen til mennene i styret framstår heller ikke så mangfoldig. Er det en fare for at det blir for enfoldig i det styret?

– Alle i styret representerer veldig mangfoldige organisasjoner: Det er stort mangfold på universitetet, det er stort mangfold i Sintef og det er stort mangfold på Oslo universitetssykehus. Lederne rundt styrebordet bringer med seg dette mangfoldet inn i samarbeidet, påpeker Kreutzer.

Dessuten skjer det også mye andre steder i innovasjonsdistriktet, som i ulike arbeidsgrupper og arrangementer. Og her er det et stort mangfold, viser han til.

Ingen spesielle hindre

– Hva vil du si er det største hindret for fremdriften i Oslo Science City?

– Jeg ser ikke noen spesielle hindre. Dette er en konsensusdrevet organisasjon hvor man snakker sammen og blir enige, og der man arbeider sammen på områder hvor man har felles interesser. Det som bestemmer tempoet i utviklingen er prosessen med å utvikle felles ambisjoner og felles mål. Jeg er faktisk overrasket over hvor mye som har skjedd på så kort tid.

Oslo Science City er for øvrig først i Norge, men ikke først i verden:

– Vi er ikke alene i verden om å tenke gjennom hvordan vi kan etablere hensiktsmessige samarbeidsplattformer mellom sterke kunnskapsinstitusjoner og samfunnsliv, næringsliv og offentlig sektor. Et slikt samarbeid er det ikke uten videre enkelt å få til, og her ser det ut til at mange har falt ned på modellen med innovasjonsdistrikt som et hensiktsmessig format. Det er nok grunnen til at det nå er over 100 innovasjonsdistrikter i verden, framhever Kreutzer.


 

Emneord: Oslo Science City Av Helene Lindqvist
Publisert 31. mars 2023 05:40 - Sist endra 31. mars 2023 09:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere