Mannstungt i Oslo Science City

Foreningen Oslo Science City og styreleder Svein Stølen har organisert seg vekk både fra offentlighetsloven, språkloven og regler om kjønnsbalanse i styrer.  

STYRET I OSLO SCIENCE CITY: Øverst fra venstre: Jónas Einarsson/Radforsk, Lars Andresen/NGI, Svein Stølen/UiO, Bjørn Erik Reinseth/Forskningsparken/Oslotech, Andreas B. Eskelund/SiO, Bjørn Atle Bjørnbeth/OUS, Åmund Lunde/Oslo pensjonsforsikring, Jan Fredrik Lockert/Oslo kommune, Alexandra Bech Gjørv/SINTEF, Terje Rootwelt/Helse Sør-Øst, Ole-Wilhelm Meyer/Opplysningsvesenets fond, Johan H. Andresen/FERD

Foto: Oslo Science City (Uniforums presentasjon)

Drivkraften bak Oslo Science City er ifølge lanseringen i 2019 å utvikle Norges mest kunnskapstette område til et verdensledende innovasjonsdistrikt.

For å oppnå dette er det etablert en medlemsforening – et «partnerskap mellom noen av Norges ledende kunnskapsinstitusjoner, næringsliv og Oslo kommune».

Med sitt kraftig mannsdominerte styre skiller foreningen seg noe ut i et moderne Norge. Og ulikt medlemmer som Universitetet i Oslo og Oslo kommune, er foreningen verken omfattet av offentlighetsloven eller språkloven. Det ifølge en ekstern vurdering de selv har innhentet.

– Kjønn spiller en rolle

Styreleder i Oslo Science City er UiO-rektor Svein Stølen. Med seg i styret har han elleve andre personer – én representant for hver av de til sammen tolv partnerne.

Regler om kjønnsbalanse i styrer som gjelder på flere andre områder, treffer ikke denne foreningen. Det bærer styret også tydelig preg av. Med unntak av konsernsjef i SINTEF Alexandra Bech Gjørv, er alle styremedlemmene menn.

Slik styreleder Svein Stølen forklarer det, kan mannsdominansen bli vanskelig å endre med det første. Stølen har ikke tid til å snakke med Uniforum om denne saken, men svarer på e-post.

 Styret i Oslo Science City består av elleve menn og én kvinne. Har du gjort deg noen tanker om denne kjønnsfordelingen?

– Kjønnsfordelingen for øverste leder for medlemmene i medlemsforeningen Oslo Science City viser at vi fortsatt har en vei å gå – også i Norge. Samtidig som krav om kjønnsbalanse har hatt en svært positiv effekt, er øverste leder fortsatt ofte en mann. Vi må fortsette likestillingsarbeidet, skriver styrelederen.

– Synes du det spiller noen rolle om styremedlemmene er menn eller kvinner?

– Kjønn spiller en rolle.

Er det et krav for Oslo Science City at det er medlemmets adm.dir eller tilsvarende som skal ha styreplassen? Slik at det i praksis er umulig å øke kvinneandelen på kort sikt?

– Vi ønsker at øverste leder er personlig involvert. Det er viktig for å sikre forankring, forklarer Stølen.

IKKE ALENE: – Dette er en utfordring vi har på samme måte som mange andre organisasjoner, inkludert avisredaksjoner, svarer Svein Stølen på spørsmål om hvordan styret sikrer mangfold i perspektiver.
(arkivfoto: Ola Gamst Sæther)

Deler mangfoldsutfordring med flere

I et intervju med Klassekampen tidligere i vinter, forklarte sosiolog og forsker på sosial ulikhet Jørn Ljunggren hvordan Oslo Science City oppfyller mange av kriteriene til en «gyllen ghetto»: Privilegerte boligområder med sterk overrepresentasjon av etniske nordmenn med høy inntekt og lang utdanning. I samme artikkel uttrykker arkitekt og urbanist Øystein Grønning bekymring for at Oslo Science City vil bidra til å sementere denne delen av byen som et overklasseområde.

Styremedlemmene i Oslo Science City har mer til felles enn at det store flertallet er menn.

 Alle tolv i styret er godt voksne, lyse i huden og med antatt høy inntekt (gitt deres stilling). Klarer dere likevel å sikre mangfold i perspektiver? Hvordan gjør dere det?

– Dette er en utfordring vi har på samme måte som mange andre organisasjoner, inkludert avisredaksjoner. Vi søker å involvere både studenter og yngre forskere i de ulike arrangementene medlemmene i Oslo Science City arrangerer, for eksempel Oslo Life Science- og Sensor Decade-konferansene. Gjennom dette søker vi også å bidra til ulike typer mangfold, svarer Stølen.

– Vi kan ikke isolere oss

UiO-fagforeninger har etterlyst mer informasjon om Oslo Science Citys konsekvenser for universitetet både i Uniforum og i IDF-møte med ledelsen. I et universitetsstyremøte i februar etterlyste førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum flere styresaker om foreningen.

Heller ikke for presse er det så lett å skaffe seg oversikt. En ekstern vurdering konkluderer ifølge administrerende direktør Christine Wergeland Sørbye med at foreningen ikke er omfattet av offentlighetsloven.

Foreningen plikter dermed ikke å gi innsyn, begrunne avslag eller behandle klager etter denne loven. Samtidig bedriver foreningen en virksomhet med potensielt stor innflytelse på UiOs prioriteringer framover – for eksempel via mulighetsstudien.

Uniforum spør Svein Stølen som UiO-rektor:

– Hvor heldig er det at UiO «outsourcer» idévirksomhet til en forening utenfor UiO som ikke plikter å gi innsyn i hva de holder på med?

– Samfunnet forventer at UiO er i godt samspill med resten av samfunnet. Vi kan ikke isolere oss. UiO deltar her i en medlemsforening med andre viktige aktører. Mulighetsstudien er bestilt av Oslo kommune, fulgt opp av medlemsforeningen og utført av et selskap. Det er et mulighetsstudium og intet annet. Det binder oss ikke på noen måter, og erstatter på ingen måte interne prosesser, skriver rektoren.

Medgir at innsynsforespørsel går for sakte

Å få innsyn på UiO i ting som angår foreningen er heller ikke alltid så enkelt. I midten av februar ba Uniforum om innsyn i universitetets korrespondanse med Oslo Science City. Etter noen dager utleverte UiO et udatert brev og ga samtidig uttrykk for at mer ville komme. UiO skrev: «Innsynsbegjæringen er ikke ferdig behandlet, og vi er i en prosess da denne innsynsbegjæringen er omfattende».

Godt over to måneder senere har Uniforum ikke hørt noe mer i saken.

– Hvor lang tid er det rimelig at UiO bruker på å besvare en begjæring om innsyn i egen korrespondanse med Oslo Science City?

– Det har gått for sakte. Vi jobber med saken og kommer tilbake til deg, lover rektoren.

KONKLUDERER MOTSATT: Språkdirektør Åse Wetås er uenig i at Oslo Science City ikke omfattes av språkloven. Uansett har offentlige virksomheter som Universitetet i Oslo et selvstendig ansvar for å følge opp språklovens formål, poengterer direktøren som lenge har vært ute etter foreningens navn.
(arkivfoto: Ola Gamst Sæther)

Hemmelig hvem som har vært på workshop

Arbeidet med å utforme de faglige gravitasjonsfeltene og andre aktiviteter i Oslo Science City er ikke noe Svein Stølen har drevet med alene på vegne av UiO.

– Veldig mange fra UiO har vært involvert i workshops og deltatt med stort hjerte og stor iver, sa rektoren til universitetsstyret i februar da han informerte om Oslo Science City.

Men hvem er disse «veldig mange» fra UiO som har vært på workshops? Det er faktisk hemmelig dersom man ikke var der selv.

Verken UiO eller Oslo Science City vil oppgi disse navnene til Uniforum. UiO med begrunnelsen at det er Oslo Science City som må svare på dette og Oslo Science City med henvisning til personvernhensyn.

– Kan du se noen grunner til at det er uheldig om det skal være hemmelig hvem fra UiO som har deltatt på ulike OSC-workshops, og når? Eller er dette uproblematisk?

– Slik jeg forstår det setter GDPR tydelige restriksjoner på hva UiO eller andre organisasjoner kan offentliggjøre av deltakerlister. Jeg savner selv deltakerlister med kontaktinformasjon fra store møter jeg selv deltar på i Norge og internasjonalt, men forstår også at det må være et regelverk her – og at det er dette regelverket som gjør at vi ikke lengre får denne typen informasjon – og jeg forholder meg til det, svarer rektoren.

– undergraver språklovens formål

Språkrådet og direktør Åse Wetås har ved flere anledninger vært ute etter navnet Oslo Science City.

«Språkrådet ber Oslo Science City om å skaffa seg eit norsk namn», skrev Uniforum i august i fjor. I argumentasjonen viste Wetås både til språkloven og stedsnavnloven.

Men kan Språkrådet bruke språkloven til å angripe foreningens navn?

Ifølge den eksterne vurderingen Oslo Science City har hentet inn, er de heller ikke underlagt denne loven.

Språkdirektøren er ikke enig i at dette stemmer – og peker overfor Uniforum på at de offentlig kontrollerte virksomhetene i foreningen utgjør sju av tolv medlemmer.

Uansett har offentlige virksomheter som Universitetet i Oslo et selvstendig ansvar for å følge opp språklovens formål om å sikre norsk som samfunnsbærende språk, argumenterer hun.

– Det er vanskelig å se at de offentlige virksomhetene som er medlemmer av Oslo Science City kan velge vekk dette ansvaret og handle på en måte som undergraver språklovens formål, sier Wetås og poengterer:

– Det er ikke sånn at disse store virksomhetene plikter å være med på å velge et navn som strider mot hovedmålene i den norske språkpolitikken, dersom det nå skulle vise seg at foreningen ikke er omfattet av språkloven.

Kommer ikke til å gi seg

Stedsnavnloven gjelder ved fastsetting av stedsnavn. Oslo Science City er fremdeles ikke tegnet inn på noen offisielle kart – men språkdirektøren er på vakt:

– Når vi ser på nettsidene deres, så omtales allerede området som Oslo Science City, peker hun på.

– Dersom Oslo Science City faller utenfor Språklova – betyr det at Språkrådet må slutte å blande seg inn i navnet?

– Nei, her kommer vi ikke til å gi oss. Om navnet blir stående er det en tapersak for norsk språkpolitikk og norsk språk. Ved å gå inn for et sånt navn spenner medlemmene bein på språkpolitikken som er vedtatt av Stortinget. Offentlige virksomheter som Universitetet i Oslo kan ikke støtte opp om et slikt navn, forening eller ei.

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 29. apr. 2022 05:40

Eg reagerer ganske sterkt på rektoren sitt forsøk å påvirke redaktøren ved å vise til avisredaksjonen der tema om et kvit, mannsdominert styre med høg inntek kommer opp. Eg meiner at det er et ufint grep, men tolker det som et tegn at Uniforum har truffet blink.

Sigrid Blömeke - 29. apr. 2022 08:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere