UiO foreslår lavest mulig vekting av studentstemmer ved rektorvalg

En endring i UH-loven gjør at UiO må oppdatere valgreglementets bestemmelse om rektorvalg. Universitetsdirektørens forslag møter motbør hos Studentparlamentet.

UENIG MED UNIVERSITETSDIREKTØREN: – Det store flertallet på UiO er studenter, og det bør reflekteres bedre i vektingen av stemmer enn det gjør i dag, sier leder for Studentparlamentet Jørgen Hammer Skogan.

Foto: Ola Gamst Sæther

Fjorårets endringer i universitets- og høyskoleloven snur opp ned på vektingen av stemmer i rektorvalg på UiO.

Fra å ha vært vektet lavest av alle tre grupper, skal teknisk-administrative ansattes stemmer fra nå av telle like mye som stemmene fra de vitenskapelige ansatte. Nå er det studenters stemme som skal vektes lavest. Spørsmålet er hvor lite stemmene skal telle.

Tirsdag skal universitetsstyret vedta endringer i valgreglementets bestemmelse om vekting av stemmer i rektorvalg. Universitetsdirektøren innstiller på at studentenes stemmer skal telle så lavt som mulig innenfor lovens rammer.

Rektorvalg på UiO
* UiOs rektor velges av studenter og ansatte.
* Det første rektorvalget med direkte valg blant UiOs ansatte ble gjennomført i 1992, ifølge J.P. Colletts bok «Historien om Universitetet i Oslo». For første gang i universitetets historie ble det drevet regulær valgkamp – og jusprofessor Lucy Smith vant med klart flertall, ifølge boka. Endringen ble innført med UH-loven fra 1989. Etter ny lovendring i 1995 fikk også studentene alminnelig stemmerett. Ved UiO ble dette første gang gjennomført ved rektorvalget i 1998.
* Vektingen av stemmer ved UiOs rektorvalg har de siste årene vært: Vitenskapelige ansatte (53 %), studenter (25%), teknisk-administrative ansatte (22%). Med fjorårets endringer i UH-loven må vektingen endres og UiOs valgreglement oppdateres.

Vil også gjelde andre valg     

UH-loven sier at der styret har bestemt at rektor velges, skal stemmene fra ansatte vektes med 70–75 prosent og studentenes med 25–30 prosent. Den endelige fordelingen vedtas av styret.

Ifølge sakspapirene til morgendagens styresak, er både universitetsdirektøren, rektoratet og dekanene enige om at vektingen bør være 75 prosent for de ansatte og 25 prosent for studentene. Tjenestemannsorganisasjonene skal ikke ha hatt noen kommentar til forslaget.

Universitetsdirektørens begrunnelse er ifølge sakspapirene at «ansatte og studenter har ulik tilknytning til institusjonene, og at det taler for at stemmene til de ansatte bør vektes slik at de teller mer enn stemmene til studentene».

Endringene som foreslås i valgreglementet vil også gjelde for valg av dekan, prodekan og instituttleder, går det fram. Om UiO har mulighet til å vedta en annen vekting av stemmene ved disse valgene, går ikke styresaken nærmere inn på.

– Det store flertallet på UiO er studenter    

Mens de andre UiO har forhørt seg med enten er enige eller ikke har noen kommentar, støttes ikke den foreslåtte vektingen av Studentparlamentet. Det selv om vektingen av studenters stemmer har vært 25 prosent også etter gammel ordning.

Studentparlamentet ønsker nå at vektingen økes til 30 prosent, fordi dette ifølge sakspapirene vil være «et viktig signal til studentene om at deres stemme teller».

Aller helst skulle leder Jørgen Hammer Skogan i Studentparlamentet sett at vektingen var enda høyere, svarer han på spørsmål fra Uniforum.

– En vekting av studentenes stemmer på 30 prosent er det høyeste UH-loven tillater. Vi skulle aller helst sett at vektingen var på 1/3, skriver Skogan i en e-post til Uniforum.

– Det er en stor verdi at vi har valgt ledelse ved UiO. Det gjør at vi som jobber og studerer ved universitetet får være med på å velge retning og stille ledelsen til ansvar. Studentene har også en interesse av at ledelsen som velges representerer dem. Det store flertallet på UiO er studenter, og det bør reflekteres bedre i vektingen av stemmer enn det gjør i dag, fortsetter studentlederen.

90 prosent av studentene stemte ikke i forrige valg    

UiOs studenter kan ikke vise til en veldig høy deltakelse i rektorvalg. I valget mellom Svein Stølen og Hans Petter Graver i 2017 lot 90 prosent av studentene være å stemme. I valget mellom Ole Petter Ottersen og studenten Torkil Vederhus i 2013 var oppslutningen blant studentene på omlag 15 prosent. I valget mellom Ole Petter Ottersen og Trygve Wyller i 2009 var studentdeltakelsen på omlag 16 prosent.

Til sammenligning har teknisk-administrative ansattes valgdeltakelse i samme periode variert fra 47 prosent (2013) til 52,79 prosent (2009), mens oppslutningen hos de vitenskapelig ansatte har variert fra 43,69 prosent (2017) til 61,27 prosent (2009).

Uniforum har spurt Skogan hvordan han vil forklare studentenes lave valgdeltakelse og om studenters lave valgdeltakelse kan være et godt argument mot å øke vektingen av studenters stemme.

– Det er definitivt en utfordring at ikke flere studenter bruker stemmeretten, men løsningen er ikke å holde vektingen av stemmene våre på et lavt nivå, svarer studentlederen.

Ikke UiOs ønskede vekting       

Vektingen av stemmer i rektorvalg har skapt sterke følelser opp gjennom årene.

I 2010 anklaget tidligere UiO-styrerepresentant Kristian Gundersen universitetsstyret for å ha sovet i timen da de vedtok å oppjustere vektingen av de teknisk-administrative ansattes stemmer fra 17 til 22 prosent, på bekostning av de vitenskapelige ansatte.

Det er uheldig å flytta endå meir makt frå dei vitskaplege tilsette til administrasjonen, sa Gundersen til Uniforum den gang.

Syv år senere startet teknisk-administrativt ansatte Elisabeth Semprini en underskriftskampanje for å få endret universitets- og høyskoleloven, slik at vektingen av ansattstemmene ble fjernet:

– På universiteter og høyskoler som skal være demokratiets voktere, så kan man ikke leve med en slik lov, som diskriminerer, uttalte Semprini til Uniforum i 2017.

I februar 2020 la et utvalg ledet av advokat Helga Aune fram NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler.

Utvalgets flertall foreslo slik Semprini ønsket å vekte ansattstemmene likt. UiO gikk imot dette forslaget i sin høringsuttalelse, men til ingen nytte.

Utvalgets mindretall begrunnet ønsket om å skille mellom ansattgruppene på denne måten: «Rektor representerer i vid forstand det vitenskapelige kollegiet ved institusjonen. Det bør også komme til uttrykk ved at ansatte i undervisnings- og forskerstillingers vurderinger av hvem som bør velges som øverste leder av et universitet eller en høyskole, tillegges størst vekt».

Slik har de ulike velgergruppene stemt i rektorvalg

Spiller det noen stor rolle hvordan stemmene vektes? Uniforum har gått gjennom valgresultatet for de siste rektorvalgene. Gjennomgangen viser at de tre stemmegruppene – som nå blir til to – ofte, men ikke alltid, har vært samstemte i hvem som er den beste kandidaten:

2021: Da Stølen fikk en ny rektorperiode for 2021–2024, var det for første gang siden gjenvalget av Lucy Smith i 1995 ikke noe reelt valg mellom flere kandidater. Fordi Stølen var eneste kandidat ble han i stedet «valgt» av universitetsstyret. Det gjennom en åpen styresak som opprinnelig var lagt opp til å være lukket.

2017: I valget mellom Svein Stølen og Hans Petter Graver var vinneren Stølen den foretrukne kandidaten hos begge ansattgrupper, mens studentene foretrakk Graver. 55,21 prosent av de vitenskapelig ansatte og 64,36 av de teknisk-administrative ansatte stemte på Stølen, mens 54,33 prosent av studentene ville ha Graver.

2013: I valget mellom Ole Petter Ottersen og studenten Torkil Vederhus var vinneren Ottersen klar favoriett hos de ansatte, mens Vederhus var favoritt hos studentene. 85 prosent av de vitenskapelige ansatte og 70,9 prosent av de teknisk-administrative ansatte stemte på Ottersen. Fra studentene fikk Ottersen imidlertid bare 1466 stemmer, mens Vederhus fikk 2020, ifølge Uniforum.

2009: I valget mellom Ole Petter Ottersen og Trygve Wyller Ottersen var det flertall for Ottersen i alle valggrupper. 64,92 prosent av de vitenskapelige ansatte, 65,66 prosent av de teknisk-administrative ansatte og 56,57 prosent av studentene stemte på Ottersen, ifølge tall Uniforum har fått fra UiOs valgsekretariat.

I 2005 var det hele fem rektorkandidater: Geir Ellingsrud, Fanny Duckert, Kristian Gundersen, Lars Walløe og Stein Evensen.
I første opptellingsrunde var Fanny Duckert favoritt hos studentene med 28,43 prosent av stemmene, mens Ellingsrud var favoritt hos de ansatte med 33,08 prosent av stemmene fra de vitenskapelige ansatte og 37,58 prosent av stemmene fra de teknisk-administrative ansatte.

I andre opptellingsrunde – som sto mellom Ellingsrud og Walløe – var Ellingsrud foretrukket av alle tre grupper. I denne runden fikk han stemmene fra 55,98 av de vitenskapelige ansatte, 59,74 prosent av de teknisk-administrative ansatte og 53,82 prosent av studentene. Det viser tall Uniforum har fått fra valgsekretariatet.

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 20. juni 2022 16:05 - Sist endra 21. juni 2022 18:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere