– En rektorkandidat fra humsam starter med et handikap

I 16 av de 20 siste årene, har UiOs rektor vært en mann fra medisin eller matnat. Det er det ikke alle som er like fornøyde med.

GREIT MED MEDNAT-DOMINANS? – Jeg tenker at UiO alltid bør bestrebe seg på en balanse mellom mednat og humsam på rektornivå, sier Inga Bostad (t.v). Trygve Wyller, Mariel Støen, Anne Birgitte Rønning, John Peter Collett og Sten Ludvigsen har også gjort seg noen tanker. 

Foto: Francesco Saggio/Ståle Skogstad/Terje Heiestad/Ola Sæther/UiO

Hvert fjerde år velger UiOs studenter og ansatte ny rektor. Siden valget i 2017 har det vært krav om professorkompetanse, men ellers kan alle stille, uansett fagfelt.

Variasjonen i rektors faglige bakgrunn har imidlertid ikke vært særlig stor på 2000-tallet. I 16 av de 20 siste årene, har UiOs rektor kommet fra medisin og matnat. Unntaket er statsviteren Arild Underdal som var rektor fra 2002–2005.

Andre enn Underdal har prøvd seg: psykologen Fanny Duckert i 2005, teologen Trygve Wyller i 2009 og juristen Hans Petter Graver i 2017. Men de ble alle sammen valgt vekk. Gjør det noe?

Rektorvalg på UiO i 2021

* Våren 2021 skal UiOs studenter og ansatte velge rektor for de neste fire årene.
* Sittende rektor Svein Stølen har allerede kunngjort at han ønsker gjenvalg.
* Både tilsatte ved UiO og eksterne kandidater er valgbare, men det er krav til formell professorkompetanse.
* Universitetsstyret har oppnevnt en søkekomité som aktivt skal bidra til å identifisere og presentere gode kandidater til rektor- og prorektorvervet. Professor emeritus Knut Heidar leder komiteen.
* Kandidater kan også fremmes av minst 20 stemmeberettigede.
* Frist for innsending til valgstyret er mandag 8. februar 2021 kl. 09.00. 
* Tidsperiode for valget er mandag 22. mars 2021 kl. 08.00 til fredag 26. mars 2021 kl. 08.00. 
Les mer på UiO.no

– Uheldig historisk mønster

Avtroppende UV-dekan Sten Ludvigsen er ikke i tvil:

– 16 av 20 år med rektorer fra medisin og matnat er for mye. Det blir for skjevt over tid. Selv om vi har hatt flere flinke rektorer fra mednat, er dette uheldig, slår han fast.

UV-dekanen tror ikke det er tilfeldig at kandidater fra mednat har en tendens til å stikke av med seieren. Det har ikke minst med størrelsen på fakultetene å gjøre, påpeker han.

– Ved forrige valg var det relativt jevnt mellom Graver og Stølen. Og det er godt mulig at det påvirket utfallet at Stølen kommer fra et stort fakultet, sier Ludvigsen og utdyper:

– Hvem som vinner et rektorvalg handler om hvem man tiltror å forvalte interessen til de store fakultetene. Matnat og medisin er store – Institutt for klinisk medisin og Institutt for informatikk er begge på størrelse med et middels stort fakultet. Når man stemmer i valg, vil man både se til UiO i stort og til egne faglige prioriteringer. Og da kommer de store fakultetene best ut. Over tid mener jeg dette blir uheldig.

Sett under ett kan humsam-fakultetene UV, TF, HF, SV og JUS også utgjøre en stor blokk, påpeker dekanen:

– Disse burde hatt rektorjobben mer de siste årene. Jeg tror man ser universitetets rolle og funksjon ganske annerledes herfra, enn fra medisin og matnat.

– Når det er sagt, er det opplagt at store fakulteter utvikler mange dyktige ledere og at lang ledererfaring fra «tunge» jobber også må telle mye. Dette betyr at vi ikke bare kan se på fakultetsbakgrunn. Men som sagt er det nå et uheldig historisk mønster, legger han til.

– Holder ikke med prorektor 

Etter at MN-rektor Geir Ellingsrud og hans prorektor fra medisin Haakon Benestad gikk av i 2009, har det vært faglig balanse mellom rektor og prorektor. Og siden den gang har valgt prorektor alltid kommet fra HF.

– Holder det at balansen sikres ved at prorektor kommer fra humsam?

– Nei, det holder ikke. De bør opp på topp. Dessuten er det også på tide med en kvinnelig rektor. Det finnes mange fantastisk dyktige kvinnelige ledere på UiO, framhever Ludvigsen.

– Tiden er inne for en kvinnelig rektor fra humsam?

– Ja. Tiden er inne for en kvinnelig rektor fra humsam. Det begynner det å bli lenge siden Lucy Smith.

– Har du noen konkrete forslag?

– Nei, det har jeg ikke. Jeg regner med at UiOs valgkomite arbeider med dette nå.

– På sin plass med en kvinne

Professor i filosofi Inga Bostad har bakgrunn både som prorektor (2009–2013) og viserektor (2006–2009) på UiO.

– Hva synes du om at UiOs rektor i 16 av de siste 20 årene har kommet fra mednat? 

– Jeg tenker at UiO alltid bør bestrebe seg på en balanse mellom mednat og humsam på rektornivå, av flere grunner. Selv om vi har en tradisjon for at rektor og prorektor skal utfylle hverandre, og i de senere årene er dette utvidet til å gjelde også viserektorene, så er balansen på rektornivå avgjørende for at universitetsdemokratiet skal fungere, vurderer filosofen.

– Valg av rektor handler om både å finne en egnet person som har vidsyn og engasjement for hele universitetet, men også om å gi alle fagmiljø en stemme og en plass ved å ta inn over seg at fagfeltene har ulik prestisje og ulike forskningstradisjoner. Dette er igjen knyttet til skjevheter både i forskningsbevilgninger og prioriteringer nasjonalt og internasjonalt. Her er det store forskjeller på de humanistiske og de medisinske fagområdene, men også innad i disse, og det er knyttet til forskjell mellom kjønn, skriver Bostad på e-post til Uniforum.

– Og, jeg må jo legge til at jeg ikke er den eneste som mener det hadde vært på sin plass med en kvinnelig rektor på UiO snart.

– Finnes det i dag gode rektoremner utenfor mednat? 

– Jeg har hatt en samtale med letekomiteen og gitt noen innspill til dem der…, skriver Bostad hemmelighetsfullt.

Usikker på om dagens stemmevekting er god

Kanskje er det uheldig for UiOs stilling i det norske samfunnet at kommunikasjonen utad alltid kommer fra en rektor med føtter i mednat-kulturen, undrer professor emeritus i teologi Trygve Wyller.

Wyller stilte opp i rektorvalget i 2009 og måtte med 35 prosent av stemmene se seg slått med god margin av medisinprofessor Ole Petter Ottersen

– UiOs rektor har kommet fra mednat i 16 av de 20 siste årene. Hvorfor er det sånn?

– Det er et interessant spørsmål. I tiden før denne tyveårsperioden var det jo mer balansert. Da hadde vi både Lucy Smith fra jus og Inge Lønning fra teologi. Men kanskje har det skjedd noe med størrelsen på fakultetene og antallet stemmeberettigede siden den gang, foreslår Wyller.

Da han selv var rektorkandidat i 2009, satt han og regnet nettopp på hvor stemmene befant seg. Uniforum kikket på det samme i 2017, og fant da at medisin og matnat sammenlagt hadde flere vitenskapelige ansatte enn de andre seks fakultetene til sammen. Bare i professor II-stillinger hadde Det medisinske fakultet 4,5 ganger så mange stemmeberettigede som Det teologiske fakultet hadde vitenskapelige ansatte totalt. De to mednat-fakultetene har også en betydelig mengde andre midlertidige vitenskapelige ansatte.

I henhold til UiOs valgreglement teller stemmer fra faste og midlertidige vitenskapelige ansatte 53 prosent, studentstemmer teller 25 prosent og stemmer fra teknisk-administrative ansatte teller 22 prosent.

– Det er klart at det store antallet midlertidig vitenskapelig tilsatte og II-stillinger i mednat- området, innebærer en stor innflytelse på valget. Men det burde skape ettertanke at folk som er tilsatt i fire år har samme innflytelse som folk som har vært tilsatt i 40 år, sier Wyller og fortsetter:

– Det demokratiske prinsippet om en person en stemme selvsagt er avgjørende. Samtidig er det grunn til å vurdere om dagens vekting av stemmer er den mest rimelige.

– Graver gjorde en kjempejobb

Wyller understreker han at han er åpen for at kandidatene fra mednat som har vunnet de siste tyve årene har vært de beste.

– Vinner man et valg, er man den som har størst tillit i universitetssamfunnet. Men er man rektorkandidat fra humsam, så starter man med et handikap, slår han fast. 

– Man stemmer på sine egne oftest. Og fordi medisin og matnat er så store stemmegrupper, betyr det at en rektorkandidat fra humsam må være en gjennomtenkt person som kan skaffe seg tillit i det andre området.

Hans Petter Graver var trolig en slik person, vurderer Wyller:

– Det var liten forskjell i oppslutningen om Stølen og Graver. Det tyder på at Graver fikk en del stemmer fra den andre siden, og at han antakelig gjorde en kjempejobb i valgkampen.

– Finnes det en humsam-kandidat som kan appellere til mednat-velgerne i 2021?

– Det får tiden vise. Jeg kjenner flere som er mer enn dyktige og profilerte nok

– Den uskrevne reglen er absurd

Professor ved Senter for utvikling og miljø Mariel Cristina Støen er ikke så uroet over mednat-dominansen på rektornivå.

– Jeg tenker heller at det reflekterer maktforholdene innad på universitetet og maktforholdene mellom fag, der mednat har høyere prestisje enn de fleste andre fag, sier hun.

– Jeg tror ikke dette har slått negativt ut for humsam-miljøene. På den annen side: I og med at vi ikke har hatt en rektor fra for eksempel HF på svært lenge, vet vi heller ikke hva vi har gått glipp av, påpeker Støen.

– Er det på tide med en rektor fra hum-sam?

– Jeg tenker det er på tide med en kvinnelig rektor. Det finnes mange som kunne ha stilt. Men så er det en uskreven regel om at man bør ha vært dekan, og det begrenser kandidatgrunnlaget, konstaterer hun.

Støen har flere navn på kvinner hun mener har stort rektorpotensial.

– Ragnhild er en strålende kandidat. Hun har ledererfaringen som trengs og er en fantastisk person, forsker og leder, sier Støen om jusdekan Ragnhild Hennum. På professorens liste står også teologidekan Aud Tønnessen og senterleder på SUM Sidsel Roalkvam.

SUM-professorens største bekymring for rektorvalget 2021 handler likevel verken om kjønn eller fagbakgrunn:

– Den uskrevne regelen om at man ikke skal utfordre sittende rektor, er helt absurd. Hvis det skal være sånn, ser jeg ikke poenget med valg hvert fjerde år. Da kunne man bare velge folk for åtte år med det samme. Argumentasjonen er at en dårlig rektor kan kastes etter fire år, men den uskrevne regelen setter en stopper for det, poengterer hun.

– Symbolsk uheldig  

Professor i litteratur og medlem i universitetsstyret Anne Birgitte Rønning er sikker på at prorektorkandidat Gro Bjørnerud Mo fra HF spilte en vesentlig rolle da Mo og Svein Stølen ble foretrukket av flertallet i 2017.

– Jeg vet ikke om det er slik at mednat-feltet utgjør en større velgergruppe, og at det er derfor rektorkandidatene derfra vinner. Uansett er nok det viktigste helheten i laget. Jeg tror at like mye som man velger rektor, så velger man team, slår hun fast.

Og her er bredde viktig, understreker hun:

– Rektor ikke være fra mednat. Men å ha et rektorat uten at mednat var representert, ville ikke gått idag. Til det er forskjellene på universitetet for store. Min erfaring fra universitetsstyret og som professor innenfor humsam-feltet, er at for eksempel medisin med sitt kostbare utstyr og relasjonen til sykehuset utgjør en universitetsvirkelighet som er ganske fremmed for oss øverst på Blindern. På samme måte har vi på øvre Blindern særegenheter og utfordringer som andre miljøer ikke har full oversikt over.

– Tror du mednat-dominansen på rektornivå har påvirket UiO de siste 20 årene?

– Mye skjer også utenfor UiO, så her er det mer som spiller inn enn hvem som er rektor. For eksempel har man aldri snakket om en mednat-krise, slik man har snakket om en humaniorakrise. Og selv om forrige rektor knytes sterkt til den store satsingen på livsvitenskap, ville den kanskje kommet uansett. Rektorer regjerer ikke alene.

– Er det på tide med en rektor fra humsam?

– Det hadde vært fint. Men nesten viktigere enn en rektor fra humsam-feltet, er en kvinnelig rektor. Over tid er det symbolsk uheldig at kvinnen alltid står bak mannen, som nummer to, sier Rønning.

– Finnes det noen gode, kvinnelige rektorkandidater som bør stille opp i rektorvalget neste år?

– De finnes helt sikkert, men jeg vet ikke om de kommer. Det er vanskelig å stille mot en rektor som ønsker gjenvalg.

– Uten medisinvelgerne har man ingen sjanse    

Professor emeritus i historie John Peter Collett har godt over snittet oversikt over UiOs historie.   

– Forestillingen om et vitenskapelig fellesskap på tvers av fagområder begynner å bli vanskelig å opprettholde, slår han fast.

Universitetet går i retning større avstand, beskriver historikeren, og viser til skillet mellom de som forsker og de som underviser, og mellom fakulteter som er særlig avhengig av eksterne forskningsmidler på den ene siden og de som er avhengig av studentgjennomstrømning på den andre.

– Stølen-rektoratet prøver å forene, men er det egentlig noen realitet i fellesskapet?  Jeg ser de prøver seg på tverrfakultære satsinger, men det virker anstrengt, som pliktøvelser, synes Collett.

– Hvorfor tror du det er blitt slik at rektor som hovedregel kommer fra medisin og matnat?

– Det er mange flere vitenskapelige ansatte på medisin og matnat. Og hvis folk stemmer etter sitt eget fags interesser, så stemmer de på sine egne. Uten medisinvelgerne, har man ingen sjanse, konstaterer historikeren.

– Har du noen forslag til gode humsam-kandidater i det kommende rektorvalget?

– Det er veldig vanlig med gjenvalg av sittende rektor. Og jeg kan ikke se at vi har noen grunn til å skifte ut Stølen. Sett vekk fra koronahåndteringen, har han gjort en god jobb. 

Life science-skatt for alle?

For tiden følger historikeren spent med på livsvitenskapssatsingen, ofte omtalt som UiOs største satsing noensinne. Den kan komme til å bli svært kostbar framover, antar han.

– Satsingen var gjort i den tro at den var en prioritet fra regjeringen, men i høst så vi at statsråden sa nei til å stille opp da budsjettet sprakk. Etter hvert vil vi kanskje se en Life science-skatt for resten av universitetet? spekulerer Collett.

–  Dersom HF-ere hadde styrt UiO, hvordan ville universitetet sett ut da?  

– Da UiO fikk sin forrige strategiplan for ti år siden, skjedde det noe. Da skulle UiO slutte å være en nasjonal institusjon og i stedet bli et internasjonalt fremragende forskningsuniversitet. Skiftet kunne tolkes som en maktovertakelse fra medisin og matnat, som ville bruke universitetet som instrument til å hevde seg internasjonalt. Mye av retorikken rundt dette var irrelevant for HF. Samtidig handler dette om dype strukturelle årsaker som er vanskelig å gjøre noe med, sier Collett og konkluderer:

– Forskningsverdenen er annerledes og mer konkurransepreget enn tidligere, og her ser jeg ikke at det utgjør noen forskjell hvor rektor kommer fra.


Rektorer på UiO fra 1958 og fram til i dag:

  • 1958–1963 Professor Johan Tidemand Ruud (mat-nat)
  • 1964–1969 Professor Hans Vogt (hf)
  • 1970–1972 Professor Johs. Andenæs (jus)
  • 1973–1976 Professor Otto Bastiansen (mat-nat)
  • 1977–1984 Professor Bjarne A. Waaler (medisin)
  • 1985–1992 Professor Inge Lønning (teologi)
  • 1993–1998 Professor Lucy Smith (jus)
  • 1999–2001 Professor Kaare R. Norum (medisin)
  • 2002–2005 Professor Arild Underdal (sv)
  • 2006–2009 Professor Geir Ellingsrud (mat-nat) 
  • 2009–2017 Professor Ole Petter Ottersen (medisin)
  • 2017– Professor Svein Stølen (mat-nat)

Oversikten er hentet fra Wikipedia

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 20. nov. 2020 12:57 - Sist endra 23. nov. 2020 12:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere