Universitetet mangler varslingsrutiner

Å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen kan være tøft.
- Jeg opplever altfor ofte at ansatte ikke tør si ifra om uheldige forhold av frykt for negative konsekvenser, uttaler hovedverneombud ved UiO, Mette Børing.

Bedrøvelig situasjon

Arbeidstilsynet har gitt Universitetet i Oslo frist til første november med å utarbeide rutiner for intern varsling. Pålegget kom etter et tilsynsbesøk i forbindelse med en personalkonflikt ved Institutt for klinisk odontologi. Hovedverneombudet ved universitetet har ingen tro på at universitetet klarer å overholde denne fristen. Hun karakteriserer situasjonen som bedrøvelig.
- At universitetet ikke har slike rutiner på plass, viser at vi har mye arbeid å gjøre før vi er i front når det gjelder HMS-arbeid, hevder hun.

Mangler sammenfattende rutiner

Bildet er ikke fullt så svart, ifølge HMS-koordinator ved Universitetet i Oslo, Jorulf Brøvig Silde. Han viser til at universitetet har rutiner for varsling på en rekke områder, blant annet innenfor studentarbeid, og at det er lagt ned et stort arbeid for å følge opp forskningsetiske problemstillinger.

- Kjenner ansatte og studenter til kanalene for varsling?
- Vi ser at det er for lite kunnskap om rutiner og kanaler for varsling. Folk har mulighet til å varsle i dag også, men vi er ikke fornøyd med at vi mangler sammenfattende rutiner, svarer Brøvig Silde. Han forteller at det arbeides med å etablere et mottaksapparat og utforme konkrete rutiner for varsling.
- Skal vi være blant de fremste innen HMS-arbeid, er dette ett av flere områder hvor vi kan bli bedre, sier han.

Det skal være trygt å varsle

Brøvig Silde vedgår at Arbeidstilsynets frist er kort.
- Arbeidet med å utforme rutiner er kommet langt, men det er også viktig at vi får belyst dette gjennom en ordentlig høringsrunde i organisasjonen, sier han, og forteller at universitetsledelsen er i dialog med Arbeidstilsynet om en ny dato. I løpet av våren 2009 anslår HMS-koordinatoren at universitetet vil ha nye rutiner for varsling på plass i hele organisasjonen.
- Vi ønsker at folk skal si ifra om kritikkverdige forhold, og da må vi anstrenge oss for at dette ikke skal bli for komplisert, sier han, og poengterer at varslingsrutinene må være enkle å forstå og enkle å utføre.
- Varsling handler om å si ifra om kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med dette. Den viktigste effekten av felles rutiner for varsling er forutsigbarhet og ensartet behandling når saker ikke kan løses på vanlig måte. Det skal være trygt å varsle, understreker Jorulf Brøvig Silde.

Mobbing og trakassering ved UiO

Inspektør i Arbeidstilsynet Kristin Austad kjenner ikke til at universitetet har bedt om utsatt frist.
- Pålegget har frist til 01.11.08, da vi anser det som gjennomførbart for en så stor virksomhet som UiO å avsette ressurser til at pålegget kan etterkommes. Fristen er også satt fordi Arbeidstilsynet anser det som viktig at UiO så snart som mulig får varslingsrutiner, sier hun.
Austad opplyser at UiO fikk en frist til å uttale seg og eventuelt be om utsatt frist etter varsel om pålegg, men Arbeidstilsynet har ikke mottatt slike kommentarer fra UiO.

Pålegget til universitetet kom etter en arbeidskonflikt ved et institutt. Austad forteller at bakgrunnen for at Arbeidstilsynet har valgt å rette et pålegg mot hele organisasjonen, er at det per i dag ikke finnes tilfredsstillende formelle rutiner for varsling.
- Arbeidstilsynet har kjennskap til at det er en generell problematikk ved UiO, som blant annet dreier seg om mobbing og trakassering. Av den grunn rettet vi pålegget til hele UiO, og ikke bare instituttet for klinisk odontologi, sier Austad, og viser til at enhver bedrift skal ha varslingsrutiner i henhold til Arbeidsmiljøloven § 2-4 og § 2-5.
- Spesielt er dette viktig i en så stor virksomhet som UiO, sier hun.