UiO får tenketank om demokrati

I det tverrfakultære prosjektet "Demokrati som idé og praksis" skal alle spørsmål om demokrati stilles, også om denne styreformen hviler på visse kulturelle forutsetninger. Fem fagmiljøer fra juss, samfunnsvitenskap og humaniora deltar.

VERDT Å TA VARE PÅ:- Hvorfor er demokratiet verdt å ta vare på? Dette spørsmålet vil Bjørn Erik Rasch (t.v.) og Andreas Føllesdal være med å finne svaret på i en tverrfakultær storsatsing ved UiO.
Foto: Ola Sæther

- Den tverrfakultære tilnærmingen er viktig. Vi bringer sammen miljøer som ellers ikke er i kontakt med hverandre, og får på den måten synergieffekter. Vi vet ennå ikke hva de økonomiske rammene for prosjektet blir, men vi håper å sette i gang for fullt fra høsten av, forteller professor i statsvitenskap, Bjørn Erik Rasch, som har vært med i prosjektets arbeidsgruppe på vegne av Institutt for statsvitenskap. På hans institutt forsker mellom en tredjedel og halvparten på demokrati på en eller annen måte.

Stor faglig bredde som styrke

- Til nå er det blitt forsket ukoordinert på demokrati ved de tre fakultetene. Universitetet i Oslo har stor faglig bredde som sin styrke, noe som er en fordel med tanke på slike tverrfakultære satsinger. Vi vil ha en ny gjennomtenkning av demokratiets grunnideer. Tanken om "én person, én stemme" gir for eksempel ikke lik reell politisk innflytelse for alle, sier filosofiprofessor og forskningsleder Andreas Føllesdal, som har vært med i arbeidsgruppen på vegne av Norsk senter for menneskerettigheter (SMR).

Fem fagmiljøer deltar

Fra SV-fakultetet deltar også Senter for europaforskning (ARENA), som vil ha fokus på EU og flernivådemokrati på et overnasjonalt nivå. Fra jussmiljøet deltar foruten SMR folk fra forskergruppene for konstitusjonelle studier og internasjonale relasjoner. HF er representert ved miljøet på Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) med prosjektet "Demokratisk teori, historisk praksis og forutsetninger for folkestyre 1750-1850".

Deltakelse eller mest mulig velferd?

- Hvorfor er demokratiet verdt å ta vare på? Man kan vektlegge medbestemmelse, at demokratisk deltakelse og innflytelse har en egenverdi for alle borgere. Man kan også legge vekt på at demokratiet gir bedre resultater i forhold til folks levekår enn andre styringsformer, noe som er empirisk etterprøvbart. Da blir spørsmålet hvordan man best institusjonaliserer demokratiet for å oppnå mest mulig velferd, sier Føllesdal.

- Demokratiets tyngste begrunnelse er at det ivaretar alle berørte parters viktigste interesser bedre enn alternative beslutningsordninger - kanskje også fremtidige generasjoners interesser. Men det er jo ikke gitt at demokratiet kan løse den globale klimakrisen. Behovet for overnasjonale løsninger og fordeling av beslutningsmyndighet på ulike nivåer i samsvar med nærhetsprinsippet vil være viktige diskusjonstemaer for prosjektet, fortsetter han.

Toleranse som kulturell betingelse

- Styringssystemet bør jo være tilpasset utfordringene samfunnet står overfor, men vi vil peke på problemene mer enn på løsningene. Vi vil dessuten søke å gi et mer fullstendig bilde av dagens normative og empiriske forskning på demokrati, sier Rasch.

Ett viktig tema vil være hvilke muligheter det er for å etablere demokrati i land som ikke har det. Hvor mye teller kulturen?

- Blant de kulturelle betingelsene for demokrati er holdninger og verdier som kan underbygge de demokratiske ordningene og få dem til å fungere i det daglige. Toleranse er en slik verdi. Man må tolerere at andre har andre meninger enn en selv. Og man må kunne akseptere, uten å ty til vold, at andre får sitt syn gjennom ved beslutninger og valg, legger han til.

Ingen står over loven

- Demokratiet krever et felles verdigrunnlag, for eksempel at ingen står over loven og at flertallet bestemmer, innenfor noen rammer, så som menneskerettigheter. At de fleste av oss mener det er riktig å adlyde loven - bortsett fra lover som strider mot rettsfølelsen - er en kulturell betingelse for demokrati, supplerer Føllesdal.

Demokrati, innvandring og religion

Kulturelle betingelser for demokrati blir ikke minst viktige å undersøke i tider med store befolkningsvandringer som nå, legger han til. - Noen mener for eksempel at innvandring truer et velfungerende demokrati, men er det riktig? Og hvilke saker skal et flertall kunne bestemme hvis det er i strid med en bestemt religion? spør han.

Demokrati handler grunnleggende sett om det som rører seg i befolkningen, mener Rasch, men legger til at politikerne ikke skal være rene mikrofonstativer for opinionen, men at de også har et ansvar for å lede. - Offentlig debatt innenfor demokratiske rammer er viktig for å endre opinionen, når det er ønskelig.

Elitestyrt politikk

- Stortingsdebattene har syknet hen. De er styrt av regler med begrenset taletid og ferdigskrevne taler. Representantene sitter for det meste på kontorene sine og følger debattene derfra. I de siste tiårene er også stortingskomiteene på mange måter blitt tømt for innhold. Kompromissene er forhandlet fram i Stortingets korridorer. Kanskje fører alt dette til at politikken blir mer elitestyrt? spør Rasch.

- Tilliten til politiske institusjoner er fortsatt høy i Norge, sammenliknet med andre land, men den er likevel lavere enn den har pleid å være. Det gir seg blant annet utslag i synkende valgdeltakelse.

Mer direkte demokrati?

Rasch mener vi bør kunne diskutere større innslag av direktedemokratiske elementer i det norske systemet, for eksempel i nominasjonsprosessene i partiene, og trekker i den sammenheng fram primærvalgene i USA som en mulig inspirasjonskilde. Hyppigere bruk av folkeavstemninger er annen en form for direkte demokrati, som det kan være interessant å vurdere nærmere.

- Det finnes dessuten gode grunner til å fornye Grunnloven i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014. Dette er noe Stortinget er godt i gang med. I den forbindelse bør også språket moderniseres, slik at folk blir i stand til å lese Grunnloven, avslutter Rasch.

Demokrati som idé og praksis
Prosess faglig prioritering har to søyler: fakultetenes egne satsingsområder og de tverrfakultære prosjektene. Blant de sistnevnte hører "Demokrati som idé og praksis: Strukturelle, politiske og kulturelle forutsetninger". Prosjektet har fire temaområder:
1) Institusjonell variasjon og demokratiske styringsformer
2) Globalisering og europeisering: er flernivådemokrati mulig?
3) Utvikling, demokrati og konstitusjonelt styre
4) Kulturelle betingelser for demokrati
Emneord: Fakultetene, Prosess faglig prioritering., Forskning, Demokrati Av Lars Hoff
Publisert 20. juni 2008 11:06 - Sist endret 10. des. 2008 16:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere