- Vi bør evaluere resultatene

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet presenterte sine prioriteringer innenfor forskning og utdanning for Universitetsstyret 8. april. Øverst på listen over prioriterte forskningsområder plasserer fakultetet 15 toppmiljøer, deretter følger 17 utviklingsmiljøer og 7 nysatsninger. Til sammen står de prioriterte områdene for rundt 40 prosent av fakultetets forskningsaktivitet. Blant utviklingsmiljøene er Petroleumssystemer og visualiering. Andre eksempler er Bioanalyse, Kosmologi og Vann som regulator i biokjemiske kretsløp. Eksempler på nysatsninger er Språkteknologi og Robotikk og intelligente systemer.

Krav om ekstern finansiering

- Toppmiljøene er Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for innovasjon eller SFF-finalister. I tillegg ønsker vi å prioritere det vi håper skal bli morgendagens toppmiljøer. Det er disse miljøene vi har kalt utviklingsmiljøer, forklarer dekan Knut Fægri.

Fægri forteller at fakultetet i utvelgelsen av utviklingsmiljøer og nysatsninger, i tillegg til kvalitet, har lagt vekt på evne til å skaffe ekstern finansiering. På spørsmål om kravet om ekstern finansiering kan komme i konflikt med forskernes mulighet til å drive fri grunnforskning og fakultetets behov for kompetanse, svarer dekanen bekreftende.

- Vi har mangel på kompetanse på alle felt og en tilslagsprosent til prosjekter innen fri naturvitenskapelig grunnforskning på kun 6,5 prosent, noe som er langt under kritisk grense. Men i dagens økonomiske situasjon er det lite vi kan gjøre med dette. Naturvitenskapelig forskning er svært kostbar, og vi er i et finansieringsregime der vi må hente inn nesten halvparten av vår forskningsfinansiering utenfra, forklarer han.

Rektor etterlyser utdanningsprioriteringer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet høstet ros for sine forskningsprioriteringer på møtet 8. april. Rosen omfattet ikke arbeidet med utdanning. Rektor Geir Ellingsrud omtaler i en kommentar resultatet på utdanningssiden som en beskrivende oversikt, og mener det er behov for å sluttføre arbeidet med et mer samlet grep og prioriteringer.

- Når det gjelder utdanning, har vi i første omgang sett på dette som en katalogiseringsoppgave hvor vi har bedt miljøene om å beskrive sine programmer og emner. Nå vil vi gå tilbake og gjøre klarere rede for vår utdanning, kommenterer Fægri. Han understreker at dette ikke betyr at fakultetet ikke foretar prioriteringer innenfor utdanning.

- Vi har hatt en modulisert emnestruktur siden 60-tallet og driver en kontinuerlig programrøkt. Siden Kvalitetsreformen ble innført har vi for eksempel lagt ned ett studieprogram pga lav studenttilstrømming, bemerker han, og tilføyer at rekruttering av studenter til bachelor- og masterprogrammene er den største utfordringen innenfor utdanningsfeltet. Fakultetet har ikke problemer med å rekruttere forskere.
- Vi har god søkning til våre vitenskapelige stillinger og opplever at vi har for få stillinger, hevder dekanen.

Arbeidskrevende prosess

- Har Prosess faglig prioritering medført mye arbeid for fakultetet?
- Prosessen falt sammen med det strategiske arbeidet som vi allerede hadde satt i gang innenfor forskning. Det er her vi har de største utfordringene, og vi valgte derfor å starte med forskningen. Gjennomgangen av fakultetets utdanningsportefølje har derimot medført en del ekstra arbeid. Hadde vi fulgt vårt eget kart, ville vi nok avsluttet arbeidet med forskningsprioriteringen før vi hadde begynt med utdanningsprioritering, svarer Fægri.
- Enhetene har lagt ned et stort arbeid i forbindelse med Kvalitetsreformen. Mange vil nok mene at det hadde vært lurt å gi virkningene av reformen tid til å falle på plass, før vi startet dette arbeidet, legger han til.

Prosessen bør evalueres

Knut Fægri har bedt om at Prosess faglig prioritering blir evaluert.
- Dette er en stor og ressurskrevende prosess, som bør evalueres når arbeidet er over. På litt lengre sikt bør vi se på hva resultatene ble. Når UiO bruker så mye ressurser, skylder vi oss selv å vite hva vi fikk ut av det, sier han.