Ønsker ikke å dirigere forskningen

Det medisinske fakultet la i april fram sine faglige prioriteringer for Universitetsstyret. Øverst på listen over prioritert forskning plasserer fakultetet elleve sentre og områder som mottar spesiell strategisk støtte, deriblant tre sentre for fremragende forskning og ett Nordic Centre of Excellence. Deretter følger fire viktige metodeplattformer som inngår i et nasjonalt samarbeid. Biobanker er én av disse.

På tredjeplass plasserer fakultetet hele elleve sterke fagområder. Blant fagområdene fakultetet vurderer som sterke, er nevrobiologi og kreft. Deretter følger de tverrfakultære områdene Molecular Life Science, Helseledelse og helseøkonomi, Geriatri og Klinisk kommunikasjon, pasientmedvirkning og transkulturell psykiatri. To områder basert på internasjonalt samarbeid, Internasjonal helse og innvandrerhelse og Internasjonal mental helse skal også prioriteres. Nederst på prioriteringslisten plasserer fakultetet fag og forskningsmiljøer som er viktige, men som trenger et løft for å bli sterke. Blant disse er muskelskjelettlidelser, rehabilitering, kronisk sykdom og kvinnehelse.

Hovedprioriteringen i fakultetets utdanningsportefølje er profesjonsstudiet i medisin. Deretter følger de øvrige bachelor- og masterprogrammene innenfor Ernæring, Helseledelse og helseøkonomi, Helseadministrasjon, Sykepleie, Helsefag og psykososialt arbeid i urangert rekkefølge. Nederst på listen står fakultetets videreutdanningstilbud i psykososialt arbeid.

Etterlyser klarere prioritering

Universitetsstyret etterlyste en klarere prioritering av forskningen ved fakultetet under behandlingen av fakultetets forsknings- og utdanningsprioriteringer 8. april. "Samlet sett framstår bildet som heldekkende, og det er vanskelig å se at fakultetet har foretatt en prioritering og tilstrekkelig avklaring av sin forskningsprofil", skriver rektor Geir Ellingsrud i sin kommentar til rapporten fra Det medisinske fakultet.

Uklart hva prioriteringene skal brukes til

- Er Det medisinske fakultet for lite flink til å prioritere og nedprioritere forskning og undervisning?
Vi stiller spørsmålet til dekan Finn Wisløff.

- For oss er det enkelt å forankre forskningen i klart uttalte behov i samfunnet. Vi forholder oss til myndighetenes planer og vedtak, og vi skal tilby forskningsbasert undervisning innenfor et bredt spekter av medisinsk forskning, svarer Wisløff og legger til:
- For oss er det litt uklart hva prioriteringen skal brukes til og på hvilke premisser prioriteringene skal gjøres. Vi blir ikke bedre av å kutte vekk ting som har vokst fram på en naturlig måte. Vi vil legge til rette for å fremme kvalitet, men vi ønsker ikke å bestemme innholdet i forskningen. Det er viktig å huske på at de beste forskningsmiljøene våre ikke er blitt gode pga prioriteringer i fortid, poengterer han.

For lite penger til grunnforskning

- Er prioriteringsprosessen relevant for Det medisinske fakultet?

- For oss har Prosess faglig prioritering vært verdifull fordi den har gitt oss bedre oversikt over forskningen på fakultetet. Prosessen har vist oss hvilke områder som bør styrkes, og den har bidratt til å avdekke synergieffekter og nye muligheter for samarbeid mellom forskningsgrupper, sier han, og trekker fram det tverrfakultære Life Science - prosjektet, som eksempel på et prosjekt fakultetet har store forhåpninger til.

- Men det er viktig at prosessen ikke resulterer i en nedprioritering av den frie grunnforskningen, sier Wisløff og viser til at under ti prosent av fakultetets foreslåtte prosjekter innenfor grunnforskning får innvilget økonomisk finansiering.
Han trekker også fram rekruttering som en av fakultetets store utfordringer i de kommende årene.
- Her må vi gjøre flere viktige grep. Forskning må bli mer meriterende for norske leger. Skal vi lykkes i å rekruttere de beste forskerne til våre professorstillinger, er vi også avhengige av å kunne tilby gode arbeidsbetingelser, sier han.
Dekanen forteller at fakultetet er i ferd med å inngå et samarbeid med Den norske legeforening for å gjøre medisinsk forskning mer meritterende. Han er derimot mindre optimistisk med hensyn til fakultetets økonomiske situasjon.
- Fakultetet er blitt rammet av økonomiske nedskjæringer. Vi tilbyr en startpakke til våre forskere på mellom 600 000 og 800 000 kroner og vet at mange utenlandske forskningsinstitusjoner kan tilby det mangedoble, sier han.