I Norge lider mellom 10 og 15 tusen mennesker av arvelig høyt kolesterol (familiær hyperkolesterolemi). Disse personene har en vesentlig høyere risiko for å utvikle hjertesykdom enn den øvrige befolkningen.
Jan C. Frich har forsket på hvordan personer med arvelig høyt
kolesterol opplever og håndterer sin risiko for hjertesykdom.
I sitt doktorgradsarbeid har Frich intervjuet 40 personer med
denne tilstanden. Han forteller at de fleste av informantene
er unge voksne med en snittalder på rundt 30 som ikke har
utviklet hjertesykdom.
- En av grunnene til at jeg foretok denne undersøkelsen, var
at jeg ønsket å få et inntrykk av hvordan det er å leve med
en risikotilstand uten å ha kroppslige symptomer på sykdom,
sier han.
Biografisk forståelse av risiko
I avhandlingen viser Frich at opplevelsen av sårbarhet
varierer sterkt fra person til person. Frich forteller at han
opplevde det som slående hvordan pasientenes forståelse av
risiko ikke nødvendigvis samsvarer med medisinens forståelse
av risiko.
- Et viktig element for pasientens opplevelse av risiko er
slektshistorien i forbindelse med sykdom. Når en nær
slektning rammes av hjertesykdom, gjør pasienten seg
vurderinger på grunnlag av dette. Noen opererer med en magisk
aldersgrense. "Far var 37 da han fikk hjerteinfarkt. Nå
nærmer jeg meg den alderen". Mens helsepersonell i stor grad
er opptatt av gruppestatistikk, legger mange pasienter mer
vekt på sin egen familiestatistikk, fastslår han.
Alder og det å få barn er andre faktorer som ifølge Frich
spiller sterkt inn.
- Mange forteller at de tenkte lite over tilstanden sin i
tenårene, men ble mer opptatt av risikoen i tjueårsalderen.
Det å få barn gjør framtiden mer nærværende. "Da jeg fikk
barn, begynte jeg å tenke på hvor vanskelig det vil bli for
barnet mitt om jeg dør tidlig" er en typisk uttalelse,
tilføyer han.
Misliker moralsk pekefinger
- Jeg prøver å få fram hvor personlig og individuell opplevelsen av risiko er. Mitt råd til legen er å sette seg inn i hvordan pasienten opplever sin egen sårbarhet, slik at han kan skreddersy et opplegg som passer den enkelte, sier han.
Behandlingen for arvelig høyt kolesterol er i tillegg til
kolesterolsenkende medisin, mager kost og fysisk aktivitet.
Pasientene Frich intervjuet fulgte i varierende grad rådene
fra legene.
- Jeg var mer opptatt av deres tanker rundt sårbarhet og
livsstil enn av hvor flinke de var til å holde
kolesterolverdiene i sjakk, poengterer han.
Undersøkelsen viser at pasientene opplever møtet med
helsevesenet forskjellig.
- Her kan jeg dele pasientene inn i tre grupper. Noen hadde
ingenting å utsette på behandlingen i helsevesenet. En annen
gruppe oppfattet behandlerne som vel påtrengende, men
uttrykte samtidig forståelse for at råd og formaninger var
godt ment og uttrykk for omsorg. Den tredje gruppen gav
uttrykk for at de gjennom møtet med helsevesenet ble påført
følelser av skyld og skam. Flere av disse følte at de ble
møtt med en moralsk pekefinger. Typisk for denne gruppen var
at de oppfattet det som negativt å bli instruert om kosthold.
Medisinsk personell har lett for å se på mat som ernæring,
men mat har en mye større betydning. Kosthold er for mange
noe personlig, påpeker han og viser til at mat spiller en
viktig rolle i mange sosiale og kulturelle
sammenhenger.
- Hva du spiser uttrykker noe om din identitet, sier han.
Frich mener det er viktig å anerkjenne at pasienter har ulike
preferanser og verdier.
- Legen bør se seg selv som en rådgiver, og det er ikke
nødvendigvis et nederlag dersom pasientene ikke følger alle
rådene. Én person kan være flink til å behandle sitt
kolesterolnivå, mens en annen pasient legger mer vekt på å
kose seg med god mat og er ikke så opptatt av å leve lenge.
For en lege kan dette være en provoserende tanke, legger han
til.
Det stigmatiserende kolesterolet
Frich forteller at alle informantene var opptatt av å
understreke overfor omgivelsene at det dreier seg om en
arvelig tilstand.
- Flere sier ikke at de har høyt kolesterol, men bruker
heller betegnelser som genetisk sykdom eller blodsykdom. Det
er viktig for pasientene å få fram at dette ikke er noe de
har spist på seg. Dette sier noe om vår helsestruktur og det
moralske landskapet vi befinner oss i, påpeker Frich og viser
til at intervjuobjektene hadde et bilde av den typiske
kandidaten for hjerteinfarkt som en fet, middelaldrende mann.
- Når pasientene får vite at de har høy risiko for hjertesykdom, blir deres kompass og orienteringsevne satt på prøve. Det er viktig at legen er oppmerksom på slike stereotype oppfattninger når han informerer pasienten, sier han.
Fredag 15. februar kl. 10.15 disputerer Jan C. Frich for den medisinske doktorgrad med avhandlingen Living with genetic risk of coronary heart disease: a qualitative interview study of patients with familial hypercholesterolemia. Disputasen finner sted i Gamle Festsal i Urbygningen, Karl Johans gate 47.
Jan C. Frich er ansatt ved Allmennmedisinsk forskningsenhet på Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved UiO. Han er utdannet lege fra Universitetet i Oslo og har en mastergrad i medisinsk antropologi fra London.
Logg inn for å kommentere