Panos Dimas: - Antikken er underernært i Norge

- Antikken er underernært i Norge. Men i en tid med intellektuell desorientering, som vi opplever i dag, trenger vi antikkens filosofi mer enn noen gang, erklærer den nye bestyreren for Det norske institutt i Athen, Panos Dimas.

EUROPAS VUGGE: Filosofen Panos Dimas mener at også nordmenn bør ha kjennskap til antikkens filosofi og kultur. Fra verandaen på Det norske institutt i Athen kan han nyte utsikten til Akropolis.
Foto: Lars Hoff

- Norge er et av veldig få land i Vesten hvor forholdet til antikkens kultur og filosofi ikke er en naturlig del av verken utdanningen eller normenes dannelse, sier Dimas litt oppgitt. Den 47 år gamle gresk-norske filosofiprofessoren fra Universitetet i Oslo overtok i august som bestyrer for Det norske institutt i Athen etter Knut Ødegård.

Instituttet ble opprettet 8. mai 1989 og drives og finansieres i fellesskap av de fire universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Instituttets aktivitet er konsentrert om den antikke kulturarven, men det skal også være en pådriver for kulturell kontakt mellom Norge og Hellas. Instituttet i Athen arrangerer årlige kurs i moderne gresk - et fag som ikke tilbys ved norske universiteter.

- Oslo best i Norden

- Det er tungt å jobbe med antikken i Norge, og det er svært vanskelig å få forskningspenger. Likevel er antikkfilosofimiljøet i Oslo sterkt, faktisk det beste i Norden, og det skyldes Dagfinn Føllesdal. Han er preget av den amerikanske utdanningskulturen, hvor kunnskap om antikken og de klassiske språkene latin og gresk betraktes som viktig, sier Dimas. Føllesdal er i dag professor i filosofi ved Stanford University i California og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Føllesdal sørget i sin tid for å sende den unge Panos til Princeton University i New Jersey, slik at han kunne få den beste utdannelsen innenfor antikkens filosofi.

Dimas er med i en gruppe bestående av antikkfilosofer fra både UiO og Universitetet i Athen. Gruppen holder nå på å lage en EU-søknad om støtte til et felles prosjekt innenfor antikkens filosofi. Det er et samarbeid han vil forsøke å utvide mens han er i Athen, som også er Dimas' hjemby. Til Norge og Oslo kom han med sin norske kone for 25 år siden.

- Vi har fått mye støtte fra Det humanistiske fakultet i Oslo, men antikkens filosofi når ikke opp i søkerundene i Norges forskningsråd. Det norske instituttet i Athen har gjort mye mer for antikken enn Forskningsrådet. Instituttet gir en mulighet for dem som studerer antikken, til å se på og gjøre seg kjent med gjenstandene fra perioden. Det er nemlig slik at nær fysisk kontakt med gjenstandene er like viktig for antikkforskere - og da ikke bare for arkeologer - som direkte kontakt med planter og dyr er det for biologer.

- Men også gymnaslærere har stor glede av å bli kjent med gjenstandene, bedyrer Dimas. Instituttet har hver høst et etterutdanningskurs hvor ca. 30 lærere kommer. Dobbelt så mange søker.

Arven etter Sokrates og Platon

- Ideen om vitenskapelighet, kritisk tenkning og problemløsning er gresk. Systematiseringen av denne ideen skjer med Sokrates og Platon. Platons Akademia varte i over 900 år - helt fra grunnleggelsen i 385 f.Kr. til den kristne fanatikeren, keiser Justinian, stengte det i 529 e.Kr., fordi han ikke ønsket at det ble undervist i hedensk filosofi, forteller Dimas.

- Hva er det vi går glipp av når vi ikke interesserer oss mer for antikken?

- Det blir en altfor omfattende og abstrakt problemstilling. Men i dag opplever vi et fenomen som stadig vender tilbake i historien, nemlig en tid med intellektuell desorientering. I slike tider grep man tidligere gjerne tilbake til antikken. Og det har alltid kommet noe godt ut av det, som for eksempel renessansen og neoklassisismen. I dag ser vi at de religiøse autoritetene svikter. På gresk har man et uttrykk for dette, nemlig aporia, som betyr uten vei eller blindvei.

- Antikkens filosofi myndiggjør oss

- Antikkens filosofi gir ikke klare svar på konkrete problemstillinger, slik religionen gjør, men den kan hjelpe oss til å angripe problemene på en mer distansert og kjølig måte. Antikkens filosofi lærer oss etisk og intellektuell autonomi, slik at vi kan gå ut i livet og løse problemene selv. Den myndiggjør oss.

- I renessansen gikk antikkens kultur og tenkning opp i en høyere enhet sammen med religionen. Renessansemenneskene fortsatte å respektere kristendommen, men de gikk fra å være umyndiggjort av kirken til å bli mer uavhengige. Alle fanatikere er umyndiggjort, de overtar andres overbevisning uten å stille spørsmål. Dermed har de også vanskeligere for å godta at andre har ulike oppfatninger.

- Universitetet skal tjene sannheten

- Hva er den største forskjellen på nordmenn og grekere?

- Den største forskjellen vil jeg si er den mellom nordmenn på den ene siden og resten av europeerne og amerikanerne på den annen. I Norge utviser man ikke samme forståelse når det gjelder betydningen av antikken for vår sivilisasjon og tenkemåte. Naturligvis er ikke størstedelen av befolkningen opptatt av antikken i noe vestlig land, men mange, og spesielt de som har en utdannelse, er det.

- Man må heller ikke glemme at det opprinnelige målet med universitetet i Norge var å utdanne byråkrater, og på den måten tjene samfunnet. Men universitetet og vitenskapene skal først og fremst tjene sannheten og ikke samfunnets behov, avslutter Panos Dimas.

Emneord: Antikken, Internasjonalisering, Forskning, Filosofi Av Lars Hoff
Publisert 14. nov. 2007 14:08 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere