Vold mot kvinner: et spørsmål om ære

Handel med kvinner, æresdrap og seksuelle overgrep i væpnede konflikter er blant de problemer som opptar Radhika Coomaraswamy, FNs spesialrapportør om vold mot kvinner. Tirsdag 28. november mottok hun universitetets menneskerettighetspris, Lisl og Leo Eitingers pris.

Radhika Coomaraswamy har fått UiOs menneskerettighetspris, Lisl og Leo Eitingers pris.
Foto: Ståle Skogstad

- Jeg oppfatter prisen som en anerkjennelse av saken, at vold mot kvinner er et alvorlig problem, sier Rhadika Coomaraswamy. Vi møter henne ved Institutt for menneskerettigheter dagen etter at hun har mottatt universitetets menneskerettighetspris for sitt arbeid med å belyse og forhindre vold mot kvinner. Hun utstråler styrke og stor faglig autoritet, men også vennlighet, varme og ydmykhet. Coomaraswamy er utdannet jurist fra Harvard Law School og Columbia University School of Law. I hjemlandet Sri Lanka leder hun Det Internasjonale Senteret for Etniske Studier i Colombo, som regnes som Asias ledende på dette feltet. I 1994 ble Coomaraswamy utnevnt til FNs første spesialrapportør om vold mot kvinner, en stilling som ble opprettet av FNs Menneskerettighetskommisjon etter at generalforsamlingen i 1993 hadde vedtatt Erklæringen om avskaffing av vold mot kvinner.

Etterforsker vold mot kvinner

- Hva gjør en spesialrapportør om vold mot kvinner?
- Jeg mottar enorme mengder informasjon fra individer, organisasjoner og grupperinger over hele verden, forteller Coomaraswamy. Denne informasjonen bruker hun som utgangspunkt for sine reiser for å etterforske og dokumentere overgrep mot kvinner. I rapportene til FN foreslår hun også tiltak og lovendringer som kan bidra til å eliminere slik vold i de landene hun besøker. Coomaraswamy har etterforsket vold mot kvinnelige innsatte i fengsler i USA, mot prostituerte i India og mot krigsofre i Bosnia og Rwanda. Indonesia, Afghanistan og Tsjetsjenia er også blant de landene hun har besøkt i løpet av de siste årene.

- Hva føler du er det viktigste du har oppnådd som FN-rapportør?
- Jeg er stolt over å ha bidratt til at vold mot kvinner er blitt satt på dagsordenen. Dette er helt klart min viktigste oppgave, sier Coomaraswamy og trekker fram konemishandling som et eksempel. - Det er ikke mange årene siden dette ble betraktet som et problem som tilhørte den private sfæren, sier hun. Hun er også glad for å ha bidratt til at Den internasjonale domstolen i Haag i 1998 definerte seksuelle overgrep mot kvinner i væpnede konflikter som en forbrytelse mot menneskeheten. - En annen ting jeg er stolt over, er at vi fikk den japanske regjeringen til å betale erstatning til de koreanske kvinnene som ble misbrukt seksuelt av japanske soldater under 2. verdenskrig, sier hun. Regjeringen i Japan har ikke innrømmet et juridisk ansvar, men den opprettet i 1995 et privat fond som utbetaler erstatning til kvinnene.

Handel med kvinner

- Hva blir dine største utfordringer de neste årene?
- Det er tre problemer som særlig opptar meg, sier Coomaraswamy. Problemene er kvinner som handelsvare (trafficking), seksuelle overgrep mot kvinner i væpnede konflikter og æresdrap. Hun forteller at globalisering og økt mobilitet har bidratt til at forekomsten av handel med kvinner gjennom tvungen prostitusjon, tvangsarbeid og tvangsekteskap har økt. Voldtekt som våpen i krigssituasjoner er i likhet med æresdrap fenomener som alltid har eksistert, men som man først de senere årene har begynt å diskutere.

Ære knyttet til kvinners kropp var et sentralt tema under seminaret Et spørsmål om ære: Vold mot kvinner, etnisitet og bevæpnede konflikter ved Institutt for menneskerettigheter onsdag 29. november. Under seminaret beskrev Coomaraswamy hvordan samfunnets ære i mange kulturer er forbundet med kvinnene og deres kropper, og hvordan kvinnen spiller en viktig rolle som kulturbærer i disse samfunnene. Ved å frarøve kvinnene deres ære, skjender og ydmyker man samfunnet som helhet. Coomaraswamy trakk fram flere eksempler hvor menn har tatt livet av kvinnelige familiemedlemmer for å redde dem fra å bli skjendet av fienden. Voldtekt betraktes som en skjebne verre enn døden. I Bosnia møtte hun kvinner plaget av skyldfølelse, kvinner som følte skyld over å ha overlevd voldtektene og over ikke å ha begått selvmord for å unngå å påføre skam og vanære over seg selv og sin familie.

Æresdrap

- Æresdrap er et beslektet problem i den forstand at kvinnens ære knyttes til familiens og samfunnets ære, sier Coomaraswamy. Hun understreker at fenomenet er kulturelt snarere enn religiøst betinget. - I Brasil praktiserte domstolene inntil nylig en regel som sa at forsvar av egen ære er å betrakte som selvforsvar, forteller hun. Denne loven ble benyttet til å frikjenne menn som tok livet av rivaler og utro hustruer. Den informasjonen Coomaraswamy får tyder på at æresdrap i dag er særlig utbredt i Tyrkia, Jordan og Pakistan. Æresdrap skal ifølge lovene i disse landene dømmes mildere enn andre drap. - Ofte blir drapet utført av en mindreårig slektning fordi ung alder også medvirker til mildere straff, forteller Coomaraswamy.

Hun forteller om mange tragiske kvinneskjebner, om kvinner som blir utnyttet, voldtatt, mishandlet og drept. Problemene virker tilsynelatende uoverkommelige.
- Hvordan holder du motet oppe i møte med så mye lidelse?
- Det er riktig at jeg ser mye lidelse, sier Coomaraswamy. - Men jeg møter også så utrolig mange enestående kvinner som til tross for motgang og problemer er sterke, utholdende og fulle av håp for framtiden. Hvilken rett har jeg til å gi opp, så lenge disse kvinnene ikke mister motet? spør hun.

Drept av sin egen familie

Under seminaret ved Institutt for menneskerettigheter fortalte Coomaraswamy om drapet på tobarnsmoren Samina Imran i Pakistan. Samina Imran forlot en voldelig og narkoman ektemann etter seks års ekteskap og reiste hjem til familien for å be om lov til å ta ut skilsmisse. Da ønsket ble avvist av familien, flyktet hun til et kvinnesenter i Lahore.

6. april 1999 møtte Samina Imran sin mor på kontoret til en av Pakistans fremste kvinnelige advokater, Hina Jilani, for å diskutere skilsmisse. Med seg til møtet hadde moren en mann som hun presenterte som sin "assistent". Under møtet trakk mannen fram et våpen og skjøt Samina Imran gjennom hodet på kloss hold. Han avfyrte også et skudd mot hennes advokat. Drapsmannen ble drept av en sikkerhetsvakt like etter hendelsen, mens moren og de øvrige familiemedlemmene som var involvert i mordet, lyktes i å flykte ut av byen. Mordet på Samina Imran utløste demonstrasjoner i flere byer i Pakistan med krav om at myndighetene måtte gripe inn for å få slutt på æresdrapene. Parlamentet nektet imidlertid å fordømme drapet og begrunnet dette med at æresdrap er en del av pakistansk tradisjon.

Mordet på Samina Imran fikk stor internasjonal oppmerksomhet, og medieomtalen og presset utenfra bidro til at lederen av Pakistans militærregjering, general Pervaiz Musharraf tidligere i år gikk ut og erklærte at æresdrap skal regnes som mord på lik linje med andre mord som utføres i landet. Motstanden mot en slik reform er imidlertid stor særlig i religiøse grupperinger i Pakistan, og Musharrafs løfte er ikke blitt fulgt opp av nødvendige lovendringer.

Emneord: Pakistan, Universitetets priser, Priser Av Grethe Tidemann
Publisert 6. des. 2000 14:07 - Sist endret 10. des. 2008 16:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere