DEBATT: Barkvoll svarer Brodin og Øgaard: Tidene forandrer seg

Tannleger skal etter min mening være helsepersonell som gir befolkningen nødvendig helsehjelp og ikke kosmetologer med offentlig finansiert utdanning som tilbyr unødvendig behandling. 

Portrett av en  mann i hvit frakk

HOLDT LØFTE: Jeg holdt mitt løfte om å beholde odontologi som et eget fakultet ved UiO i min tid som valgt dekan, skriver tidligere OD-dekan Pål Barkvoll i et svar til tidligere dekan Pål Brodin og tidligere prodekan Bjørn Øgaard

Foto: OLa Gamst Sæther

Jeg viser til innlegg fra tidligere OD dekan Pål Brodin og hans prodekan Bjørn Øgaard.  Jeg holdt mitt løfte om å beholde odontologi som et eget fakultet ved UiO i min tid som valgt dekan. Valgte ledere i et universitetsdemokrati får nødvendigvis ikke gjennomslag for alt de måtte ha i tankene – man må innrette seg i forhold til velgermassen.  

Jeg mener og har alltid ment at munnhulen og dens sykdommer må betraktes likt med øvrig sykdom andre steder i kroppen. Det er ikke tilfelle i dag, som også påpekt fra flere politiske partier i årets valgkamp til Stortinget. Det kan være strukturelle årsaker til at det fortsetter å være slik. Tiden går og det er behov for å tenke nytt. Tannhelsesituasjonen i Norge blir bedre og bedre og man må ruste seg for fremtidens behov i befolkningen. Dagens situasjon beskrives i et innlegg i novemberutgaven av Tannlegetidende av Jostein Grytten og Irene Skau. Jeg ser ikke for meg at endringer vil kunne skje over natten – dette vil ta tid, hvilket jeg anser som viktig. Dagens studenter vil forventes å praktisere til nærmere 2070. Vi skylder dem å sette dem i stand til å møte fremtidens sykdomsutvikling. Vi vet at forebygging av sykdom i munnhulen er effektivt i befolkningssammenheng – men man trenger neppe en lang universitetsutdanning for å gjøre dette. Tannpleiere har god kompetanse til dette og vil være en svært viktig gruppe i fremtidens tannhelsetjeneste. Helsedirektoratet har foreslått en ny spesialitet i multidisiplinær odontologi for tannleger som er under utredning. Jeg kan ikke se at det er behov for ytterligere en spesialitet i odontologi – men læringsmålene er gode og bør etter min mening være fremtidens tannleges sluttkompetanse.  Fremtidens tannlege må ha bred klinisk kompetanse – være i stand til å løse kompliserte rehabiliteringsutfordringer hos de pasienter som vil ha behov for dette. I tillegg mener jeg at fremtidens tannlege må ha nødvendig og bred medisinsk kompetanse. Befolkningen blir eldre og vi står overfor en forventet eldrebølge hvor ulike sykdommer og bruk av ulike medikamenter vil kunne være en utfordring i forhold til å gi en forsvarlig behandling. 

Jeg registrer at mine motdebattanter ikke går inn i sakens kjerne men i stedet velger å fokusere på mine motiver både i dette og i deres forrige innlegg. Når dagens nyutdannede tannleger må gå ut å reklamere for å få flere pasienter og tilbyr behandling med rabatt for å kunne gi en form for usynlig kjeveortopedisk behandling (Invasalign) som ansees unødvendig av HELFO (folketrygden) mener jeg vi er på vei i feil retning. Et eksempel er: «Ordinær pris er 35000 NOK, men hvis du booker time før 30. desember får du 20% avslag». Er det dit vi vil? Tannleger skal etter min mening være helsepersonell som gir befolkningen nødvendig helsehjelp og ikke kosmetologer med offentlig finansiert utdanning som tilbyr unødvendig behandling. Diskusjonen må også komme om vi dag utdanner for mange tannleger – hvor halvparten får sin utdanning på engelskspråklige programmer i Øst -Europa med støtte fra Lånekassen.

La meg avslutningsvis gjøre to ting helt klart:

  • Det er direkte feil når Brodin og Øgaard hevder at budsjettunderskuddet ved OD skyldes en styrking av administrasjonen ved fakultet rundt dekanen.  Fakultetet fikk uventede store kutt i tilskudd til spesialistutdanningen fra helsemyndighetene. Videre bestemte ledelsen ved UiO at OD skulle avslutte et samarbeidsprosjekt med UDI som var en viktig inntekstfaktor for fakultetet. For et lite fakultet måtte dette dessverre få konsekvenser.  Koronapandemien med store bortfall i pasientinntekter gjorde heller ikke situasjonen bedre. Med bakgrunn i dette vedtok ODs fakultetsstyre i desember 2020 et langtidsbudsjett som ville bringe fakultetets økonomi i balanse i 2023. At dette ville få konsekvenser for enkelte vitenskapelige stillinger ved OD var dessverre en konsekvens.
  • Brodin og Øgaard hevder at alt var bedre før og at faglig og forskningsstrategisk ledelse fra min side er årsaken til at de nordiske helsefakultetene nå ligger foran på de internasjonale rangeringene. Hverken studiepoengsproduksjon eller antall publikasjonspoeng gikk vesentlig ned i denne perioden sammenliknet med Brodins periode som dekan. Det kan vel kanskje tenkes at de nye helsefakultetene har hatt større nytte av konvergens med de øvrige helsefagene og på denne måten styrket sin profil på de internasjonale rangeringene.

Tiden er kanskje ennå ikke moden for å ta en debatt om denne tematikken. Med mer preg av personfokusering enn en diskusjon av selve sakens kjerne velger jeg å avslutte denne debatten fra min side.

• Les alle debattinnleggene i diskusjonen om et helsefakultet: 

DEBATT: Tannlegedekanen som heller ville vært lege

DEBATT: Man lager ikke gode forskningsmiljøer ved tvangssammenslåing

DEBATT: Flott at debatt om helsefakultet skaper engasjement

DEBATT: Diskusjonen om helsefakultet er lite relevant nå

DEBATT: Reagerer mot forslaget om helsefakultet: Oppsiktsvekkende

DEBATT: Tiden er moden for et helsefakultet på UiO

Emneord: Odontologi, Universitetspolitikk Av Pål Barkvoll, professor og tidligere dekan ved Det odontologiske fakultet
Publisert 19. nov. 2021 11:11 - Sist endra 22. nov. 2021 14:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere