Klimastrategien: – Ekstremt viktig å ha legitimitet som forskningstung institusjon

Både begrepet «endringsaktør» og tanken bak fikk hard medfart da viserektor Mette Halskov Hansen presenterte revidert klimastrategi for UiO-styret.

ENGASJERTE STUDENTER: – Det er slik at studentene ønsker at UiO skal gjøre dem i stand til å bidra til det grønne skiftet og til å bli det konkrete begrepet endringsaktør, sa studentrepresentant Julianne Grovehagen (t.v). Viserektor Mette Halskov Hansen støttet verken begrepet endringsaktør eller innholdet i det.

Foto: Ola Sæther og Jarli&Jordan

Viserektor Mette Halskov Hansen og resten av UiO-ledelsen fikk i går mye ros av universitetsstyret for jobben de har gjort med å revidere utkastet til ny klima- og miljøstrategi for UiO.

Noen spørsmål var det likevel ikke full enighet om mellom styret og ledelsen.

Helhetlig klima- og miljøstrategi

* UiO er i ferd med å utarbeide en helhetlig klima- og miljøstrategi.
* Strategien skal være en brobygger mellom Strategi 2030 og mer konkrete tiltaksplaner.
* I juni leverte en arbeidsgruppe ledet av UiO:Energi-direktør Vebjørn Bakken sitt utkast til strategi.
* Et revidert forslag ble diskutert i UiO-styret denne uken. Vedtakssaken er planlagt til februar 2022. 
* Ifølge UiOs egen oppsummering er følgende endringer gjort siden førsteutkastet:
* Tydeligere på akademisk frihet * Endringsaktør fjernet * Tilbud (ikke obligatorisk) klima/miljø i studier * Mer åpen om Nedre Blindern/bærekraftsenter * Tydelig på forhold klima/miljø og begrepet bærekraft * Tydeligere kobling mellom utdanning og forskning av høy kvalitet * Partsamarbeidet og tjenestemanns-organisasjonenes rolle trekkes frem

– Er meningsinnholdet ivaretatt?

Som Uniforum tidligere har skrevet, er det latterliggjorte delmålet om å gi studentene «generiske ferdigheter til å bli en endringsaktør» blant delene UiO-ledelsen har redigert vekk.

Men er det bare selve ordet som er ute, eller også innholdet? Studentrepresentant Julianne Grovehagen ba om en presisering fra viserektoren.

Grovehagen sa seg enig i at det var best å ta vekk begrepet, og begrunnet dette med at så mange hadde uttrykt misnøye med det.

– Men det jeg håpet, var at man ville formidle det samme poenget ved å bruke andre ord og være tydeligere, sa studenten og spurte:

– Slik jeg oppfatter det, så er poenget kanskje forsøket ivaretatt i setningen om at «UiO skal tilby studentene undervisnings- og læringsformer som stimulerer til kritisk tenkning, etisk refleksjon, kreativitet og evne til problemløsning og omstilling.». Jeg lurer på om man mener at det tidligere meningsinnholdet er ivaretatt ved denne setningen? Eller har man ikke forsøkt å ivareta det i det hele tatt?

– Risikabelt å gå for langt

Viserektor Halskov Hansen bekreftet at begge deler er ute. Når «endringsaktør» nå er borte fra strategien, er det ikke bare snakk om en omformulering.

– Der må jeg bare være veldig ærlig: Nei, det står ikke det samme.

Diskusjonen om begrepet handler om mer enn bare selve ordet, slo viserektoren fast. Den handler også om hvilken type studenter UiO skal utdanne.

– Det er ekstremt viktig for oss å hele tiden ha legitimitet som en forskningstung institusjon som bygger forskningsbasert kompetanse hos våre studenter. Vi skal sikre at de setter fagene sine inn i en større samfunnsmessig kontekst og sikre at de forstår hva de store samfunnsutfordringene er og hvordan deres eget fag passer inn her. Men så skal vi overlate til studentene selv å tenke kritisk, finne ut hva de mener, hva de vil gjøre og om de overhodet vil gjøre noe, sa Halskov Hansen og slo fast:

– Jeg er opptatt av at vi skal holde fokus på at det er dette som er vår oppgave som universitet. Jeg synes det er litt risikabelt å gå for langt i retning av at vi skal utdanne endringsaktører. Målet vårt må være at vi skal bygge sterk, forskningsbasert kompetanse og utdanne kritisk tenkende studenter som kan bruke denne kompetansen selv.

Siterte Dag Hessen

Grovehagen svarte tilbake at hun syntes poengene til Halskov Hansen var gode. Og selv syntes studenten at noe av meningsinnholdet fra tidligere utkast var ivaretatt, sa hun.

I motsetning til enkelte kritikere hadde Grovehagen ikke lest aktivisme inn i førsteutkastet.

Klima- og miljøstrategien handler faktisk ikke om hva som helst, poengterte hun:

– For å sitere Dag Hessen som var med i arbeidsgruppa bak første utkast, så er altså klimautfordringene nesten en eksistensiell utfordring. Så dette er ikke hvilken som helst strategi.

Dette er noe UiO-studentene er opptatt av, slo Grovehagen fast:

– Det er slik at studentene ønsker at UiO skal gjøre dem i stand til å bidra til det grønne skiftet og til å bli det konkrete begrepet endringsaktør. Men jeg vil understreke at det er sant som du sier Mette, at det er opp til den enkelte student og jeg tenker det nye utkastet er godt nok.

Også Civita-leder Kristin Clemet og professor Finn-Eirik Johansen kom inn på endringsaktør-begrepet. De sa seg begge fornøyd med at både begrepet og innholdet var ute.

Clemet med akademisk frihet-oppfordring

Ivaretakelsen av akademisk frihet har vært en annen bekymring i høringsrunden.

Halskov Hansen understreket i sin innledning at gruppen som laget det opprinnelige utkastet har vært tydelige overfor henne på at de aldri hadde tenkt at strategien skulle begrense akademisk frihet. Det var aldri ment at noen skulle tvinges til å forske på klima og miljø, spissformulerte hun.

– Men vi har likevel tydeliggjort det mer i den nye versjonen.

Den eneste som hadde innvendinger til ledelsens opprydding her, var Kristin Clemet.

Civita-lederen ville gjerne gått enda lengre enn UiO:

– Det er veldig bra det dere har gjort på akademisk frihet, med at strategien ikke skal gå på bekostning av denne. Likevel vil jeg reise spørsmål om man burde føye til en bisetning om at det er viktig for UiO å arbeide for å bedre den akademiske friheten. Altså ikke bare sikre at strategien ikke skal gå på bekostning av den akademiske friheten, men at arbeidet skal skje parallelt med at man forsøker å styrke den akademiske friheten, foreslo hun.

Rektor Svein Stølen var ikke like sikker:

– Jeg skjønner spørsmålet, men jeg tenker da at hvor er det da vi ikke skal nevne det?

KRITISERTE NYTT DELMÅL: Har UiO noen formuleringer noen steder om at man skal vurdere mulige negative konsekvenser for det liberale demokratiet av forskningen «der hvor dette er relevant», spurte Kristin Clemet.  (arkivfoto: Ola Sæther)

– En lakmustest

Civita-lederen hadde også, som den eneste, en annen innvending til UiOs oppryddingsarbeid om akademisk frihet.

Det tidligere punktet «Sikre at all forskning vurderer hensynet til klima og miljø, uavhengig av disiplin» er blitt endret til «Vurdere mulige negative klima- og miljøkonsekvenser av forskningen der hvor dette er relevant».

Clemet kommenterte formuleringen «der hvor dette er relevant»:

– På hvilke andre områder står det i en strategi fra UiO at man skal gjøre det? Nå kan man si at det ikke er så mange saker som er viktigere enn klimasaken, men det finnes jo noen da. Man kunne tenke seg for eksempel «ta vare på det liberale demokratiet». Har UiO noen formuleringer noen steder om at man skal vurdere mulige negative konsekvenser for det liberale demokratiet av forskningen «der hvor dette er relevant»? Det er en lakmustest på om det er riktig å ha med noe sånt, argumenterte Clemet.

Heller ikke for dette innspillet fikk hun støtte. Verken fra ledelsen eller andre i styret.

Nedre Blindern: – Vi skal følge spillereglene

Det opprinnelige strategiutkastet hadde som delmål at UiO skal «Etablere Oslo Bærekraftsenter/Oslo Sustainability Centre». Etter kritikk av dette, ikke minst på grunn av at UiO allerede har et Senter for utvikling og miljø (SUM), er delmålet justert til at UiO skal «Utrede mulighetene for en større bærekraftsatsing på Nedre Blindern».

Førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum roste endringen. Likevel så hun behov for å legge til noe.

– Siden det har vært så mye diskusjon og uro rundt dette allerede, så tenker jeg kanskje at man kunne legge inn at det skal være en bred prosess som involverer relevante fagmiljøer og ansattorganisasjoner. Så har man lagt den uroen helt til side, foreslo hun.

Halskov fulgte først ikke opp førsteamanuensens innspill, men det gjorde representant for de teknisk-administrative ansatte, Marianne Midthus Østby.

– Jeg opplever ikke at det ble svart ut det Ingrid spurte om, sa Østby og støttet forslaget om å skrive inn i teksten at det skal være en bred og involverende prosess:

– Først og fremst fordi det er viktig. Men også fordi det er viktig å bruke tiden og energien på hva satsingen kan være, og ikke på en diskusjon om misnøye med prosess, poengterte hun.

Verken Halskov Hansen eller rektor Svein Stølen så det store behovet for et slikt tillegg i teksten:

– Jeg mener det er helt åpenbart at når vi skal utrede en satsing, så må mange involveres. Det er selvsagt. Det må være forslag, arbeidsgrupper og så videre. Det er ikke noe problem å skrive at det skal være en bred prosess, men det er uklart for meg hvorfor det skal stå, sa viserektoren

Rektor fulgte opp:

– Jeg tror vi bare må konstatere at vi skal følge spillereglene. At Arne og administrasjonen får dette inn i normale prosesser for universitetet. Det er det vi skal gjøre her, sa han.

– Ikke mer politisk ladet enn forskning på språk

Professor Finn-Eirik Johansen kommenterte bærekraftsatsingen fra en annen innfallsvinkel.

– Jeg synes det er bra at det er blitt endret fra at man nærmest bare skal opprette senteret. Men det er fortsatt litt utydelig for meg hva UiO ønsker å oppnå med en bærekraftsatsing, sa han og utdypet:

– Skal det være en satsing der UiO skal påvirke myndighetene til å endre ting i samfunnet på en bestemt måte? Skal det være en satsing der vi skal prøve å generere kunnskap? Hva er målet? Jeg er opptatt av at vi skal først og fremst skal generere kunnskap og formidle den kunnskapen. Så er det andre som skal ta beslutninger på basis av den kunnskapen.

Johansen påpekte at på et «politisk ladet område» som dette, er det ekstra viktig å tenke over hva det er UiO ønsker å oppnå.

Viserektoren sa seg ikke helt enig i merkelappen «politisk ladet».

– Etter min mening er det ikke mer politisk ladet å fremme forskning om klima og miljø enn å fremme forskning om språk eller om kinastudier eller om demokratiforståelse, poengterte hun.

Hun presiserte at det rektoratet snakker om, er en satsing på bærekraft som skal få fram nye typer forskningsbasert kunnskap på tvers av fag, med solid basis i fag som allerede eksisterer: 

– Vi vil få opp nye studietilbud, mer samarbeid på tvers, mer fleksibilitet og samarbeide mer med samfunnet.

– Jeg ikke sikker på hva satsingen skal være men det får vi tid til å diskutere mer etter hvert, sa viserektoren.

Sa nei til smultringmodellen

Bærekraftbegrepet har en stor plass i UiOs klima- og miljøstrategi. Men hva er det egentlig UiO legger i bærekraft? Det var uklart for flere av enhetene som spilte inn i høringsrunden.

UiO:Livsvitenskap anbefale sterkt «at strategien innledningsvis avklarer bruken av alle sentrale begreper i teksten, spesielt miljø, klima, og bærekraft». De skrev videre at «Satsingen mener at bærekraftbegrepet ikke kan benyttes uten at helse (og flere andre områder) inkluderes.»

I det reviderte forslaget vises det nå til den såkalte smultringmodellen. Det står:

«Klima- og miljøstrategien er i tråd med FNs bærekraftagenda og tar utgangspunkt i det som handler om klima og miljø, i bred forstand. Rammen for strategien er den forskningsbaserte kunnskapen om tempoet i og omfanget av klima- og miljøendringene. Den store utfordringen i vår tid er hvordan vi kan sikre det sosiale livsgrunnlaget for mennesker over hele verden, både nå og i fremtiden, samtidig som vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Denne forståelsen av bærekraft er blant annet illustrert gjennom smultring-modellen til økonomen Raworth et al.»

Både Kristin Clemet og Qaisar Farooq Akram fra Norges Bank var skeptiske til modellbruken.

– Jeg reagerer på at man bruker en sånn litt ny teori for å definere bærekraft, sa Clemet som heller ikke ga uttrykk for at UiO med denne henvisningen hadde gitt en presis beskrivelse av bærekraft.

Hun viste til at smultringmodellen er kritisert blant annet for at det er uklart hva allokerings- eller insentivmekanismen er. 

Kanskje setningen kan strykes, foreslo Civita-lederen.

Halskov Hansen var ikke avvisende til forslaget:

– Vi har diskutert en del om det er riktig å ha den der eller ikke. Og det er litt fristende å bare stryke den, det må jeg innrømme, sa hun. Samtidig er det etterspurt en definisjon på bærekraft i strategien, påpekte viserektoren. 
 

Av Helene Lindqvist
Publisert 8. des. 2021 13:04 - Sist endra 8. des. 2021 14:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere