Omorganiseringsplanene ble møtt med kritikk – nå vil UiO bruke mer tid

Forslaget om flytting av enhet for HMS og beredskap skapte sterk motstand. Nå vil ledelsen bruke mer tid på prosessen, men NTL-lederen er fremdeles skeptisk.

BER UIO ROE NED: – Det UiO kaller «kontinuerlig forbedring», kaller vi kontinuerlig omorganisering. Omorganiseringene rekker ikke å sette seg før det er nye omorganiseringer på gang, gjerne innenfor samme område. Det skaper en slitasje i organisasjonen og hos de ansatte, sier NTL-leder Natalia Zubillaga.

Foto: Ola Gamst Sæther

UiO har et ønske om å drive HMS og beredskapsarbeid enda bedre enn i dag.

Derfor er det satt i gang en prosess for å vurdere organiseringen av HMSB-enheten som i dag ligger direkte under universitetsdirektøren.

UiOs foreløpig eneste løsningsforslag er å gjøre enheten til en underseksjon i Avdeling for personalstøtte. Men som Uniforum skrev i mars, er forslaget blitt møtt med motstand hos både fagforeninger og hovedverneombudet.

Mens det opprinnelig var lagt opp til at prosessen skulle gå raskt, har ledelsen nå besluttet at det skal brukes mer tid.

Flere kapasitetskrevende prosesser på gang

HMSB ble opprettet i 2015 med egen direktør – som resultat av en større utredning om sikkerhet og beredskap på UiO. Ifølge sakspapirene da saken var oppe i universitetsstyret, hadde UiO på den tid en «ambisjon om å være blant de ledende virksomheter på HMS og beredskap i Norge».

I dag har ikke HMSB lenger noen direktør. Den opprinnelige direktøren er gått over i en annen stilling på UiO og HMSB har siden da blitt ledet av en seksjonsleder. Nå ligger enheten an til å underlegges personaldirektør Irene Sandlie. Men fremdeles er ingenting avgjort.

Hva som er gjort i arbeidet med å vurdere HMSB-enhetens organisering siden Uniforum skrev om saken i mars, har ikke Uniforum fått tak i. Universitetsdirektør Arne Benjaminsen svarer ikke på dette, men opplyser at prosessen vil ta lengre tid enn antatt.

– UiO har for tiden flere pågående og kapasitetskrevende prosesser. Flere av disse må ha høy prioritet av hensyn til virksomhetskritiske leveranser. Vi har derfor valgt å avvente denne saken inntil videre, skriver Benjaminsen på e-post.

På telefon presiserer han at dette ikke innebærer at prosessen er satt på pause:

– Arbeidet med å vurdere fremtidig organisering pågår, men vi kommer til å bruke lengre tid enn først planlagt. Nå ønsker vi å bruke mer tid for å få en best mulig prosess, sier Benjaminsen og viser til at universitetet også har flere andre krevende prosesser på gang.

– Bra at UiO ikke rusher

UiOs hovedverneombud Hege Lynne var blant kritikerne da omorganiseringsplanene var tema i et IDF-møte 27. januar i år.

Lynne var negativ til ideen om å legge HMSB inn under Avdeling for personalstøtte, og uttalte ifølge møtereferatet at «en slik organisering svekker HMS og beredskap ved UiO fordi organisasjonen ikke er moden nok for en slik omorganisering».

– Jeg står for det jeg sa i IDF tidligere i år, altså at HMSB bør ikke flyttes for langt ned i organisasjonen. En slik endring vil kunne gi feil signaler, slår hovedverneombudet fast.

Hun sier seg fornøyd med at UiO nå har valgt å bruke mer tid på prosessen, forutsatt at berørte ansatte er orientert om den nye tidslinjen.

– Det er bra at UiO ikke rusher med å få gjennom noe som ikke gagner virksomheten, poengterer Lynne.

Ingen kobling til asbestkaoset

Det siste halvåret har Uniforum skrevet flere saker om påvisningen av asbeststøv i Kristine Bonnevies hus på Blindern og UiOs håndtering av situasjonen.

Håndteringen står til stryk, var dommen fra de berørte professorene Marianne Fyhn og Kristian Prydz i et debattinnlegg i Uniforum i mai.

Kan kaoset som er oppstått i forbindelse med håndteringen av asbesten i Kristine Bonnevies hus, være et utslag av en uheldig organisert HMSB-enhet?

Nei, slår hovedverneombudet fast og forklarer:

– Asbesten i Kristine Bonnevies hus er et lokalt ansvar på matnat-fakultetet. I tillegg faller saken inn under Eiendomsavdelingens område, fordi det dreier seg om bygningsdrift. Så det er ikke HMSB-enhetens ansvar å ha oversikt over det som skjer der.

– Vil du si at UiO per i dag er «blant de ledende virksomheter på HMS og beredskap i Norge», slik målet var i 2015?

 – Det kan jeg ikke uttale meg om. Men vi har god oversikt og har mye på stell sammenlignet med andre i sektoren, vurderer Lynne.

– Det hadde vært bra å dempe tempoet

Hovedtillitsvalgt Natalia Zubillaga i NTL hadde heller sett at prosessen ble lagt på hylla, framfor å forlenges i tid.

– Vi har fremdeles ikke fått noen problembeskrivelse fra ledelsen, kun en beskrivelse av oppgavene i avdelingene og ikke hva som måtte løses. NTL ønsker et klart og tydelig skille mellom HMSB og personalstøtte. Dette er avdelinger med helt ulike roller i organisasjonen, sier hun.

At HMSB-prosessen nødvendigvis vil bli bedre av å bruke mer tid, stiller NTL-lederen seg tvilende til.

– Hva skal de bruke den ekstra tiden til? Det sier de ikke. Så spørsmålet er om det nå blir en bedre prosess der den ekstra tiden brukes på noe konstruktivt og konkret, eller om arbeidet bare blir trukket ut i tid fordi ledelsen har så mye annet å gjøre i tillegg? Det siste er svært problematisk, og overlater de ansatte i en slitsom limbotilværelse, advarer hun.

– Som universitetsdirektøren sier, er det mange prosesser som foregår nå, fortsetter NTL-lederen og nevner omorganiseringen av IT-virksomheten, sammenslåingen av arkivfunksjonen og overgangen til DFØ som eksempler.

Disse prosessene har pågått samtidig som ansatte har omstilt seg på andre måter det siste året, blant annet ved å jobbe hjemmefra, påpeker hun.

– Det hadde vært bra å dempe tempoet. Det er viktig både for arbeidsmiljøet og den enkelte, slår Zubillaga fast.

«kontinuerlig omorganisering»

Å omorganisere er svært ressurskrevende, understreker NTL-lederen.

– I møter med ledelsen er vi tydelige på at det også er viktig å skape forutsigbarhet og stabilitet, sier hun.

– Er det flere prosesser på gang på UiO nå, enn til vanlig?

– UiO har drevet med kontinuerlig omorganisering i mange år nå. Det UiO kaller «kontinuerlig forbedring» kaller vi kontinuerlig omorganisering. Omorganiseringene rekker ikke å sette seg før det er nye omorganiseringer på gang, gjerne innenfor samme område. Det skaper en slitasje i organisasjonen og hos de ansatte, sier NTL-lederen.

Som eksempel viser hun til den omfattende omorganiseringen Internt Handlingsrom fra 2013. IHR snudde opp ned på mange av avdelingene i sentraladministrasjonen, men som Uniforum også har skrevet, gikk det ikke lenge før flere av endringene ble reversert eller gjort kraftig om på.

– I 2015 hadde UiO en uttalt ambisjon om å være blant de ledende virksomheter i landet på HMS og beredskap. Hva synes du, er målet nådd?

– HMSB har vært en prioritert enhet, plasseringen under universitetsdirektøren er et viktig signal om dette. Nå etter pandemien har UiO en god anledning til å evaluere hva som har fungert godt og hvor det eventuelt kan gjøres justeringer før vi kaster oss over en ny runde med omorganisering, synes NTL-lederen.

– Bedre å bruke mer tid enn å hastegjennomføre

Parat-leder Asle Fredriksen gikk i mars hardt ut mot forslaget om å legge HMSB-enheten inn under Avdeling for personalstøtte. En slik plassering vil signalisere at HMS og beredskap er mindre viktig, slo han den gang fast i Uniforum. Han understreket samtidig at fagforeningen var positiv til at det ble gjort en gjennomgang av enheten, men ikke med «bundet resultat», slik han oppfattet at det var lagt opp til fra UiOs side.

– Det jeg har hørt fra HMSB-enheten, er at ansatte der ønsker å være organisert slik de er i dag. De er skeptiske til å flyttes ned inn under personalavdelingen, sier Parat-lederen.

I løpet av våren har fagforeningene fått noen statusoppdateringer fra ledelsen av slaget «vi jobber med saken», forteller Fredriksen, men de har fått vite lite konkret om gangen i prosessen, synes han.

Nå som universitetsdirektøren sier at UiO ønsker å bruke mer tid på gjennomgangen, stiller Parat-lederen seg positiv til dette.

– Det er bedre å bruke litt ekstra tid, enn å hastegjennomføre noe som er lite gjennomtenkt. Når starten ble så dårlig som den var, er det bra om den videre prosessen blir gjort ordentlig, slår han fast.

– Er du trygg på at prosessen blir gjort ordentlig nå som UiO vil bruke mer tid?

– Nei. Men mulighetene for en god prosess er større nå, enn med tidsplanen det først var lagt opp til, sier Parat-lederen.

– Vil du si at UiO per i dag er «blant de ledende virksomheter på HMS og beredskap i Norge»?

– Nei, det er ikke min forståelse. Jeg har ikke full oversikt over alle andre oversikter, men opplever ikke at UiO er en virksomhet andre ser til på dette feltet. Samtidig har vi blitt mye bedre de siste årene enn vi var tidligere, vurderer Fredriksen.

– generelt høye ambisjoner på alle fagområder

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen svarer verken et klart ja eller klart nei på spørsmål om han vurderer at UiO per i dag er «blant de ledende virksomheter på HMS og beredskap i Norge», slik ambisjonen var i 2015.

– UiO har og skal ha høyt fokus på helse, miljø og sikkerhet og beredskap og vi har en høy standard på dette. Gjennom pandemien har vi vist at vi har en god beredskapsorganisasjon og har kunnet håndtere krisen løpende. UiO har generelt høye ambisjoner på alle fagområder – både vitenskapelig og administrativt, skriver Benjaminsen og fortsetter:

– Samtidig må vi hele tiden forbedre oss og vi må tilpasse organisasjonen til de behovene vi har.

Seksjonsleder i HMSB Johan Løberg Tofte ønsker ikke å uttale seg til Uniforum i denne saken og har henvist til universitetsdirektøren for kommentarer.

Av Helene Lindqvist
Publisert 17. sep. 2021 12:23 - Sist endra 17. sep. 2021 12:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere