Henrik Asheim forsvarer eiermodellen for Livsvitenskapsbygget

– Jeg ser på innlemming av Livsvitenskapsbygget i statens husleieordning som en praktisk løsning for å håndtere et svært komplisert prosjekt, og ikke som en omkamp på prinsippbeslutningen som regjeringen fattet i mai 2020. Det svarer statsråd Henrik Asheim) på et spørsmål fra Nina Sandberg (A).

En anleggstomt i Gaustadbekkdalen

BYGGEPLASSEN: Dette er tomta i Gaustadbekkdalen hvor Livsvitenskapsbygget er i ferd med å oppføres. 

Foto: Ola Gamst Sæther

Det var mandag 1. februar det ble først kjent gjennom Khrono  at regjeringen ville la staten eie Livsvitenskapsbygget i Gaustadbekkdalen, mens Statsbygg skulle drifte det. Opprinnelig var meningen at UiO både skulle eie og drifte bygningen når den står ferdig i 2025, men regjeringen har altså nå endret på den eierskapsmodellen. 

Nyheten fikk stortingsrepresentant Nina Sandberg fra Arbeiderpartiet til å sende et skriftlig spørsmål til forskings- og høyrere utdanningsminister Henrik Asheim.(H).  Hun ville gjerne vite hvilken grunn det er som plutselig nå rettferdiggjør at regjeringen foreslår å frata Universitetet i Oslo forvaltningsansvaret for det kommende Livsvitenskapsbygget.

• Les i Uniforum: 

 Nina Sandberg(A) vil vita kvifor UiO kan mista forvaltningsansvaret for Livsvitskapsbygget

– Viktig satsing for nasjonen

I dag foreligger svaret fra statsråd Henrik Asheim. 

–Jeg vil innledningsvis gjøre stortingsrepresentanten oppmerksom på at regjeringen ikke har fremmet forslag om at eiendomsmassen ved selvforvaltende universiteter skulle overføres til statens husleieordning. Dette var et forslag i områdegjennomgangrapporten fra Capgemini og som regjeringen valgte å legge bort, understreker han i sitt svar. 

Også han legger vekt på hvor viktig livsvitenskapsbygget er. 

– Jeg deler stortingsrepresentant Sandbergs syn på at nytt bygg for livsvitenskap er en svært viktig satsing for nasjonen. Oppføringen av bygget møtte som kjent på utfordringer i 2020. Usikkerhetsanalyser gjennomført medio 2020 viste tydelig at det ikke ville være mulig å holde kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt uten å kutte vesentlig i prosjektet og dermed redusere ambisjonene for hva vil ønsker å få ut av dette bygget. Regjeringen besluttet derfor at det skal arbeides for å innplassere deler av Oslo universitetssykehus (OUS) i deler av bygget, samt i tilbygg, svarer han.

– Har stor tro på

Asheim viser til at  samlokaliseringen av disse to aktørene vil styrke nytt bygg for livsvitenskap som et anlegg for utstrakt tverrfaglig samhandling, teknologisk avansert utstyr, og utvikling av fremragende forskningsmiljø på tvers av fagområder og disipliner.

– Dette er en løsning regjeringen har stor tro på. Samtidig har denne løsningen skapt behov for å avklare nye juridiske, styringsmessige og finansielle problemstillinger som følge av at det blir flere involverte aktører og et mer komplisert prosjekt, forklarer han. 

– UiO får full husleiekompensasjon

Så kommer Henrik Asheim med en god del tekniske detaljer om hva denne løsningen vil innebære. 

– For å bidra til kontroll på økonomien i byggeprosjektet har regjeringen besluttet at brukerne, dvs. Universitetet i Oslo (UiO) og Helse Sør-Øst/OUS, må dekke kostnader utover gjeldende kostnadsramme. Det har vært vurdert ulike finansieringsordninger for hvordan kostnader ut over dagens kostnadsramme kan dekkes. Å innlemme bygget i statens husleieordning gir klare rammer for finansiering og for det videre arbeidet. Regjeringen legger for øvrig til grunn at UiO får full husleiekompensasjon for leieutgiftene opp til gjeldende kostnadsramme som utgjør om lag 6,2 mrd. kroner, svarer han. 

– Ikke et selvstendig rettssubjekt

Henrik Asheim trekker også fram det organisatoriske skillet mellom UiO og et helseforetak. 

– UiO er i motsetning til et helseforetak ikke et selvstendig rettssubjekt. Eier av bygningsmassen er staten enten den forvaltes av UiO eller Statsbygg. Prinsippbeslutningen fra våren 2020 innebærer at universitetet fortsatt skal ha hovedansvar for å forvalte sine egne bygg. Det utelukker ikke at også de selvforvaltende institusjonene kan leie av Statsbygg og av private.

Henrik Asheim peker også på at av hele den bygningsmassen som UiO i dag disponerer, utgjør leide lokaler 15 prosent, og at UiO i dag leier fire bygg av Statsbygg, blant andre Domus Medica. Asheim avviser derfor at regjeringen nå er ute etter en omkamp. 

– Jeg ser på innlemming av Livsvitenskapsbygget i statens husleieordning som en praktisk løsning for å håndtere et svært komplisert prosjekt, og ikke som en omkamp på prinsippbeslutningen som regjeringen fattet i mai 2020, står det i svaret til stortingsrepresentant Nina Sandberg (A). 

– Snikinnfører høyrepolitikk likevel

Uniforum har i kveld vært i kontakt med Nina Sandberg. Hun er ikke fornøyd med svaret fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. 

– Dette viser dessverre det vi i Arbeiderpartiet har sagt hele tiden, at når flertallet på Stortinget sier nei, snikinnfører denne regjeringen høyrepolitikk likevel, sier Sandberg.

– En omkamp

Hun mener dette er et brudd med et prinsipp. 
– Det statsråden omtaler som en «praktisk løsning», er et klart brudd med prinsippet om selvforvaltende læresteder og dermed en omkamp.  Arbeiderpartiet vil  gi universitets- og høgskolesektoren større selvstyre og handlingsrom, og har slått tydelig fast at de selveiende universitetene selv skal råde over egne bygg, skriver hun i en epost til Uniforum.   Etter hennes oppfatning bør Universitetet i Oslo selv forvalte hele Livsvitenskapsbygningen.
 
– Så må statsråden gjerne presisere den formaliteten at staten eier bygget, men realiteten er jo at bygget er en strategisk ressurs for universitetet i Oslo. Livsvitenskapsbygget skal sette universitetet i stand til å nå viktige nasjonale mål i langtidsplanen. Det vesentlige her er at Livsvitenskapsbygget til enhver tid er tilpasset behovene til universitetet. Derfor bør selvsagt universitetet selv forvalte den fysiske strukturen, synes hun.

– På regjeringens initiativ

Etter hennes mening prøver statsråd Henrik Asheim å vri seg unna  seg ansvaret for forslaget om sentralisert eiendomsforvaltning. 

–  Områdegjennomgangen oppstod ikke i et vakuum, men på regjeringens initiativ. Motivet var å spare penger, og det er begrunnelsen i denne runden også. Nok en gang ofres fleksibilitet og tillit for unødvendig byråkrati og sentralisering, mener hun. 
 
(Oppdatert kl.21.30 med kommentarer fra stortingsrepresentant Nina Sandberg
 

 

 

Emneord: Livsvitenskap, Forskningspolitikk, Livsvitenskapsbygget Av Martin Toft
Publisert 10. feb. 2021 14:53 - Sist endra 11. feb. 2021 09:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere