Vanskelige grunnforhold fører til budsjettsmell for Livsvitenskapsbygget

Vanskelige grunnforhold har gitt økte kostnader for byggingen av Livsvitenskapsbygget i Gaustadbekkdalen. UiO og Statsbygg skal nå sammen vurdere mulige endringer for å holde kostnadene nede. 

En byggeplass i Gautadbekkdalen hvor Livsvitenskapsbygningen skal bygges

MÅ KUTTE KOSTNADER: Vanskelige grunnforhold har ført til økte kostnader for byggingen av Livsvitenskapsbygget i Gaustadbekkdalen. Statsbygg og UiO  må nå vurdere hvilke endringer som må gjøres for å holde kostnadene nede. (Arkivfoto)

Foto: Ola Gamst Sæther
Statsbygg har varslet Kunnskapsdepartementet om at arbeidet med å klargjøre tomten i Gaustadbekkdalen i Oslo vil kreve mer tid og penger på grunn av uforutsette problemer med grunnforholdene.
– Det betyr at prisen for byggeprosjektet nå ligger an til å bli høyere enn det Stortinget har vedtatt. Derfor har regjeringen bestemt at Statsbygg, sammen med UiO, skal vurdere hvilke endringer som kan gjøres slik at vi får et livsvitenskapsbygg til den prisen Stortinget har bestemt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. 
 
Stortinget vedtok i 2018 å bruke inntil 6,145 milliarder kroner (prisnivå mai 2020) til oppføringen av bygget. Prosjektet gjennomføres med Statsbygg som byggherre på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
I går ettermiddag var de ekstra byggekostnadene med Livsvitskapsbygget oppe under et ekstraordinært møte i Universitetsstyret ved UiO. 
Da  ble de orientert om at  vanskelige grunnforhold, med mye leire og ekstra prosjekteringskostnader har ført til at prosjektet må kuttes vesentlig for å holde rammen. Kunnskapsdepartementet har derfor gitt Statsbygg og UiO i oppdrag å gjennomgå prosjektet og synliggjøre konsekvensene av kutt i prosjektet.
 
– Vi har forståelse for at budsjettoverskridelser av denne størrelse er svært krevende for regjeringen. UiO har gjennom hele prosessen, som startet så tidlig som i 2005, vært nøktern og lojal til prosjektutviklingen. Vi er nå svært bekymret. Et kutt vil ramme den faglige og innovative virksomheten som både Storting og regjering har forventninger til. Det vil gjøre det langt vanskeligere å skape et verdensledende universitetsmiljø med forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap, kjemi og farmasi, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo i en pressemelding.

Rammer kunnskap, innovasjon og næringsutvikling

Hensikten med satsingen på livsvitenskap og Livsvitenskapsbygget er å koble sammen ulike fag og disipliner for å forstå liv og livets prosesser. Dette skal brukes til å løse utfordringer med aldring, sykdom, matproduksjon, bioteknologi, klima og miljøendringer. Livsvitenskap skal samle farmasi, medisin og kjemi med forskning innen biologi, nano- og bioteknologi, medisinsk teknologi, stordata og kunstig intelligens. Gjennom samarbeid med Oslo universitetssykehus, næringsliv og innovasjonsmiljøer skapes innovasjon, næringer og arbeidsplasser. Derfor er Livsvitenskapsbygget utformet med integrerte funksjoner. Kutt i ett område rammer aktiviteten andre steder.
 
– Det er paradoksalt at vi midt i en alvorlig pandemi kan ende opp med å kutte i en omfattende satsing på et kunnskapsmiljø som vil jobbe for eksempel med vaksineutvikling, antibiotikaresistens og helse – og som dessuten vil skape innovasjon, næringsutvikling og nye arbeidsplasser, sier Stølen.
 

Vil svekke Norges konkurransekraft

UiO er et europeisk ledende universitet med forskning i verdensklasse og konkurrerer med de fremste kunnskapsmiljøene globalt. Dette krever investeringer i forskning og forskningsinfrastruktur.
 
– Livsvitenskapsbygget er et eksempel på hva et moderne universitet må satse på i den globale konkurransen vi er en del av. Det er også en bærende del av innovasjonsdistriktet Oslo Science City, som statsministeren nylig var med å åpne. Et så stort kutt vil ramme konkurransekraften betydelig, sier Stølen.
 
Statsbygg og UiO har fått frist frem til 30. september med å svare på oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet.
 
– Det viktige for UiO er at vi får dekket funksjonene innen forskning, utdanning og innovasjon som er beskrevet i opprinnelig plan. Vi ser fram til en konstruktiv dialog, sier Stølen.
 

Erna Solberg tok første spadetak

Det var statsminister Erna Solberg som selv stod for det første spadetaket da byggingen av Livsvitenskapsbygget startet  i februar 2019.  Da sparte hun ikke på lovordene. 
 
– Hver dag jobber miljøene her med forskning som bidrar til at vi skal få en bedre behandling av kreftsykdom, nevrologiske lidelser, demens og immunsykdommer, bare for å nevne noen eksempler. For et bygg kan jo være så mye. Det er innholdet som er viktig. Og dette dreier seg om løsninger på problemene vi ser for folk i dette landet, og i resten av verden fremover, sa hun i sin åpningstale. 
 
Det var daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som 6. september 2017 kom til UiO for å fortelle gladnyheten om at regjeringen ville gi klarsignal for å gi startbevilgning til bygging av Livsvitenskapsbygget. 
– Det er dette me skal leva av etter olja,  men også ei god stund før oljealderen tar slutt, sa han til Uniforum.
 
 
 
 
Emneord: Livsvitenskap Av Martin Toft
Publisert 26. aug. 2020 11:37 - Sist endra 26. aug. 2020 12:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere