Prosjektdirektøren for Livsvitenskapsbygningen: Denne gangen har vi full kontroll

Prosjektdirektøren for byggingen av Livsvitenskapsbygningen satser på fullføre innenfor rammene for tid og budsjett og med et minimum av feil.

– Statsbygg lærte mye av feilene som ble gjort under byggingen av Ole-Johan Dahls hus, hevder han.

NORGES BESTE BYGGETEAM: – Vi har Norges beste team av ledere, entreprenører, rådgivere og brukere, hevder Per Roger Johansen, prosjektdirektør for byggingen av Livsvitenskapsbygningen i Gaustadbekkdalen.

Foto: Ola Gamst Sæther

På prosjektkontoret i Gaustadalleen er rundt 160 mennesker opptatt med planlegging og prosjektering av det nye Livsvitenskapssenteret. Her finner du i tillegg til prosjektledelsen fra Statsbygg, rådgivende ingeniører, arkitekter og entreprenører. Blant personene som arbeider med dette på heltid, er også to ansatte fra UiOs eiendomsavdeling.

Livsvitenskapsbygningen

Den planlagte bygningen for livsvitenskap, kjemi og farmasi – Livsvitenskapsbygningen – ved Universitetet i Oslo (UiO) skal stå ferdig ved utgangen av 2024 og skal huse om lag 1000 ansatte og 1600 studenter. Med sine 66 700 m² blir det Norges største og mest komplekse universitetsbygning. Kostnadsrammen er beregnet til 6,8 milliarder kroner (i 2018-verdi).

Fra kontoret har prosjektadministrasjonen utsikt over tomta hvor et 20-talls personer er i sving med grunnarbeider.

Da Uniforum besøkte byggetomta i oktober, hadde gravemaskinene så langt gravd ut ca. 50 000 kubikkmeter med masse.

– Nå kalkstabiliserer vi grunnen. Dvs. at vi sprøyter inn store mengder sement i leirgrunnen, slik at den skal bli hard nok til at vi kan kjøre ut maskiner for å fjerne leirmassene, forklarte prosjektdirektøren for byggeprosessen Per Roger Johansen fra Statsbygg.

I nordenden av tomta skal det åpnes opp slik at Gaustadbekken kommer opp i dagen.  Langs bekken skal det bygges en kulvert, det vil si en tunell som overskuddsvann kan renne gjennom. Når støpingen av denne tar til i mars, er byggearbeidene i gang.

– Høsten 2020 starter støpingen av kjelleren. Når byggearbeidene tar til for fullt, vil det til enhver tid være mellom fem og seks hundre personer som er sysselsatt med byggeprosjektet, anslår prosjektdirektøren.

Mislykket byggeprosess

Tvers over veien for tomta hvor Livsvitenskapsbygningen skal stå klar i 2024, ligger Ole-Johan Dahls hus, bygningen som huser Institutt for informatikk. Da bygningen ble tatt i bruk i 2011, var prosjektet to år forsinket. Etter åpningen har en rekke bygningsmessige feil medført store kostnader for både Statsbygg som ansvarlig byggherre, og for Universitetet i Oslo,kommer det fram i en rapport som ble presentert i desember 2018. Her fikk byggeprosessen karakteren 2 på en skala hvor 6 er best og 1 er totalt mislykket.

Les også: Problemene tårner seg opp i Ole-Johan Dahls hus etter en mislykket byggeprosess 

Det er ifølge rapporten flere årsaker til at byggeprosessen blir evaluert som lite vellykket. Blant faktorene som trekkes fram, er en krevende markedssituasjon i byggebransjen. Utilstrekkelig arbeid i planleggingsfasen tillegges også stor vekt. Feil som ble gjort i byggeprosessen, bidro til både budsjett- og tidsoverskridelser. Etter åpningen har en rekke bygningsfeil dessuten medført store kostnader for både Statsbygg som ansvarlig byggherre, og for Universitetet i Oslo.  

I evalueringen hevder flere av intervjuobjektene at prosjektledelsen i søken etter å redusere kostnadene valgte løsninger som på sikt gav høyere vedlikeholdskostnader. På grunn av forsinkelsene ble tiden for prøvedrift redusert. I UiOs eiendomsavdeling er oppfatningen at overtakelsen kom for tidlig. Det var for mange feil som måtte følges opp i ettertid.

En dårlig relasjon mellom nøkkelpersoner i Statsbygg og nøkkelpersoner hos entreprenøren Reinertsen AS bidro også til forsinkelser og kostnadsoverskridelser, kommer det fram i rapporten. Statsbygg får dessuten kritikk for i for liten grad å ha trukket inn representanter for dem som drifter bygningen, dvs. fra UiOs eiendomsavdeling, og for brukerne ved Institutt for informatikk under planleggingen og i bygge- og gjennomføringsfasen.

Hver minste detalj må være på plass

 – Det er viktig at erfaringene fra Ole-Johan Dahls hus blir tatt med inn i Livsvitenskapsprosjektet. Det handler ikke bare om å ikke la pris gå på bekostning av kvalitet, men også om å sørge for at hver minste detalj er på plass, understreket UiOs eiendomsdirektør John Skogen, i intervju med Uniforum i oktober.

Prosjektdirektøren for byggingen av Livsvitenskapsbygningen, Per Roger Johansen, har lang erfaring fra byggebransjen både som håndverker, rådgiver og prosjektleder. Ingen av hans tidligere prosjekter kan imidlertid måle seg med Livsvitenskapsbygningen, som er det største enkeltstående prosjektet Statsbygg har arbeidet med noensinne.

Per Roger Johansen frykter ikke en gjentakelse av feilene som ble gjort under byggingen av Ole-Johan Dahls hus.

– Statsbygg lærte mye av feilene som ble gjort i dette prosjektet, sier han.

I RUTE: – Foreløpig arbeider vi ut i fra en grov tidsplan, men når det gjelder den planlagte ferdigstillelsen i slutten av 2024 er det ingen endring, forsikrer Per Roger Johansen.
I RUTE: – Foreløpig arbeider vi ut ifra en grov tidsplan, men når det gjelder den planlagte ferdigstillelsen i slutten av 2024, er det ingen endring, forsikrer Per Roger Johansen.

Et krevende marked

­­– Problemer med å skaffe entreprenører blir oppgitt som en av årsakene til problemene under byggingen av Ole-Johan Dahls hus. Hvordan er konkurransesituasjonen i markedet i dag?

– Vi har fått med oss veldig dyktige folk fra store bedrifter, og vi har skrevet kontrakt med alle hovedentreprenørene, bortsett fra landskapsentreprenøren, forsikrer Per Roger Johansen.

Han legger likevel ikke skjul på at Oslo er et krevende marked. Flere store offentlige og private bygge- og renoveringsprosjekter pågår eller er under planlegging i eller nær Oslo. Blant de offentlige prosjektene er Radiumhospitalet, Regjeringskvartalet, sykehuset i Drammen og Ny brannstasjon i Oslo. At flere store prosjekter er på hell, kan imidlertid være gunstig, fordi det vil frigjøre ressurser, mener prosjektlederen.

Risikoreduserende modell

– Dårlig planlegging er også blitt trukket fram som en viktig årsak til at mye gikk galt under oppføringen av Ole-Johan Dahls hus. Hva har dere gjort annerledes denne gangen?

– Vi bruker en annen gjennomføringsmodell, en såkalt samspillmodell. Det vil si at prosjekteringen er et resultat av et samspill mellom Statsbygg, UiO, entreprenører, rådgivere og arkitekter. Det betyr at alle aktørene har samarbeidet om å jobbe fram en totalløsning, forklarer Per Roger Johansen.

Han bekrefter at dette er en tidkrevende måte å arbeide på, men forventer at dette er tid som vil spares inn på lengre sikt.

– Jeg vil si at dette er en risikoreduserende modell. Denne modellen skal sikre at vi gjør færre feil i byggeprosessen og at det blir færre tiltak for å tilpasse i etterkant.

Lavere konfliktnivå  

I evalueringen av byggeprosessen til Ole-Johan Dahls hus blir også dårlig personkjemi mellom representanter for Statsbygg og representanter for hovedentreprenøren beskrevet som et problem.

Samspillmodellen bidrar ifølge Per Roger Johansen til et lavere konfliktnivå fordi alle får mulighet til å komme med innspill gjennom hele prosessen.

– Vi kan ikke sitte etterpå og skylde på hverandre, poengterer han.

Per Roger Johansen beskriver samarbeidet med UiO som veldig godt.

– Jeg opplever at både de framtidige brukerne, de som skal drifte bygningen og universitetsledelsen er positive og har kommet med viktige bidrag i prosessen.

– UiO-ledelsen har tatt et fastere grep om prosjekteringen i dette byggeprosjektet enn i mange tidligere prosjekter, fortalte UiOs viserektor Per Morten Sandset i intervju med Uniforum i oktober 2018.

I tillegg har ansatte og studenter fra fem temagrupper og mer enn 40 referansegrupper fått komme med innspill.

– Vi er opptatt av å forankre prosessene og beslutningene helt ned i forskningsgruppene, understreket Per Morten Sandset i 2018.

Les også: Detaljplanleggingen av Livsvitenskapsbygningen er i gang 

Lean i byggenæringen

Det engelske ordet Lean kan bety bl.a. slank, sparsom, sparsommelig, jevn. For byggenæringen betyr begrepet ofte en miks av kontinuerlig forbedring, fjerning av sløsing, verdiskaping, fokus på prosess og (jevn) flyt. Dette vil kunne variere med sammenhengen, prosjektfasen og det enkelte selskapet.

Kilde: Lean-metodikk i praksis 

Ny metode

– Byggeprosessen til Ole-Johan Dahls hus er blitt kritisert for mangelfull oppfølging og kontroll gjennom hele prosessen. Hvordan vil dere sikre at alle små detaljer kommer på plass i Livsvitenskapsbygningen?

– I dette prosjektet vil vi bruke LEAN-metodikk, svarer Per Roger Johansen. Han forteller at Statsbygg tok denne metoden i bruk første gang under oppføringen av den nye bygningen til Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen (tidligere Kunst- og designhøgskolen), som stod ferdig i 2017. Den gang var Hans Thomas Holm prosjektleder og Per Roger Johansen assisterende prosjektleder for Statsbygg.

Med bistand fra Porsche Consulting i Tyskland ble en lean-strategi utviklet og implementert i organisasjonen. I ettertid har Hans Thomas Holm og Per Roger Johansen gitt ut en bok  om erfaringene med å bruke lean-metodologi i design og konstruksjon, sammen med arkitekt Astrid Renata Van Veen fra Snøhetta og rådgiver Sven Wertebach fra rådgivningsselskapet Atkins.

Så vidt Per Roger Johansen kjenner til, var dette første gang LEAN-metodikk ble tatt i bruk i et stort, norsk byggeprosjekt.

– Vi gjorde mange ting i dette prosjektet som ikke er blitt gjort før, forteller han.

Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen (tidligere Kunst- og designhøgskolen)

Høsten 2017 flyttet Fakultet for kunst, musikk og design i Bergen inn i en ny bygning på 14 500 kvadratmeter. Dette er et av de første – og største – norske prosjektene der Lean-metodikk ble benyttet gjennom hele detaljprosjekterings- og byggeprosessen.

Prosjektet hadde en kostnadsramme på ca. en milliard

Fakultetet har ca. 340 studenter og 100 ansatte.

BYGGHERRE: Statsbygg m/ Atkins Prosjekteringsledelse og Fylkesnes Byggeledelse

ARKITEKTER: Snøhetta

RÅDGIVENDE INGENIØRER: Rambøll

LEAN RÅDGIVNING: Porsche Consulting

Vellykket byggeprosess

Per Roger Johansen beskriver byggeprosessen i Bergen som svært vellykket. Prosjektet ble gjennomført innenfor de fastsatte tids- og budsjettrammer og med et minimum av feil.

– Da vi tok i bruk LEAN-metodikk i Bergen, var dette nytt og revolusjonerende. Vi har tatt med oss mange av elementene fra byggeprosessen i Bergen til arbeidet med Livsvitenskapsbygningen, forteller Johansen.

LEAN-metodikk dreier seg ifølge Johansen om kontinuerlig forbedring, effektivitet og prosesstenkning. Det handler om å dele både bygningen og prosessen opp i mindre enheter og om å arbeide etter en strukturert plan. Målsettingen er at ting skal gjøres i riktig rekkefølge, til riktig tid og av de riktige menneskene.

– Hele bygningen deles opp i mindre områder, såkalte kontrollområder, forklarer Johansen.

Et kontrollområde er et helt spesifikt angitt område der det skal utføres arbeider. Områdets størrelse kan variere i forhold til områdets kompleksitet, men utgangspunktet er omtrent 400 kvadratmeter.

– Den naturlige rekkefølgen av arbeidsoperasjoner som må til for at et kontrollområde skal bli ferdig, kalles normalt en prosess. I Bergen valgte vi å kalle slike prosesser for tog, forteller Johansen og bruker toget for innredning som eksempel.

– Et tog består av mange aktiviteter som kommer naturlig etter hverandre i kontrollområdet. Disse aktivitetene kaller vi vogner. En vogn består av et antall oppgaver og skal i utgangspunktet bare bestå av ett fag. En vogn kan for eksempel inneholde rørleggerarbeidet, og en annen snekkeroppgaver, forklarer Johansen.

Så langt det er mulig skal det bare være en vogn i et område per uke. I denne perioden skal kun den jobben som står i arbeidsbeskrivelsen, utføres. Kontrollområdet skal være rent, ryddet og klargjort før vognen ankommer. Kun det verktøyet og det sikkerhetsutstyret som behøves for de presiserte arbeidene skal være i området. Dette øker ifølge Johansen effektiviteten til håndverkerne og sikkerheten på byggeplassen.

Strukturerte kontrollrutiner

Før toget går videre, det vil si før håndverkerne i vogna avslutter arbeidet i et kontrollområde, skal arbeides kontrolleres sammen med personellet i neste vogn og byggeleder.

– Vi overlater kontrollene til de som har best kompetanse til å gjøre dem. Det er også lettere å utføre grundige kontroller når det som skal kontrolleres er avgrenset, presiserer Johansen.

Han beskriver planen for fremdriften av arbeidet som taktplanen.

– Vi arbeider ut fra en strukturert plan som forteller når de ulike vognene passerer gjennom de ulike kontrollområdene. Taktplanen er en detaljert oversikt over alle arbeidsoperasjonene i byggeprosjektet og sammenhengen mellom kontrollområder, tog, vogner og takt, forklarer han og presiserer:

– Når ting gjøres i riktig rekkefølge, til riktig tid og av de riktige menneskene, slipper man å kaste bort tid og kompetanse. Det skaper også oversikt og helhetsfølelse og bidrar til engasjement og forståelse mellom aktørene og på tvers av profesjoner.  Lean-tankegangen gjør at vi unngår silotenking.

– Hva skjer dersom håndverkerne ikke lykkes i å bli ferdige innenfor den oppsatte tiden?

– Da må vi stoppe opp og replanlegge hele strukturen, forklarer Per Roger Johansen.

Dataverktøyet BIM

B = Bygning

I = Informasjon

M = Modellering eller Modell

BIM kan gi informasjon fra tre til (minst) seks dimensjoner

3D (lengde, bredde, høyde), 4D (+ tid), 5D (+

kostnad), 6D (+ livssyklus) med mer.

Digital tvilling

For å holde oversikt over den strukturerte arbeidsplanen benytter prosjektet dataverktøyet BIM–bygningsinformasjonsmodell. Ved hjelp av dette verktøyet er det blitt laget en digital tvilling av bygningen. I byggeperioden vil det bli utplassert PC-skjermer på området hvor alle involverte kan få oversikt og følge med på hele byggeprosessen fra begynnelse til slutt.

– Det gjør det lettere for entreprenørene å planlegge arbeidet f.eks. i forhold til utstyr og bemanning. Arbeidsprosessen blir mer forutsigbar, og entreprenørene vet når det blir nødvendig å trekke inn underleverandører. Her kan du også raskt se hvordan et ferdig rom skal se ut, og byggeledere og håndverkere kan enkelt lese og hente ut blant annet mål, avstander, dimensjoner og mye mer, forklarer Johansen.

Utgangspunkt i beregnet levetid

Begrensede muligheter for ombygginger, i tillegg til høye driftskostnader, er årsaken til at Ole-Johan Dahls hus også har fått et relativt lavt skår på kriteriet levedyktighet.

– Jeg vil si at vi har brukt en balansert tilnærming med utgangspunkt i beregnet levetid, det vil si hvor lenge vi forventer at løsningen skal vare. Ulike virksomheter og ulike funksjoner bygges om på ulik tid. I Llivsvitenskapsbygningen bruker vi den beste kvaliteten i områder hvor vi forventer at det vil gå mange år før en ombygging kan bli aktuelt, kommenterer Per Roger Johansen.

På spørsmål om bygningen er designet slik at den lett kan bygges på eller tilpasses framtidige endringer i behov og krav til utdanning, forskning og kommunikasjon, svarer Johansen bekreftende.

– Bygningen er delt opp i felt. Hvert felt har en kjerneinfrastruktur med sjakter og et teknisk rom. Det betyr at du kan bygge om det du trenger, uten å berøre driften utenfor feltet, forklarer han.

Det finnes ifølge Johansen også noen muligheter for å utvide bygningen, men i henhold til reguleringsplanen er det per i dag ikke mulig å bygge på i høyden.

– Vi ser imidlertid at en del av de nye bygningene som er under planlegging i området, som Oslo universitetssykehus og den nye odontologibygningen, vil bli vesentlig høyere, bemerker Johansen.

GODT FORBEREDT: – Det er viktig å ha en organisasjon som er robust nok til å takle uforutsette problemer. Det mener jeg at vi har, sier Per Roger Johansen.

En stor oppgave

– Hva er den største utfordringen din i Livsvitenskapsprosjektet?

– Dette er et enormt prosjekt, og det har vært utfordrende å rigge opp en organisasjon fra ingenting til det vi trenger for å løse oppgavene, svarer Johansen og viser til at prosjektet omsetter som en stor norsk bedrift hvor alle ansatte er nytilsatte.

– Vi skal gi full gass fra første dag og omsette for 1,5 milliarder i året fram til det hele overleveres til kunden. Deretter skal hele organisasjonen rigges ned igjen. Jeg må innrømme at jeg kjenner på at dette er en stor oppgave, sier Per Roger Johansen.

– Hva kan gå feil?

– Det vil i et prosjekt alltid dukke opp uforutsette ting. Råvarepriser kan endre seg, og en entreprenør kan gå konkurs, slik tilfellet var under byggingen av Ole-Johan Dahls hus, kommenterer prosjektdirektøren.

Han forteller om tregulvet i den store hallen ved fakultetet i Bergen som består av hundre tusen klosser. Rett før disse skulle fraktes fra fabrikken i Tyskland, gikk samtlige treklosser tapt i en brann.

– Når slike ting skjer, gjelder det å ha en organisasjon som er robust nok til å takle uforutsette problemer. Det mener jeg at vi har, understreker Per Roger Johansen.

 


 

Av Grethe Tidemann
Publisert 13. nov. 2019 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere