«Usannsynlig» med ekstra milliard til Livsvitenskapsbygget

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) mener UiO kommer godt ut av årets statsbudsjett, men at universitetet mest sannsynlig må løse noen av de økonomiske flokene på egen hånd.

NØKTERN: Henrik Asheim mener UiO må belage seg på å løse noen av sine økonomiske problemer på egen hånd.

Foto: Ola Gamst Sæther

I dag la regjeringen fram statsbudsjettet for neste år. Enkelte økonomiske saker ble ikke behandlet i budsjettet, men forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) letter på sløret om sine spådommer for saker som Livsvitenskapsbygget og museenes pengetrøbbel. 

– Rammen er satt

Byggeprosjektet med det nye Livsvitenskapsbygget har fått en alvorlig smell etter at det ble oppdaget større mengder kvikkleire enn først antatt i grunnmassen på Gaustad-tomta. Ekstrautgiftene i forbindelse med bygget vil komme på en hel milliard ekstra. Prosjektet har fra før en kostnadsramme på 6,3 milliarder kroner, i tillegg til ytterligere 1,3 milliard for utstyr. 

UiO har bedt om en ekstra milliard fra regjeringen for å kunne realisere de opprinnelige planene. Dette tror Asheim at universitetet må se langt etter, og oppfordrer heller til å tenke nytt.

– Disse pengene kommer etter all sannsynlighet ikke på bordet, sier ministeren til Uniforum. 

Asheim forteller at prosjektet mest sannsynlig enten må nedskaleres, eller tas ned på standard. Han nevner også forslaget om å invitere Oslo universitetssykehus inn i varmen som en mulig løsning, og nevner en løsning der OUS for eksempel kan leie deler av lokalene.

– Jeg har tro på en god løsning med den rammen som er satt, sier han.

Kritiserer ABE-utspill

I budsjettet kom det også fram at regjeringen viderefører avbyråkratisering- og effektivitietsreformen. Reformen er svært upopulær i universitets- og høyskolesektoren, og UiOs rektor Svein Stølen uttalte nylig til Uniforum at han er skuffet over avgjørelsen og at kuttene vil ramme faglig aktivitet ved universitetet.

Asheim mener reformen har vært en suksess, og kan ikke forstå hvorfor UiO skal se seg nødt til å gjøre faglige kutt for å bli mer effektive. Han påpeker også at universitetene samlet sett har mer å rutte med enn tidligere.

– Jeg må si jeg synes det er veldig rart hvis man må kutte i utdanningen basert på dette, sier han.

– Gaveforsterkningsordningen ikke nødvendig 

Regjeringen foreslår også å avvikle den såkalte gaveforsterkningsordningen. Ordningen skal være et insentiv for privatpersoner og virksomheter til å donere penger til forskning og kultur.

– Dette svekker insentivet for private givere. Det er kritisk i en situasjon hvor vi ønsker oss flere givere heller enn færre, sier UiOs rektor Stølen på universitetets hjemmeside. 

Asheim mener på sin side at ordningen er unødvendig, og at de som ønsker å donere midler vil gjøre det uansett.

– Inntrykket er at ordningen ikke har noen stor effekt. Vi opplever at de som donerer penger til disse formålene gjør det av altruistiske årsaker, og ikke fordi denne ordningen er der, sier han.

Ingen kompensasjon til museene – satser på nybygg

I forkant av det reviderte statsbudsjettet for 2020 hadde universitetet sendt et brev til kunnskapsdepartementet med forespørsel om kompensasjon for tapte inntekter ved Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum i forbindelse med koronasituasjonen. Førstnevnte hadde i underkant av 4000 besøkende i juni i år sammenlignet med nesten 100 000 i fjor. Museet ligger an til et tap på 100 millioner kroner sammenlagt i 2020 og 2021. 

Kompensasjonen kom ikke med i det reviderte budsjettet, og Asheim mener at museene må klare seg med midlene de mottar gjennom UiO.

– Det kommer ikke til å bli foreslått en slik kompensasjon fra vår side. Vi bevilger jo imidlertid i overkant av hundre millioner til prosjektering og planlegging av det nye Vikingtidsmuseet, påpeker han.

Asheim begrunner bortfallet av kompensasjon med at museer som Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum er i en annen situasjon enn de fleste andre, da de som en del av UiO tildeles store pengesummer over statsbudsjettet hvert år.

– Det er klart at det er vanskelig i et år med krisetid. Men det er mange museer som har et langt større behov for kompensasjon enn disse to, og som ikke har en stor institusjon som UiO i ryggen. 

Av Knut Anders Finnset
Publisert 7. okt. 2020 18:51 - Sist endra 9. okt. 2020 11:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere