Livsvitenskapsbygget: Universitetsstyret vurderer partnerskap med OUS som beste løsning

Dersom Livsvitenskapsbygget ikke får økt rammen, vil det beste alternativet være partnerskap med Oslo universitetssykehus. Det er vurderingen til Universitetsstyret ved UiO. 

Foto: Ola Gamst Sæther

Store vansker på grunn av kvikkleire i grunnen har gjort byggingen av Livsvitenskapsbygget i Gaustadbekkdalen langt dyrere enn det som det var budsjettert med. Kunnskapsdepartemententet har så langt ikke kunnet love byggherren Statsbygg og oppdragsgiveren UiO at de får et ekstra tilskudd på i overkant av 1 milliard kroner for å få dekket de økte utgiftene til grunnarbeidet. 

UiO+ OUS = mest sannsynlig

Det klare budskapet fra forskning- og høyrere utdanningsminister Henrik Asheim har vært at UiO og Statsbygg må holde seg innenfor budsjettrammen på 6,3 milliarder kroner. Flere alternativer er blitt vurdert, de mest drastiske har kommet fra Statsbygg og de har vært uakseptable for UiO. Som Uniforum tidligere har meldt, kan et partnerskap med Oslo universitetssykehus være det mest sannsynlige alternativet.  Slik ser det også ut med utgangspunkt i saksdokumentene til styret for Oslo universitetssykehus. slik Uniforum skrev om tidligere i dag.  I morgen skal saken tas opp i møtet til styret for OUS. 

Fredag 16. oktober hadde Universitetsstyret et ekstraordinært styremøte hvor de ulike alternativene ble vurdert.  De mest dramatiske kuttene ble avvist, går det fram av en melding som UiO har lagt ut på sine nettsider

UiOs vurdering var at det ikke er mulig å nå samfunnsmålene med så store kutt som opp mot 1/3 av bygget

– Det eneste realistiske alternativet

UiO-rektor Svein Stølen peker på at UiO lanserte en alternativ mulighet med partnerskap med OUS for å realisere hele bygget og at  UiO  i dialog med OUS kommet fram til mulige løsninger.

– Vårt primære mål er fremdeles at bygget oppføres i tråd med de opprinnelige planene, men det eneste realistiske alternativet dersom ikke regjeringen øker rammen, er etter styrets mening et partnerskap med OUS. Det vil gjøre at vi kan nå samfunnsmålene innen forskning, undervisning og innovasjon som svarer på regjeringens forventninger om å utvikle et ledende universitetsmiljø innen livsvitenskap og sikre Norge internasjonal konkurransekraft på området, sier rektor Svein Stølen i meldingen på UiOs nettsider. 

Han vurderer det slik at dette kan gi økt tverrfaglig samhandling både når det gjelder teknologisk avansert utstyr og i utvikling av fremragende  forskningsmiljøer. Stølen trekker også frem at de da vil komme tettere på helse- og pasientbehandling. 

Andre alternativer vil føre til store forsinkelser

Det er flere alternativer for samlokalisering med ulike OUS-enheter. Bare en av dem innebærer at hele den eksisterende bygningskroppen brukes, går det fram av saken på UiOs nettsider. Alle de andre alternativene vil føre til store forsinkelser. 

– Det mest hensiktsmessige av disse alternativene er at OUS får lokaler i bygget, som oppføres etter opprinnelig plan, og at det legges til rette for videre utvidelse. Med en slik løsning unngår vi store forsinkelser og vi bereder grunnen for et omfattende samarbeid og faglige synergier, sier Stølen. 

Ifølge nettsidene til UiO, vil OUS  i første byggetrinn kunne få 15 000 kvadratmeter (BTA) av 84 000 kvadratmeter og i  byggetrinn 2 ytterligere 15 000 kvadratmeter av totalt 99 000 kvadratmeter. Samlokalisering med OUS vil gi UiO større arealer enn alle kuttalternativene i rapporten fra Statsbygg og UiO, men mindre arealer enn å bygge bygget som planlagt. Alle alternativer utenom å oppføre bygget etter opprinnelig plan, kan medføre behov for rehabilitering av Nedre Blindern, heter det i saken som er lagt ut på nettsidene til UiO. 

Emneord: Livsvitenskapsbygget, Livsvitenskap Av Martin Toft
Publisert 19. okt. 2020 21:12 - Sist endra 19. okt. 2020 21:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere