Flertallet av fagforeningene droppet Strategi 2030-høringen

Høringen på Strategi 2030 resulterte i 60 innspill. Flertallet av UiOs fagforeninger lot imidlertid være å svare. NTL-leder Natalia Zubillaga tar selvkritikk.

Natalia Zubillaga i en trapp

TAR SELVKRITIKK: – NTL er veldig opptatt av strategien, og jeg ser at det er viktig for universitetsdemokratiet at det er kjent hva fagforeningene mener, sier NTL-leder Natalia Zubillaga. 

Foto: Ola Gamst Sæther

Flere har stusset over at den siste styrebehandlingen av Strategi 2030 før den vedtas i februar, skal foregå bak stengte dører. Universitetsstyret er imidlertid ikke alene om å ta 2030-diskusjonen uten tilhørere.

Høringsfristen på strategiutkastet gikk ut 1. november og alle de om lag 60 innspillene er publisert på UiOs strategi-sider. Her kan alle som er interessert lese hva eksempelvis Studentparlamentet, vernetjenesten, de åtte fakultetene og en lang rekke andre eksterne og interne, mener om strategien. Den som lurer på hva UiOs fagforeninger er opptatt av, finner derimot ikke mye. Motsatt hva som var tilfelle da Strategi 2020 var på høring for ti år siden, har verken Parat, NTL eller Akademikerne levert et offentlig høringssvar. 

– Har ikke sett noe behov

Lederne i lokallagene til Akademikerne, Parat og NTL svarer ganske likt på hvorfor det ikke finnes noe høringssvar fra dem.

–  Akademikerne har valgt å komme med våre innspill gjennom IDF-møtene med ledelsen, forklarer Tina Næss.

–  Vi i Parat UiO føler vi blir godt inkludert i prosessen gjennom sentrale informasjonsmøter med ledelsen og at vi får gode muligheter til å komme med innspill der. Vi har derfor ikke sett noe behov for å sende inn høringssvar i tillegg, svarer Asle Fredriksen.

Informasjon, drøfting, forhandling (IDF)

Om lag seks ganger i kvartalet møtes arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden på UiO til såkalte IDF-møter. IDF er en forkortelse for informasjon, drøfting og forhandling. Eksempler på saker som er tatt opp i 2018 er nytt HR-system, utredning av forskerboligordningen, midlertidighet, masterplan for IT og ny rutine for feriekvoter.

For tiden er det Forskerforbundet, Parat, Akademikerne og NTL-UiO som oppfyller krav til medlemsmasse og har rettigheter som arbeidstakerpart ved UiO etter Hovedavtalen i Staten.

Samarbeidet mellom partene på UiO er hjemlet i Hovedavtalen i staten (regjeringen.no) sammen med Tilpasningsavtalen ved UiO som er inngått lokalt ved UiO.

Hovedavtalen sier hva det skal informeres om, hva som skal drøftes, og hvilke saker organisasjonene har forhandlingsrett på.

Referatene fra IDF-møtene er normalt offentlige.

Les mer på UiO.no

Det samme gjelder for NTL, forklarer Natalia Zubillaga:

– At vi ikke har sendt inn høringssvar betyr ikke at vi ikke har kommet med innspill og forslag til utkastet, eller har vært opptatt av saken. Fagforeningene har hatt flere møter med rektor og prorektor underveis og om utkastet, og vi har kommet med våre innspill og forslag i disse møtene. Endelig utkast skal også drøftes med fagforeningen. Vi har brukt disse formelle møtene med ledelsen til å kommentere og diskutere strategien, og vil fortsette å bruke dem fremover også, sier hun.

Taper den åpne debatten på UiO noe på at fagforeningene tar diskusjonene om strategien bak lukkede dører?

– Et slikt synspunkt kan jeg være enig i. NTL er veldig opptatt av strategien, og jeg ser at det er viktig for universitetsdemokratiet at det er kjent hva fagforeningene mener. Så det kan jeg ta selvkritikk på, medgir Zubillaga.

– Naturlig å benytte anledningen

For Forskerforbundet var det derimot en selvfølge å svare på høringen, ifølge hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad.

– Strategi 2030 er et svært viktig internpolitisk dokument. Det angår i høyeste grad våre medlemmer, så vi mente det var helt naturlig å benytte anledningen til å komme med innspill i høringsrunden, sier hun.

– De andre foreningene opplyser til Uniforum at de har valgt å gi sine tilbakemeldinger via IDF-møter framfor å levere høringsuttalelse. Hvorfor har dette ikke vært nok for dere?

– Forskerforbundet har siden arbeidet med strategien ble påbegynt, etterlyst faktisk medbestemmelse. Dette har vi påpekt gjentatte ganger i IDF-møter med ledelsen og også i et eget innlegg, sier Skjøstad med henvisning til Uniforum-innlegget Tankesmier og medbestemmelse fra februar 2019.

– Vi meldte også fra om at vi i tillegg til å ta ut medbestemmelse, så det som gunstig å delta på vegne av medlemmene våre i de strategiske arbeidsgruppene, men her ble vi ikke hørt, fortsetter hun.

Er lovet drøfting av sisteutkastet

– Hva synes Forskerforbundet om strategien og strategiarbeidet til nå?

– Som både innspillet vårt og innspillene generelt indikerer, manglet nok det opprinnelige utkastet en tydelig retning. På en måte ble det favnet så bredt at man endte opp uten noen klare prioriteringer, konstaterer Skjøstad.

Den opprinnelige planen var å vedta den nye strategien innen utgangen av 2019. Få dager etter at høringsutkastet ble slaktet av flere medlemmer i universitettsstyret, besluttet Stølen i oktober å utsette ferdigstillingen til styrets første møte i 2020. Før den tid kommer, skal også fagforeningene inn, forteller Skjøstad:

– Før utkast til endelig strategi legges fram for universitetsstyret, tar fagforeningene ut medbestemmelse ved at utkastet drøftes i IDF-møte. Dette er vi lovet, sier hun.

 

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 2. des. 2019 05:40 - Sist endra 2. des. 2019 11:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere