Nå er det avgjort: Kommer ikke i mål med Strategi 2030 i år

Arbeidet med strategien for UiOs neste tiårsperiode har pågått i hele år. Meningen har vært at en ferdig Strategi 2030 skulle vedtas på universitetsstyrets desembermøte. Samtidig har muligheten til å skyve på vedtaket hele tiden ligget åpen.

Nå har ledelsen avgjort at den ferdige strategien ikke skal vedtas før i februar 2020. Det opplyser rektor Svein Stølen til Uniforum dagen etter at høringsutkastet fikk tilnærmet slakt av flere medlemmer i UiOs styre.

Hastverk skal ikke ødelegge

– Vi tar en pust i bakken nå. Det viktigste er at vi får en god Strategi 2030. Derfor har vi bestemt oss for å utsette det endelige vedtaket til februarmøtet neste år, sier Stølen til Uniforum.

Utkastet til strategi er for tiden på høring, og «Høring av UiOs strategi 2030» var orienteringssak på universitetsstyrets møte tirsdag denne uka.

Prorektor Gro Bjørnerud Mo gjorde det klart overfor styremedlemmene at dersom høringsrunden resulterte i «substansielle innspill», så måtte det vurderes å flytte vedtaket til neste år.

– Nå har vi hatt en lang og stor prosess, og vi vil ikke at hastverk skal ødelegge for at vi skal få fram et godt resultat, sa prorektoren.

• Høringssvar og innspill publiseres fortløpende. Les dem på UiOs strategisider

– Mange synes det er retningsløst

Ingen av de ordinære styremedlemmene som etterpå tok ordet hadde noe positivt å si om høringsutkastet. 

Først ute var professor Olav Gjelsvik:

– Jeg var ikke 100 prosent happy med det som ble sendt ut. Jeg synes det burde vært bedre gjennomarbeidet enn det det faktisk var, både språklig og på andre måter. Så det kan hende vi bør ta oss tid til å diskutere dette grundig, og jeg er åpen for å forskyve vedtaket, sa professoren.

Han viste videre til flere som hadde henvendt seg til ham om høringsutkastet, og gitt uttrykk for skuffelse både over prosessen og det som hadde kommet ut av den til nå.

Representanten for de midlertidige, vitenskapelige ansatte Kristian Bjørkdahl sa seg enig med Gjelsvik:

– Jeg har møtt en del folk som har sett på høringsutkastet, og har til gode å møte noen som var imponert over det som kom ut. Mange synes at dette fortsatt er for retningsløst, og jeg må nesten si at jeg synes det selv, sa postdoktoren og fortsatte:

– Jeg trodde ikke at det var et sånt dokument vi skulle få ut av det forrige styremøtet, men snarere noe som anga en mer en tydelig retning. Det synes jeg fortsatt mangler. Så uten å ta noe på forskudd så vil jeg forvente at det kommer inn substansielle kommentarer som vil medføre at vi antagelig bør skyve på dette.

Studentrepresentant Runa Kristine Fiske beklaget at enkelte poeng som var viktig for studentene, var falt ut:

– Jeg synes det er synd at noen av de punktene vi fikk i forrige styremøte er falt ut. Det var noen gode punkter der blant annet om løft av undervisningskvalitet, sa hun.

Godt mottatt i utlandet

Styreleder Stølen kunne røpe at høringsutkastet var tatt godt i mot av uspesifiserte mottakere i «utlandet».

– Jeg kan jo si at vi har sendt dette til utlandet, til et par steder, og de er faktisk ganske fornøyd med det, fortalte han.

Han understreket at det viktigste er at UiO til slutt ender opp med en god strategi. Og det tvilte han ikke på at ville skje.

– Det er vårt ansvar å sørge for at den videre prosessen blir god. At sluttproduktet blir godt nok har jeg ingen tvil i mitt hjerte om at vi skal få til, sa rektoren.

Selv om vedtakssaken er flyttet til februar, skal strategien likevel opp i universitetsstyret 3. desember, men da som diskusjonssak.

Stølen er fornøyd med løsningen:

– Nå får universitetsstyret  bedre tid til å bestemme seg for om de vil ha en kort endringsstrategi,  som hele tiden har vært styrets «bestilling», eller om de ser for seg noe helt annet. Det viktigste for oss nå er at vi får en god strategi, sier han til Uniforum..

Møte hos Fritt ord

Den neste viktige hendelsen for strategiarbeidet er et åpent møte i Fritt ords lokaler den 30. oktober.

Da inviterer UiO til debatt om universitetets plass i dagens samfunn. Møtet er delt inn i tre samtaler med titlene «Akademisk frihet», «Hvilken rolle har universitetet i møte med klimakrisen?» og «Kunnskapsskepsis og demokratiutvikling». Ordstyrer er Fritt ord-direktør Knut Olav Åmås.