- Man kan selvsagt pålegge ledere å gå på HMS-kurs, men vi har latt det være et frivillig tilbud, sier Stig Ullersmo, organisasjonsrådgiver i personalseksjonen med ansvar for lederopplæring. Han innrømmer at dette ikke er bra nok, men har forståelse for at ledere synes det er vanskelig å prioritere tid til slik opplæring.
Få ledere på kurs
UiOs styre ble forelagt HMS-rapporten for 2007 til
orientering på møtet 14.oktober.
Ingen av styrets medlemmer stilte noen spørsmål ved dette
eller andre punkter i HMS-rapporten på styremøtet.
I rapporten går det fram at kun åtte ledere gikk på HMS-kurs i 2007. I 2006 tok fem ledere et slikt kurs, og hittil i år har fire ledere gjennomgått HMS-kurs. I tillegg har noen ledere økt sin HMS-kompetanse gjennom lederutviklingskurs, hvor det kan ha vært tatt opp HMS-relevante temaer.
Ifølge Ullersmo er det om lag 250 ledere som burde ha
gjennomgått HMS-opplæring.
Ledere som har personalansvar, og som kan ta beslutninger
over andre, omfattes av arbeidsmiljølovens krav til
opplæring. De tre siste årene har kun 17 av 250 ledere fått
nødvendig kunnskap på dette viktige lederområdet, viser tall
fra UiOs HMS-seksjonen.
I HMS-rapporten fra 2007 står det "UiO har særlig fokus på å utvikle og gjennomføre kurs for ledere som setter dem i stand til å ivareta det ansvaret som ligger hos den enkelte leder."
Leders plikter
- Når lederne ikke kjenner hvilke plikter de har overfor
verneombudene, slippes ikke verneombudene inn på arenaene. De
blir ikke informert om planer og endringer, og på den måten
blir de ikke et naturlig og viktig bidrag i utviklingene
innenfor sitt område, peker hovedverneombudet på.
Børing lover at hun skal fortsette arbeidet med å gi
verneombudene tilstrekkelig opplæring.
I forrige uke gikk 15 verneombud på kurs. Ifølge rapporten
til UiO-styret gikk 43 verneombud på kurs i fjor og 15 i
2006.
Arbeidstilsynet
- Får vi rapport om at lederopplæringen ved Universitetet i Oslo er så mangelfull, vil vi måtte be om en redegjørelse for planleggingen for å oppfylle lovens krav og behandlingen av det i Arbeidsmiljøutvalget (AMU), sier seniorrådgiver Ola Winsvold i Arbeidstilsynet til Uniforum.
Winsvold peker på at det kan være en sammenheng mellom manglende lederopplæring og de arbeidsmiljøproblemene arbeidsmiljøundersøkelsene ved UiO har avslørt. Fristen for å kartlegge og analysere årsaken til trakasseringer og krenkelser ved Det odontologiske fakultet går ut 1. november i år.
- Det pålegget er ett av det mest krevende pålegg jeg noen gang har vært med på å ilegge, sier Winsvold, og legger til at ledere og god ledelse er den faktor som har størst betydning for det psykososiale arbeidsmiljø og for å skape et godt samarbeid mellom ledere, verneombud og ansatte.
Oppfyller pålegg
- Vi oppfatter pålegget slik at deler av det dreier seg om hele universitetet, mens deler av pålegget er rettet mot Det odontologiske fakultet, sier Jorulf Brøvig Silde, seksjonssjef/HMS-koordinator ved UiO. - Vi kommer til å gi en tilbakemelding til Arbeidstilsynet innen fristen 1. november.
Instituttet har lagt ned mye arbeid i hvordan de skal jobbe framover. Ett av tiltakene er å synliggjøre verneombudenes rolle; hvem de er og hva de gjør. De har også opprettet faste møteplasser mellom verneombud og ledelse, forteller HMS-sjefen.
- Vi har lagt opp til at AMU i hele 2009 skal arbeide med å kartlegge det psykososiale miljøet i hele virksomheten. Pålegg om å utarbeide varslingsrutiner har vi på plass rett over nyttår, sier han. I nyhetsbrevet fra ledelsen 16.10. sier Silde: - Lederne må skape gode fellesskapsarenaer som fremmer arbeidsglede og arbeidsevne. De må ta det som kommer, og konfliktvegring kan forlenge konflikter. Opplevelse av trygghet og anerkjennelse er det beste utgangspunkt for å prestere.
Ledig kurs 28. oktober
Silde har arbeidet med å få HMS-opplæringen integrert i lederutviklingskursene. På den måten kan opplæringen tilpasses den enkelte leders muligheter og behov. En slik kunnskapsmodul er klar og skal gjennomføres 28. oktober. Åtte ledere har meldt seg på.
Han oppfordrer ledere som ikke har gått HMS-kurs, om å melde seg på. Det er plass til mange flere enn åtte. Kursene gjør ledere i stand til selv å kartlegge behovene for opplæring på sitt område.
- Mengden opplæring er ikke det interessante her, men at man kan nok til å kunne fylle kravene til det praktiske og systematiske HMS-arbeidet. Mange ledere ved UiO trenger mer kompetanse, slår Silde fast, og forklarer at innen tariffområdet for UiO er mengden opplæring for ledere ikke fastsatt i antall timer. Det heter at en leder skal ha nødvendig HMS-kompetanse.
Han lar ikke sjansen gå fra seg til å gjenta oppfordringen til ledere om å melde seg på kurset 28. oktober.
Risiko og opplevelse
Kjernebegrepene i UiOs HMS-mål er risiko og opplevelse. Ha risiko under kontroll, og en utvidelse av trivsel til å bli opplevelse. HMS-sjefen forteller ivrig om alt det grundige arbeidet seksjonen har gjort i å utarbeide nye nettsider, kurs og moduler.
Nettsidene ligger lett tilgjengelige under HMS-enheten, et par klikk fra universitetets hovedside. Der velter gode råd, kunnskap og kurstilbud om alt innen helse, miljø og sikkerhet mot deg.
- Man kan ha de beste intensjoner om et godt arbeidsmiljø fra HMS-seksjonen, det hjelper lite så lenge ikke lederne følger opp, sier Kristian Mollestad, som er de teknisk/administrative ansattes representant i Universitetsstyret.
Arbeidsmiljøloven
§ 3-5. Plikt for arbeidsgiver til å gjennomgå opplæring i
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
(1) Arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø-
og sikkerhetsarbeid.
§ 6-5. Utgifter, opplæring mv. 1
(1) Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud får den
opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på
forsvarlig måte. Departementet kan i forskrift 2 stille
nærmere krav til opplæringen.
(2) Verneombud skal få nødvendig tid til å utføre
vernearbeidet på forsvarlig måte.
Logg inn for å kommentere