Et inderlig forhold til natur

Dag O. Hessen har fått formidlingsprisen 2008 ved Universitetet i Oslo. - Jeg vil heller være deltaker enn observatør, sier evolusjonsbiologen.

EN PLIKT: - Hvis man har noe viktig å si, synes jeg nesten det er en plikt å delta i samfunnsdebatten, synes formidlingsprisvinner Dag O. Hessen.
Foto: Ola Sæther

Det er nesten så man kan bli lurt. Var det ikke for den store utslagsvasken bak skrivebordet som røper at rommet har vært brukt som laboratorium, og stablene med bøker og artikler, ville jeg tro jeg befant meg på teppet til en direktør. Kontoret er digert og utsikten fabelaktig.

- Teppene tok jeg med da vi pusset opp stuen hjemme, unnskylder biologiprofessoren seg.

Det tapte paradis

Dag Olav Hessen blir opprørt av grådighet.

- Har du hørt om allmenningens tragedie? Det er et prinsipp som forklarer hvorfor det ofte er vanskelig å finne løsninger til fellesskapets beste. Ta for eksempel bilkjøring. Den enkelte vil synes at det er et stort offer å redusere bilkjøringen, og dessuten betyr enkeltindividet så lite. Summen av denne logikken blir imidlertid store utslipp. Hvordan vi kan ta vare på naturressursene, er viktige tema i Hessens omfangsrike populærvitenskapelige produksjon. Ti bøker har det blitt så langt.

- Skribentvirksomheten startet med at jeg skrev en kronikk i Aftenposten. Redaktøren ble begeistret og spurte om jeg ville bidra fast i spalten I dag. Etter noen år spurte Spartacus forlag om jeg ville skrive bok. Jeg skrev Det tapte paradis og syntes tittelen var glimrende. Senere gikk det så klart opp for meg at jeg ikke var først ute med den, flirer Hessen.

Siden har det gått slag i slag. Hessens hode koker av ideer, særlig om morgenen.

- Så å si alle mine populærvitenskapelige bøker har blitt til mellom klokka sju og ni på lørdags- og søndagsmorgener, med barne-TV i bakgrunnen.

De siste årene har Hessen holdt minst ett foredrag i uka. Han blir stadig oppringt fra TV, radio og aviser. Han har til og med bidratt til å sette opp et teaterstykke om én av sin barndoms helter, som han for øvrig også har skrevet en bok om; Carl von Linné.

- Problemet er tid, sukker Hessen. Dagene blir så fragmentert. Øyeblikkets tyranni, det er alltid noe på programmet.

Nytt klima

Akkurat som den berømte svenske botanikeren viste Hessen tidlig en stor interesse for alt som kunne krype og gå i naturen. Nysgjerrigheten fikk næring av en dyktig naturfaglærer.

- Han var kanskje litt tørr og humørløs ved kateteret. Men når han tok med klassen ut på tur, forvandlet han seg totalt. Det var magisk.

Hessen fulgte hjertet og valgte biologi foran medisin, som
han tidlig i studiet nesten konverterte til.

- Jeg har aldri angret, sier han med ettertrykk.

Ved Senter for økologi og evolusjonær syntese på Biologisk institutt forsker Hessen på to hovedtema: regulering av genomstørrelse og karbonomsetning i celler og økosystemer.

- Vi er på jakt etter hvilke prinsipper som styrer opptak og frigiving av karbondioksid gjennom næringskjeden.

Forskningen har gjort Hessen til en aktiv klimadebattant.

- Jeg er alvorlig bekymret for den globale oppvarmingen. Dessverre er det en menneskelig svakhet å tenke kortsiktig. Klimaforandringene vil ikke påvirke oss neste år, men kanskje om femti år. Utfordringen er å få politikere til å legge en langsiktig strategi.

I boken "Nytt klima", som utgis av filosof Arne Johan Vetlesen i disse dager, argumenterer Hessen for sitt syn.

- Enkelte har kritisert meg for å uttale meg om ting jeg ikke kan vite sikkert. Men forskning handler om å vurdere grader av sannsynlighet. Helt sikre kan vi som regel ikke bli.

- Synes du at forskere burde ta bladet fra munnen oftere?

- Ja. Man trenger ikke være så redd. Hvis man har noe viktig å si, synes jeg nesten det er en plikt å delta i samfunnsdebatten.

Ligger skjebnen i genene?

Komiteen som innstilte Hessen til formidlingsprisen, fremhever at han føyer seg inn i en kritisk tradisjon sammen med evolusjonsbiologene Stephen Jay Gould og Richard Dawkins.

- Jeg må si jeg føler meg beæret. Richard Dawkins kjente bok The selfish gene ga meg en aha-opplevelse av de sjeldne.
Richard Dawkins lanserte idéen om at genene er det egentlige, og at organismen er sekundær.

- Noen av spissformuleringene hans er problematiske. Men et evolusjonsbiologisk perspektiv kan kaste lys over veldig mange menneskelige handlinger.

Neste år er det dobbelt jubileumsår for Darwin. Det er 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden han ga ut klassikeren The Origin of Species.

- I jubileumsboken fra Gyldendal skriver jeg et kapittel som jeg har kalt "Angsten for Darwin". Frykten for Darwin bunner ofte i redsel for hva som vil skje med moralen ved et evolusjonært syn på mennesket, sier Hessen.

- Alle organismer har en instinktiv, kortsiktig biologisk rasjonalitet, som i korte trekk går ut på å sørge for artens overlevelse. Men mennesket har også en intellektuell rasjonalitet som kan trenes opp, og som gjør at vi også kan se hva som er gunstig for samfunnet som helhet på lang sikt.
Derfor kan ikke genene unnskylde vår atferd, mener Hessen.

- Jeg tror på viljens frihet og på det personlige ansvar.
Han samarbeider med filosofer ved senteret Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN) ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK).

- Muligheten til tverrfaglig samarbeid er noe av det jeg setter aller mest pris på ved å være forsker.

På begge sider av Zapffe

Den norske filosofen og fjellmannen Peter Wessel Zapffe har vært en inspirasjonskilde.

- Jeg liker veldig godt den humoristiske siden ved Zapffe. I sommer var jeg med på å kåre boken hans, Barske Glæder, til tidenes norske fjellbok.
Avhandlingen "Om det tragiske", der Zapffe benyttet en biologisk metode til å analysere tilværelsens mening, gjorde også inntrykk.

- Men selv om jeg kunne kjenne på lignende anfektelser som Zapffe beskriver, fikk lidelsen ved erkjennelsesoverskuddet aldri riktig taket på meg. Livet er jo så rikt.

Zapffe valgte å være barnløs. Hessen har fem barn.

- På mange måter er nok Fridtjof Nansen den største helten for meg. Han var en eventyrer, en fremragende vitenskapsmann og fremfor alt en humanist. Det siste synes jeg er ekstra flott. Nansen viste at man kan være etisk bevisst selv uten et religiøst livssyn.

Som Nansen kjenner Hessen trangen til å komme seg ut og opp. Han elsker fjellet og toppturer spesielt. For noen år siden gikk det nesten galt.

- Vi kom ut for et forferdelig uvær på Norefjell, kona og jeg, bare noen kilometer fra DNT-hytta.

De berget livet. Selv om Hessen var nær ved å måtte amputere åtte fingre, slapp han med skrekken.

- Forunderlig nok har jeg ikke fått et eneste psykisk eller fysisk mén. Evnen til å fokusere på det positive er nok en evolusjonær overlevelsesmekanisme.

Ny vår

- Hva skal du gjøre med prispengene?

- Jeg skal reise på sabbatical til Arizona.

Hessen har nettopp fått akseptert en ny teori om hva som avgjør størrelsen på arvestoffet i organismer, for publisering i tidsskriftet Genome. Han forteller om fosfor, DNA og RNA med gutteaktig iver og oppglødd blikk.

- Genomets utvikling er et fantastisk spennende forskningsfelt som jeg holder på med å fordype meg i.

- Du virker svært engasjert.

- Jeg er enormt begeistret. Det er nesten som en ny vår.

Emneord: Universitetets priser, Forskning Av Kari Tveito
Publisert 25. aug. 2008 14:08 - Sist endret 10. des. 2008 14:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere