HF- best i klassen

Det humanistiske fakultet er blitt beskrevet som det fakultet som er kommet lengst i arbeidet med faglig prioritering. Men samtidig som fakultetet har høstet ros fra universitetsledelsen, er prosessen blitt møtt med kritikk fra enkelte av de ansatte.

Dekan Trine Syvertsen bekrefter at fakultetet har fått en del negative oppslag i løpet av prosessen.
- Vi har lagt vekt på at dette skulle være en åpen prosess, hvor alle har hatt mulighet til å delta, og vi har bestrebet oss på å tydeliggjøre og informere om problemer og dilemmaer. Men ved å være åpne har vi også lagt grunnlaget for kritiske oppslag. Dette kan gi inntrykk av at det er større motstand mot å prioritere på HF enn på andre fakulteter, sier hun.

Dette bildet stemmer ikke, ifølge Syvertsen.
- Jeg er overrasket over hvor stor forståelse det har vært blant våre ansatte over at vi må prioritere. Jeg er også positivt overrasket over hvordan mange har gitt uttrykk for at de oppfatter prosessen som inspirerende og stimulerende, bemerker hun.

Prioritert forskning og utdanning

Øverst på listen over prioriterte forskningsområder plasserer Det humanistiske fakultet særlig sterke fagfelt og tverrfaglige områder. Filosofi, Historie(særlig samtidshistorie), Kontrastiv språkvitenskap, Litteratur (spes. allmenn, nordisk og engelskspråklig), Medievitenskap og Språkbaserte områdestudier (Øst- og Sør-Asia og Russland/Balkan/Sentral-Europa) er i denne gruppen.

Fagfeltet Norsk og nordisk språk er definert som et viktig fagområde som trenger et løft. Blant de prioriterte miljøene er også en gruppe omtalt som brobyggingsområder, definert som områder der en med små ressurser kan oppnå vekst på et større felt. Disse er Religion og religioners betydning, Humanistiske fagområder som grenser mot naturvitenskap, teknologi og medisin og samarbeidsfeltet KULTENK: Kulturell endring og kompleksitet: Norge and beyond.

Til sammen omfatter de prioriterte forskningsområdene rundt 50 prosent av de ansatte ved fakultetet.

Innenfor utdanning har fakultetet identifisert programmer med særlig høy forsknings- og utdanningskvalitet. Det eneste programmet som når opp i denne kategorien er Litteraturstudier.

Deretter følger en gruppe omtalt som programmer med spesielt høy utdanningskvalitet. Disse er Arkeologi og konservering, Estetiske studier, Ibsen studies, Kunsthistorie og Musikkvitenskap.

Listen inkluderer også programmer med spesielle utfordringer i forhold til utdanningskvalitet. Kultur- og idéstudier, Nordic Viking and Medieval Culture, Religionsstudier og Språk er i denne kategorien.

Usynliggjøring satt i system?

- Prosess faglig prioritering er blitt omtalt som usynliggjøring satt i system. Har du forståelse for at en del ansatte føler seg usynliggjort?

- Ja, UiO har svært mange fag, og det er forståelig at ansatte føler seg usynliggjort når faget deres ikke framheves. Men tydeliggjør vi alt, tydeliggjør vi ingenting. Et viktig premiss har vært at vi skal framheve de sterkeste miljøene. Da gir det seg selv at ikke alt kan framheves, svarer Syvertsen. Hun peker på at prioritering i seg selv ikke er noe nytt.
- Hver gang forskningsmidler fordeles, foretas det prioriteringer. Det nye er at vi har fått klare kriterier og en åpen diskusjon rundt dette, sier hun.

Trine Syvertsen understreker at listen over prioriterte forskningsfelt og utdanningstilbud ikke er det viktigste resultatet av prosessen.
- Disse prioriteringene skal ikke stå for alltid. Prinsippene for videreutvikling er like viktige, sier hun, og tilføyer at det å prioritere er et arbeid som aldri vil ta slutt.
- Nå vet vi mer om fakultetets sterke og svake sider og hvilke dimensjoner vi må jobbe langs for å bli bedre. Gode diskusjoner og god faglig ledelse er en forutsetning for at vi skal klare å følge opp dette arbeidet.

Breddeprofil

Dekanen er svært opptatt av å få fram at prosessen er flerdimensjonal.
- Det humanistiske fakultet er og skal være et breddefakultet. Mangfold er nødvendig for at vi skal være et godt fakultet. Det handler blant annet om at vi har et ansvar for å opprettholde en nasjonal beredskap. Vi vet ikke hva som blir viktig i framtiden, påpeker Syvertsen, og legger til at en av utfordringene de kommende årene blir å overbevise omverdenen om at bredde er viktig.
- Vi må få en tydeligere profil som breddefakultet, erklærer hun.

Spesielt når det gjelder utdanning må store deler av fakultetet forbedre seg, ifølge dekanen.
- Vi har generelt et altfor høyt frafall av studenter, og vi må jobbe med og videreutvikle studieporteføljen vår. Bachelorstudentene får i dag for lite informasjon om hva de lærer på de ulike programmene. Vi må forenkle programmene og gjøre dem mer fagnære, og ansvaret for programmene må bli tydeligere, sier hun, og legger til at mindre fagspredning på bachelornivå vil frigi ressurser som kan overføres til masterprogrammene. Disse skal ha et mer spesialisert og forskningsbasert tilbud.

Mer fokus på behovene i arbeidslivet

Trine Syvertsen trekker også fram samfunnets behov som en viktig dimensjon i diskusjonen om prioriteringer. Hun forteller at prosessen har avdekket svakheter i utdanningstilbudet i forhold de krav som stilles i skoleverket, i offentlig forvaltning og i næringslivet.

- I dag har mange studenter bare mulighet til å velge ett skolefag på bachelornivå, mens det i realiteten kreves to for å komme inn på praktisk-pedagogisk utdanning. Vi ønsker derfor å åpne for at flere bachelorstudenter kan velge to skolefag, forklarer hun. Dekanen forteller at undersøkelser i næringslivet og offentlig forvaltning har avdekket at de ferdigutdannede kandidatene fra HF er dyktige, men for lite flinke til å planlegge og gjennomføre på tid.
- Vi må lære studentene å sette punktum, sier hun. Historiske og globale perspektiver samt skriftlige og muntlige kommunikasjonsferdigheter og analyseferdigheter skal, ifølge dekanen, tillegges større vekt på alle fagområder,

Prosessen bør evalueres

- Prosess faglig prioritering er blitt kritisert for å være for omfattende. Hvordan stiller du deg til denne kritikken?

- Det er riktig at prosessen har vært enormt arbeidskrevende. Dels har den vært preget av uklare og skiftende spilleregler. Jeg er enig i at det kan være nyttig å gjennomgå prosessen i ettertid for å se hva vi kan lære, svarer hun.

- Samtidig er det forståelse på fakultetet for at vi trenger å gjøre noen valg, tilføyer hun og peker på at forskningsverdenen har endret seg.
- Virksomheten er blitt mer internasjonal og mer konkurransepreget. Yngre forskere etterspør mer samarbeid og bedre forskningsledelse. Studentene har større forventninger enn tidligere, og fakultetet har fått nye finansieringsmodeller. Det stilles nye krav til oss, samtidig som vi står overfor et generasjonsskifte blant de ansatte som gir oss nye muligheter for fornyelse. Prosessen kom derfor på riktig tidspunkt, slår hun fast.

Dekanen ber nå instituttene om å se på stillings- og rekrutteringsplaner på nytt, i lys av de prioriteringene som er kommet fram i prosessen.
- Prioriteringene må skje på mikronivå. Mye av dagens prioriteringer handler om å åpne opp nye muligheter innenfor en virkelighet som er preget av stagnasjon i midlene til universitetene. Vi må kunne ansette dyktige folk på nye områder og ikke låse alle stillinger til områder som ble prioritert for flere tiår siden. Vi må sikre nyansatte frihet til å forme fagene ut fra hvor nysgjerrigheten leder dem, sier hun.

Det humanistiske fakultet

Det humanistiske fakultet har rundt 8000 studenter og 600 vitenskapelig ansatte som forsker innenfor 70 fagområder. Fakultetet tilbyr 14 studieprogrammer på bachelornivå og 16 masterprogrammer. Fakultetet omfatter sju institutter, og i tillegg Senter for Ibsen-studier, Det norske institutt i Roma og Det norske universitetssenter i St. Petersburg.