Aldring gjennom Monets øyne

Claude Monet var opptatt av hvordan lyset påvirker fargene.
- At Monet insisterte på å male utendørs, gjorde at han i løpet av livet utsatte øynene sine for mer lys enn normalt, forteller professor John S. Werner.

På sine eldre dager utviklet Monet et alvorlig tilfelle av grå stær.
- I kunsten hans gjenspeilte dette seg ved at fargene blir mørkere og konturene forsvinner, påpeker Werner. Han viser fram to malerier som viser samme motiv, Den japanske broen, malt i 1897 og Vannliljedammen, malt i 1923. Effekten av grå stær er tydelig i maleriet fra 1923.

En ny blå verden
I 1923 har Monet mistet synet på det ene øyet, mens synet på det andre øyet er sterkt svekket. Lenge har han motsatt seg operasjon av frykt for å miste synet totalt, men nå bestemmer han seg for å la seg operere på det blinde øyet. Operasjonen er vellykket, men Monets fargesyn er fortsatt forstyrret, men nå er det blåfargene som dominerer. Werner forteller at dette er en vanlig effekt etter en grå stær-operasjon, en effekt som gradvis forsvinner etter hvert som hjernen venner seg til å se verden gjennom en klar linse.

- Men Monet hadde ikke tid til å vente. I stedet satte han på seg grønne briller, noe som ikke gav et tilfredsstillende fargesyn og som sannsynligvis forsinket den naturlige tilpasningen, mener Werner.

En serie malerier av Monets hus sett fra rosehagen viser hvordan fargesynet hans varierer etter operasjonen. Det syke øyet ser verden i rødt og gult, mens blåfargen dominerer i det opererte øyet.(bildene under)

Øyets naturlige aldring

Grå stær eller cataract er et alderdomsfenomen som rammer oss alle i større eller mindre grad. - Etter hvert som vi eldes blir linsen stadig mørkere. Årsakene til dette er komplekse, men de skadelige virkningene av lys er en vesentlig faktor. Bruk solbriller, oppfordrer Werner.

At linsen blir mørkere gjør at fargene framstår som dusere og mindre mettede, men fordi dette for de fleste skjer gradvis, merker vi lite til endringene. I 70 årsalderen vil omtrent halvparten av oss ha synlige flekker på linsen. I 80-årsalderen gjelder dette nesten alle, men fortsatt er det mange som ikke opplever dette som plagsomt.

Fargekonsistens

- Til tross for at unge og eldre ser fargene ulikt, opplever de fleste en fargekonsistens. Vi kaller den samme fargen for blå, påpeker Werner. En årsak til dette er ifølge Werner at vi bruker hvitt som felles referansepunkt.
- Hjernen bruker svært kompliserte mekanismer i sin tolkning av farger, konstaterer han.

Kunst og vitenskap
Gjesteforeleseren er invitert til UiO av professor Svein Magnussen ved Center for the study of human cognition på Psykologisk institutt.
- En av aktivitetene ved senteret er hjernemekanismer i forbindelse med visuell persepsjon, forteller Magnussen. Han samarbeider med Werner om et prosjekt hvor målsettingen er å finne ut hva det kommer av at vi ikke ser den blinde flekken, når vi bruker ett øye.
Kunst og visuell persepsjon er også et tema ved senteret.
- Kunstnerne bruker ulike teknikker for å framstille verden. Forskerne kan bidra med å forklare hvorfor og hvordan malernes teknikker kan gi illusjoner om fenomener som dybde, perspektiv, lys og skygge, uttaler Magnussen.

Til høyre: Professor John S.Werner fra Department of Neurobiology, Physiology & Behavior ved University of California, Davis, med selvportrett av Claude Monet. Foto: Ola Sæther