I perioden 1981 til 2007 ble det produsert 53 000 polarforskningsartikler på verdensbasis. Av disse stod norske forskere for vel 4000 artikler, melder Forskningsrådet i ei pressemelding.
Leder i Nasjonalkomittéen for polarforskning, Harald Loeng, tror Norges forskningsinnsats egentlig er betydelig større enn det antall artikler skulle tyde på.
- Det legges ned mange årsverk som ikke leder til vitenskapelig publisering. Den såkalte "grå" litteraturen viser ikke igjen i statistikken. Vi er pålagt å drive mye forvaltningsrettet forskning, tett knyttet til rådgivning.
Det meste av norsk polarforskning er knyttet til Arktis. 89% av den norske forskningsproduksjonen foregår her. Det tilsvarende tallet for Antarktis er 7%. I tillegg er det noe forskning som omfatter begge polområdene. Norge er det eneste land i verden som har faste forskningsinstallasjoner både i Arktis og Antarktis. Men i Antarktis er det bare Danmark av de 11 store polarnasjonene som leverer mindre forskning enn Norge.
- Norsk innsats i Antarktis står på ingen måte i forhold til de krav vi har i dette området, mener Harald Loeng. - Vi er nå største høstenasjon i Sørishavet, med en stor utnyttelse av de marine ressursene. Hvis Norge skulle ta sin del av ansvaret for forskning, burde vi hatt et norsk forskningsskip fast stasjonert i Antarktis.
I 2007-2008 arrangeres Det internasjonale polaråret hvor over 60 land deltar. Det norske bidraget til Polaråret på 330 millioner kroner vil ytterligere styrke Norges internasjonale ranking innenfor polarforskningen. Norske forskere deltar i over halvparten av prosjektene i Polaråret.
- Jeg håper Polaråret har bidratt til å vise behovet for en varig økning i innsatsen. Særlig viktig er det å følge opp en del av de viktigste observasjonssystemene som er satt i gang i forbindelse med Polaråret. Vi trenger lange tidsserier for å kunne følge med i utviklingen, både når det gjelder klima og ressurser, sier lederen av Polarforskningskomiteen.
Logg inn for å kommentere