- Det odontologiske fakultet i tet

I løpet av de neste månedene skal Universitetet i Oslo avslutte en prosess som har større faglig konsentrasjon som målsetting. Universitetsstyret hadde ingen vesentlige kritiske merknader da Det odontologiske fakultet presenterte sine faglige prioriteringer på et møte 8. april.

- Det skyldes nok både at rammene for vår virksomhet i stor grad er gitt gjennom føringer fra myndighetene, og at vi hadde et forsprang i forhold til de øvrige fakultetene ved at vi allerede i 2001 begynte en prosess for å konsentrere forskningen om noen utvalgte felt, mener fakultetets dekan Pål Brodin.

Prioriterer fem tematiske områder

- Vi startet med å fokusere virksomheten på oralbiologi og klinisk odontologi, forteller han, og forklarer at dette blant annet innebærer at ansatte som ønsker å forske på andre felt, må søke finansiering utenfor fakultetet.

Neste skritt var å be forskerne spesifisere interessante områder. Gjennom dette arbeidet er fakultetet kommet fram til fem tematiske områder det ønsker å prioritere. Fire av disse områdene, forskning på bakterier i munnhulen, kraniofacial utviklingsbiologi*, helsefremmende og forebyggende virksomhet og biomaterialer er forskningsområder hvor fakultetet i dag er ledende. Det femte området, vevsregenerasjon, er et nytt strategisk satsingsområde.
- Vi har visjoner om at vi i framtiden skal bruke stamceller til å bygge opp igjen skadet vev i munnhulen istedenfor rotfylling, sier Brodin.

Viktig prosess

Selv om Det odontologiske fakultet hadde startet opp en uavhengig prosess for fagprioritering, ser ikke dekanen arbeidet med den UiO-initierte prosessen som overflødig.

- Prosess faglig prioritering er viktig ikke minst fordi den har bidratt til å utvikle nye interessante tverrfaglige perspektiver. Vi har allerede et tett samarbeid med forskere fra Det medisinske fakultet, men ser at det også er rom for mer samarbeid med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, ikke minst innenfor det tverrfaglige satsingsområdet Life science, understreker han.

Nasjonalt rekrutteringsproblem

Den største utfordringen for fakultetet de neste årene blir rekruttering.
- Det er mangel på kvalifiserte odontologer i hele den vestlige verden. Innenfor feltet klinisk odontologi må vi i dag være glad om vi får en eneste kvalifisert søker, konstaterer Brodin.

- Myndighetene har vedtatt at det skal undervises i odontologi ved tre norske læresteder, i tillegg til at det skal bygges opp fem regionale kompetansesentre. Skal vi klare dette, må vi satse på egne krefter. Dekanen forteller at fakultetet har lyktes i å rekruttere flere studenter til forskning, blant annet gjennom betalte sommerjobber. Bedre finansiering av fakultetets spesialistprogrammer er også en forutsetning, ifølge dekanen.

- Å opparbeide professorkompetanse innenfor odontologi er et langt løp. I tillegg til master- og doktorgradsutdanning, krever fakultetet tre til fem års spesialistutdanning. Til forskjell fra medisin og psykologi får våre studenter ikke lønn under spesialistutdanningen. Nå vil Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet utlyse noen femårige stillinger hvor stipendiatene vil få både doktorgrad og spesialistutdanning, men dette er ikke tilstrekkelig for å bøte på de enorme rekrutteringsproblemene som sektoren står overfor. Skal vi lykkes i å rekruttere flere til spesialistutdanningen, må vi få penger både til å drifte programmene og til å lønne studentene, sier han.

Merk: I neste nummer vil Uniforum presentere de faglige prioriteringene ved Det medisinske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

* Kraniofacial utviklingsbiologi beskriver prosessene som fører til utvikling av vev og organer i hode- og halsregionen.