- Snarvei til topplønn

Det samfunnsvitenskapelige fakultet bevilget i desember 2007 til sammen 918 300 kr i lønnsøkninger til åtte avgåtte ledere. Ved Det juridiske fakultet fikk tidligere dekan og fire avgåtte instituttledere til sammen 685 400 kr i lønnsøkninger. Mest tildeles en tidligere instituttleder ved Det juridiske fakultet, som får en lønnsøkning på 220 000 kr i sin professorstilling.
Paratleder Ole Martin Nodenes påpeker at dette innebærer at de fleste av disse personene beholder de samme høye lønningene når de går tilbake til sine gamle stillinger.

I strid med avtalen

Ifølge Nodenes er dette i strid med intensjonen i Særavtale for valgt og tilsatt ledelse ved UiO som ble inngått mellom partene i 2006.
- Tidligere fikk ansatte i valgte lederverv sin opprinnelige lønn pluss et såkalt B-tillegg. Etter en lederperiode, det vil si fire år, som valgt leder, beholdt personen halvparten av tillegget. Etter to perioder som leder, kunne den tidligere lederen beholde tillegget i sin helhet resten av sin ansettelsestid ved UiO. Ifølge den nye avtalen skal et valgt lederverv innebære en solid lønnsøkning uavhengig av innehavernes tidligere lønninger, forklarer Nodenes og viser til at intensjonen bak den nye avtalen var å rekruttere dyktige ledere ved å tilby gode lønnsvilkår.

- Når vervet er over og den tilsatte er tilbake i sin gamle stilling, skal lønna justeres på bakgrunn av den generelle lønnsøkningen og ut fra en individuell vurdering av den tilsattes kompetanseheving og innsats som leder, sier han og legger til:
- Jeg har ingen problemer med å se at en periode som valgt leder gir grunnlag for en lønnsheving både på grunn av kompetanseheving og som påskjønnelse for en ekstraordinær innsats, men dette bør være gjenstand for en reell vurdering. Det vi nå ser, er at disse personene blir vurdert med svært snille øyne når de vender tilbake til sine tidligere stillinger.

Tidligere dekan får 213 500 kroner i lønnstillegg

Nodenes trekker blant andre fram tidligere dekan, professor Jon T. Johnsen ved Det juridiske fakultet, som får 175 000 kroner i påslag på sin lønn som professor.
- Ved Det juridiske fakultet er man riktignok bundet av løftene fra 2006 om at professorlønningene skal løftes opp til lagdommernivå. Jeg har likevel vanskeligheter med å se at Jon T. Johnsen har utført en ekstraordinær innsats som kvalifiserer til en lønnsøkning i denne størrelsesorden. Hans ekstraordinære innsats har vært å skakkjøre fakultetets økonomi, hevder Nodenes.
Nodenes er også kritisk til at professor Asbjørn Rødseth, tidligere dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, får et lønnopprykk i sin professorstilling på 213 500 kroner.
- Rødseth har gjort en god innsats, og Det samfunnsvitenskapelige fakultet framstår som veldrevet, men man kan spørre seg om dette er verdt en lønnsøkning på over 200 000 kroner resten av arbeidslivet, bemerker han.

- Intensjonen da avtalen ble inngått var at lønna ved gjeninnsettelsen i den gamle stillingen skulle vurderes individuelt. Intensjonen var ikke at et valgt lederverv skulle bli en lur måte å øke lønna si på for resten av livet, avslutter Nodenes.

Forsvarer lønnsøkningene

- Er det slik at valgte ledere i praksis beholder den høye lederlønna når de går tilbake til sine stillinger assisterende personaldirektør Johannes Falk Paulsen?

- Nei, her er det individuelle forskjeller, svarer Falk Paulsen og viser til at lønna i henhold til avtalen kan heves på bakgrunn av lønnsutviklingen i stillingen og individuell vurdering av den tilsattes kompetansehevning og innsats som leder.

- De tidligere dekanene professor Asbjørn Rødseth og professor Jon T. Johnsen får 213 500 kroner og 175 000 kr i lønnsøkning. Er ikke dette i overkant av hva som kan forsvares i følge avtalen?

- Nei, det synes jeg ikke. Begge har gjort en god jobb. I tillegg har John T. Johnsens lønn blitt hevet i tråd med lønnsøkningen for professorer ved Det juridiske fakultet, påpeker Falk Paulsen, og legger til at han ut over dette ikke ønsker å kommentere enkelttilfeller.